< Salmenes 119 >

1 Salige er de hvis vei er ulastelig, som vandrer i Herrens lov.
Woayra ame siwo kpɔtsɔtsɔ mele woƒe mɔwo ŋu o, ame siwo zɔna ɖe Yehowa ƒe se la nu.
2 Salige er de som tar vare på hans vidnesbyrd, som søker ham av hele sitt hjerte
Woayra ame siwo léa eƒe ɖoɖowo me ɖe asi, eye wodinɛ kple woƒe dzi blibo.
3 og ikke gjør urett, men vandrer på hans veier.
Womewɔa vɔ̃ aɖeke o; ke boŋ wozɔna le eƒe mɔwo dzi.
4 Du har gitt dine befalinger forat en skal holde dem nøie.
Èwɔ se siwo dzi wòle be woawɔ ɖo blibo la da ɖi.
5 O, at mine veier måtte bli faste, så jeg holder dine forskrifter!
O! Ɖe nye mɔwo li ke sesĩe le wò sewo dzi wɔwɔ me la, anyo ŋutɔ.
6 Da skal jeg ikke bli til skamme når jeg gir akt på alle dine bud.
Ekema ŋu makpem ne mebu wò sewo katã ŋu o.
7 Jeg vil prise dig i hjertets opriktighet når jeg lærer din rettferdighets lover å kjenne.
Makafu wò le dzi dzɔdzɔe me, ne mele wò se dzɔdzɔeawo srɔ̃m.
8 Dine forskrifter vil jeg holde; du må ikke rent forlate mig!
Mawɔ ɖe wò sededewo dzi, eya ta mègagblẽm ɖi keŋkeŋ o.
9 Hvorved skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde sig efter ditt ord.
Aleke ɖekakpui awɔ, be eƒe mɔ dzi nanɔ dzadzɛe ɣe sia ɣi? To agbenɔnɔ ɖe wò nya la nu mee.
10 Av hele mitt hjerte har jeg søkt dig; la mig ikke fare vill fra dine bud!
Madi wò kple nye dzi blibo, eya ta mègana matra tso wò sewo gbɔ o.
11 I mitt hjerte har jeg gjemt ditt ord forat jeg ikke skal synde imot dig.
Meɣla wò nya ɖe nye dzi me, be nyemawɔ nu vɔ̃ ɖe ŋuwò o.
12 Lovet være du, Herre! Lær mig dine forskrifter!
O! Yehowa, woakafu wò ɖaa; fia wò sededewom.
13 Med mine leber har jeg forkynt alle lover fra din munn.
Matsɔ nye nu axlẽ se siwo katã do tso wò nu me la afia.
14 Over dine vidnesbyrds vei har jeg gledet mig, som over all rikdom.
Melé wò ɖoɖowo me ɖe asi dzidzɔtɔe, abe ale si ame kpɔa dzidzɔ ɖe kesinɔnu gbogbowo ŋu ene.
15 På dine befalinger vil jeg grunde og tenke på dine stier.
Mede ŋugble le wò ɖoɖowo ŋu, eye melé ŋku ɖe wò mɔwo ŋu.
16 I dine forskrifter forlyster jeg mig, jeg glemmer ikke ditt ord.
Wò sededewo doa dzidzɔ nam, nyemaŋlɔ wò nya la be o.
17 Gjør vel imot din tjener, så jeg kan leve! Da vil jeg holde ditt ord.
Wɔ nyui na wò dɔla, be manɔ agbe. Mawɔ wò nya la dzi.
18 Lat op mine øine, så jeg kan skue de underfulle ting i din lov!
Ʋu nye ŋkuwo be makpɔ nukunuwo le wò se la me.
19 Jeg er en gjest på jorden; skjul ikke dine bud for mig!
Amedzroe menye le anyigba dzi, eya ta mègaɣla wò sededewo ɖem o.
20 Min sjel er knust, så jeg lenges efter dine lover til enhver tid.
Nu te nye luʋɔ ŋu, le wò sewo yometiti ɣe sia ɣi ta.
21 Du har truet de overmodige, de forbannede, som farer vill fra dine bud.
Èka mo na dadalawo, ame siwo woƒo fi de, eye wotra tso wò sewo gbɔ.
22 Ta skam og forakt bort fra mig! For jeg har tatt vare på dine vidnesbyrd.
Ɖe ŋukpe kple vlododo ɖa le ŋunye, elabena melé wò sewo me ɖe asi.
23 Fyrster har også sittet og talt sammen imot mig; din tjener grunder på dine forskrifter.
Togbɔ be dziɖulawo nɔ anyi ɖe teƒe ɖeka, eye wole ŋunye gblẽm hã la, wò dɔla ade ŋugble le wò sededewo ŋu.
24 Dine vidnesbyrd er også min lyst; de er mine rådgivere.
Wò ɖoɖowo dzɔa dzi nam; wonye nye aɖaŋuɖolawo.
25 Min sjel er nedtrykt i støvet; hold mig i live efter ditt ord!
Wotsɔm mlɔ anyigba le ke me, kpɔ nye agbe ta le wò nya la nu.
26 Jeg fortalte dig mine veier, og du svarte mig; lær mig dine forskrifter!
Mexlẽ nye mɔwo fia, eye nèɖo tom. Fia wò sededewom.
27 La mig forstå dine befalingers vei! Så vil jeg grunde på dine undergjerninger.
Na mase wò sewo ƒe nufiafia gɔme; ekema made ŋugble le wò nukunuwo ŋu.
28 Min sjel gråter av sorg; reis mig op efter ditt ord!
Nuxaxa na nye luʋɔ gbɔdzɔ; do ŋusẽm le wò nya la nu.
29 Vend løgnens vei bort fra mig, og unn mig din lov!
Ɖem le alakpamɔwo dzi, eye nàve nunye to wò se la dzi.
30 Trofasthets vei har jeg utvalgt, dine lover har jeg satt for mig.
Metia nyateƒe ƒe mɔ, eye nye dzi ku ɖe wò sewo ŋu.
31 Jeg henger ved dine vidnesbyrd; Herre, la mig ikke bli til skamme!
Meku ɖe wò sewo ŋu vevie, o Yehowa, eya ta mègana ŋu nakpem o.
32 Dine buds vei vil jeg løpe; for du frir mitt hjerte fra angst.
Mele du dzi le wò sewo ƒe mɔ dzi, elabena èna nye dzi gbɔ ɖe me.
33 Lær mig, Herre, dine forskrifters vei! Så vil jeg ta vare på den inntil enden.
O, Yehowa, fia ale si madze wò sededewo yomee lam, ekema malé wo me ɖe asi va se ɖe nuwuwu.
34 Lær mig! Så vil jeg ta vare på din lov og holde den av hele mitt hjerte.
Na gɔmesesem, ekema malé wò se la me ɖe asi, eye mawɔ edzi kple nye dzi blibo.
35 Led mig frem på dine buds sti! For i den har jeg min lyst.
Dam ɖe wò sededewo ƒe mɔ dzi, elabena afi ma mekpɔa dzidzɔ le.
36 Bøi mitt hjerte til dine vidnesbyrd og ikke til vinning!
Trɔ nye dzi ɖe wò sewo ŋu, ke menye ɖe ɖokuitɔdidi ƒe viɖe ŋu o.
37 Vend mine øine bort fra å se efter tomhet, hold mig i live på din vei!
Ɖe nye ŋku ɖa le nu maɖinuwo ŋu, eye nàɖe nye agbe le wò nya la nu.
38 Opfyll for din tjener ditt ord, som er for dem som frykter dig!
Wɔ wò ŋugbedodo la dzi na wò dɔla, ale be woavɔ̃ wò.
39 Ta bort min vanære, som jeg frykter for! For dine lover er gode.
Ɖe ŋukpe si vɔ̃m mele la ɖa, elabena wò sewo nyo.
40 Se, jeg lenges efter dine befalinger; hold mig i live ved din rettferdighet!
Mele wò sewo dim vevie ŋutɔ! Le wò dzɔdzɔenyenye ta, ɖe nye agbe.
41 La dine nådegjerninger, Herre, komme over mig, din frelse efter ditt ord!
O! Yehowa, wò lɔlɔ̃ si meʋãna o la neva gbɔnye; nenema kee nye wò xɔname hã le wò ŋugbedodo la nu,
42 Jeg vil gi den svar som håner mig; for jeg setter min lit til ditt ord.
ekema maɖo eŋu na ame si le alɔme ɖem le ŋunye, elabena meka ɖe wò nya dzi.
43 Ta ikke sannhets ord så rent bort fra min munn! For jeg bier på dine dommer.
Mègaɖe nyateƒe ƒe nya la le nye nu me o, elabena meda nye mɔkpɔkpɔ ɖe wò sewo dzi.
44 Jeg vil holde din lov stadig, evindelig og alltid.
Mawɔ ɖe wò se la dzi ɣe sia ɣi, tso mavɔ me yi ɖe mavɔ me.
45 La mig vandre i fritt rum! For jeg spør efter dine befalinger.
Mazɔ le ablɔɖe me, elabena medi wò ɖoɖowo yomemɔ.
46 Jeg vil tale om dine vidnesbyrd for konger og skal ikke bli til skamme.
Maƒo nu tso wò sewo ŋu le fiawo ŋkume, eye ŋu makpem o.
47 Jeg har min lyst i dine bud, som jeg elsker.
Wò sededewo doa dzidzɔ nam, elabena melɔ̃a wo.
48 Jeg løfter mine hender til dine bud, som jeg elsker, og jeg vil grunde på dine forskrifter.
Medo nye asiwo ɖe dzi na wò sedede siwo melɔ̃ la, eye mede ŋugble le wò sededewo ŋu.
49 Kom i hu ordet til din tjener, fordi du har gitt mig håp!
Ɖo ŋku nya si nègblɔ na wò dɔla la dzi, elabena ètsɔ mɔkpɔkpɔ de menye.
50 Det er min trøst i min elendighet at ditt ord har holdt mig i live.
Esiae nye nye akɔfafa le nye fukpekpe me, be wò ŋugbedodo ɖe nye agbe.
51 De overmodige har spottet mig såre; fra din lov er jeg ikke avveket.
Dadalawo ɖua fewu le ŋunye faa, gake nyemetrɔ le wò se la yome o.
52 Jeg kom dine dommer fra evighet i hu, Herre, og jeg blev trøstet.
O! Yehowa, meɖo ŋku wò blemasewo dzi, elabena mekpɔa akɔfafa le wo me.
53 En brennende harme har grepet mig over de ugudelige, som forlater din lov.
Ŋɔdzi lém le ame vɔ̃ɖiwo ta, ame siwo gbe nu le wò se la gbɔ.
54 Dine forskrifter er blitt mine lovsanger i min utlendighets hus.
Afi sia afi si medze la, wò sewo nyea nye ha ƒe tanya.
55 Jeg kom om natten ditt navn i hu, Herre, og jeg holdt din lov.
O! Yehowa, le zã me la, meɖoa ŋku wò ŋkɔ dzi, eye malé wò sewo me ɖe asi.
56 Dette blev mig gitt: at jeg har tatt vare på dine befalinger.
Esia nye tɔnye gome, elabena mewɔa wò ɖoɖowo dzi.
57 Herren er min del, sa jeg, idet jeg holdt dine ord.
O! Yehowa, wòe nye nye gomekpɔkpɔ, eya ta medo ŋugbe be mawɔ ɖe wò nyawo dzi.
58 Jeg bønnfalt dig av hele mitt hjerte: Vær mig nådig efter ditt ord!
Medi wò ŋkume kple nye dzi blibo, eya ta ve nunye le wò ŋugbedodo la nu.
59 Jeg eftertenkte mine veier og vendte mine føtter til dine vidnesbyrd.
Melé ŋku ɖe nye mɔwo ŋu, eye metrɔ nye afɔ ɖe wò nuɖoanyiwo ŋu.
60 Jeg hastet og ventet ikke med å holde dine bud.
Maɖe abla, nyemahe ɖe megbe o, be mawɔ ɖe wò sededewo dzi.
61 De ugudeliges strikker har omspent mig, din lov har jeg ikke glemt.
Togbɔ be ame vɔ̃ɖiwo blam kple ka hã la, nyemaŋlɔ wò sewo be o.
62 Midt om natten står jeg op for å prise dig for din rettferdighets lover.
Mefɔ le zãtitina be mada akpe na wò ɖe wò se dzɔdzɔeawo ta.
63 Jeg holder mig til alle dem som frykter dig, og som holder dine befalinger.
Menye xɔ̃ na ame siwo katã vɔ̃a wò kple ame siwo katã dze wò sewo yome.
64 Jorden er full av din miskunnhet, Herre; lær mig dine forskrifter!
O! Yehowa, anyigba dzi yɔ fũu kple wò lɔlɔ̃, eya ta fia wò sededewom.
65 Du har gjort vel imot din tjener, Herre, efter ditt ord.
O! Yehowa, wɔ nyui na wò dɔla le wò nya la nu.
66 Lær mig god skjønnsomhet og kunnskap! For jeg tror på dine bud.
Fia nunya kple afia nyui tsotsom, elabena mexɔ wò sededewo dzi se.
67 Før jeg blev ydmyket, fór jeg vill; men nu holder jeg ditt ord.
Hafi woava aka hiãm la, metra mɔ, ke azɔ la, meɖo to wò nya la.
68 Du er god og gjør godt; lær mig dine forskrifter!
Wò la, ènyo, eye nu si nèwɔ la hã nyo, eya ta fia wò sededewom.
69 De overmodige har spunnet løgn sammen imot mig; jeg holder dine befalinger av hele mitt hjerte.
Togbɔ be dadalawo tsɔ alakpa sisi ɖe ŋunye keŋ hã la, melé wò sewo me ɖe asi kple nye dzi blibo.
70 Deres hjerte er som en fettklump; jeg har min lyst i din lov.
Woƒe dzi ku atri, eye megasea naneke o, ke nye la, mekpɔa dzidzɔ ɖe wò se la ŋu.
71 Det var mig godt at jeg blev ydmyket, forat jeg kunde lære dine forskrifter.
Enyo be woka hiãm, ale be mate ŋu asrɔ̃ wò sededewo.
72 Din munns lov er mig bedre enn tusen stykker gull og sølv.
Se siwo do tso wò nu me la xɔ asi nam wu sika kple klosalo akpewo.
73 Dine hender har skapt mig og gjort mig; gi mig forstand, forat jeg må lære dine bud!
Wò asie wɔm, eye wò asimee medo tso; tsɔ gɔmesese nam, be masrɔ̃ wò sededewo.
74 De som frykter dig, skal se mig og glede sig; for jeg venter på ditt ord.
Na ame siwo vɔ̃a wò la nakpɔ dzidzɔ ne wokpɔm, elabena metsɔ nye mɔkpɔkpɔ da ɖe wò nya la dzi.
75 Jeg vet, Herre, at dine dommer er rettferdighet, og i trofasthet har du ydmyket mig.
O! Yehowa, menya be wò sewo le dzɔdzɔe, eye le wò dzɔdzɔenyenye la me, nèka hiãm.
76 La din miskunnhet være mig til trøst efter ditt ord til din tjener!
Na be wò lɔlɔ̃ si meʋãna o la nanye nye akɔfafa, le ŋugbe si nèdo na wò dɔla la ta.
77 La din miskunnhet komme over mig, forat jeg kan leve! For din lov er min lyst.
Wò dɔmenyo neɖiɖi ɖe dzinye, be manɔ agbe, elabena wò se lae nye nye dzidzɔ.
78 La de overmodige bli til skamme! For de har trykket mig ned uten årsak; jeg grunder på dine befalinger.
Na ŋu nakpe dadala, le esi wòwɔ vɔ̃ ɖe ŋunye, nye nanekemawɔmawɔe; ke nye la, made ŋugble le wò ɖoɖowo ŋu.
79 La dem vende tilbake til mig, de som frykter dig og kjenner dine vidnesbyrd!
Na ame siwo vɔ̃a wò la natrɔ ɖe ŋunye, ame siwo se wò nuɖoanyiwo gɔme.
80 La mitt hjerte være fullkomment i dine forskrifter, forat jeg ikke skal bli til skamme!
Na kpɔtsɔtsɔ manɔ nye dzi ŋuti ɖe wò sededewo ŋu o, ale be ŋu makpem o.
81 Min sjel vansmekter av lengsel efter din frelse; jeg venter på ditt ord.
Nu ti kɔ na nye luʋɔ le wò ɖeɖedidi vevie ta, gake metsɔ nye mɔkpɔkpɔ da ɖe wò nya la dzi.
82 Mine øine vansmekter av lengsel efter ditt ord idet jeg sier: Når vil du trøste mig?
Nu te nye ŋkuwo ŋu, le mɔkpɔkpɔ na wò ŋugbedodo la ta. Megblɔ be, “Ɣe ka ɣi nàfa akɔ nam?”
83 For jeg er som en skinnsekk i røk; dine forskrifter glemmer jeg ikke.
Togbɔ be mele abe waingolo le dzudzɔ me ene hã la, nyemeŋlɔ wò sededewo be o.
84 Hvor mange er vel din tjeners dager? Når vil du holde dom over mine forfølgere?
Va se ɖe ɣe ka ɣi wò dɔla alala? Ɣe ka ɣi nàhe to na yonyemetilawo?
85 De overmodige har gravd graver for mig, de som ikke skikker sig efter din lov.
Dadalawo ɖe ʋe ɖi nam, nu si tsi tsitre ɖe wò se la ŋu.
86 Alle dine bud er trofasthet; uten årsak forfølger de mig; hjelp mig!
Wò sededewo katã nye nu si dzi woaka ɖo; kpe ɖe ŋunye, elabena amewo ti yonyeme susumanɔmetɔe.
87 På lite nær har de tilintetgjort mig i landet; men jeg har ikke forlatt dine befalinger.
Esusɔ vie woɖem ɖa le anyigba dzi kloe, gake nyemeŋlɔ wò ɖoɖowo be o.
88 Hold mig i live efter din miskunnhet! Så vil jeg ta vare på din munns vidnesbyrd.
Le wò lɔlɔ̃ la ta, kpɔ nye agbe ta, eye maɖo to se siwo do tso wò nu me.
89 Til evig tid, Herre, står ditt ord fast i himmelen.
O! Yehowa, wò nya la nye nya mavɔ, eli ke goŋgoŋgoŋ ɖe dziƒo.
90 Fra slekt til slekt varer din trofasthet; du grunnfestet jorden, og den stod der.
Wò nuteƒewɔwɔ li le dzidzimewo katã; wòe ɖo anyigba gɔme anyi, eye wòli ke ɖaa.
91 Til å utføre dine dommer står de der enn idag; for alle ting er dine tjenere.
Wò sewo gali va se ɖe egbe, elabena wòe nuwo katã subɔna.
92 Dersom din lov ikke hadde vært min lyst, var jeg omkommet i min elendighet.
Nenye ɖe wò se la menye nye dzidzɔ o la, anye ne metsrɔ̃ le nye hiãkame me.
93 Til evig tid skal jeg ikke glemme dine befalinger; for ved dem har du holdt mig i live.
Nyemaŋlɔ wò ɖoɖowo be o, elabena èkpɔ nye agbe ta to wo dzi.
94 Din er jeg, frels mig! For jeg har søkt dine befalinger.
Ɖem, elabena tɔwò menye, elabena medi wò ɖoɖowo ƒe mɔ.
95 De ugudelige har bidd på mig for å ødelegge mig; jeg gir akt på dine vidnesbyrd.
Ame vɔ̃ɖiwo le lalam be woatsrɔ̃m, ke nye la, madzro wò sewo me.
96 På all fullkommenhet har jeg sett en ende, men ditt bud strekker sig såre vidt.
Mekpɔ seɖoƒe na nu de blibo ɖe sia ɖe, gake wò sededewo ya la, seɖoƒe meli na wo o.
97 Hvor jeg har din lov kjær! Hele dagen grunder jeg på den.
O, ale gbegbe mehelɔ̃ wò se lae! Medea ŋugble le eŋuti ŋkeke blibo la.
98 Dine bud gjør mig visere enn mine fiender; for til evig tid eier jeg dem.
Wò sededewo wɔm nunyalae wu nye futɔwo katã, elabena wole gbɔnye ɖaa.
99 Jeg er blitt klokere enn alle mine lærere; for jeg grunder på dine vidnesbyrd.
Gɔmesese su asinye wu nye nufialawo katã, elabena medea ŋugble le wò ɖoɖowo ŋu.
100 Jeg er forstandigere enn de gamle; for jeg har tatt vare på dine befalinger.
Gɔmesese le asinye wu dumegãwo, elabena mewɔ ɖe wò ɖoɖowo dzi.
101 Fra enhver ond sti har jeg holdt mine føtter borte forat jeg kunde holde ditt ord.
Meɖe nye afɔ ɖa le mɔ vɔ̃ ɖe sia ɖe dzi, ale be mawɔ ɖe wò nya la dzi.
102 Fra dine lover er jeg ikke avveket; for du har lært mig.
Nyemedzo le wò sewo gbɔ o, elabena wò ŋutɔe fia num.
103 Hvor dine ord er søte for min gane, mere enn honning for min munn!
Wò nyawo vivia nunye ŋutɔ, eye wovivina le nye nu me wu anyitsi nyuitɔ!
104 Av dine befalinger får jeg forstand; derfor hater jeg all løgnens sti.
Gɔmesese su asinye to wò sewo dzi, eya ta metsri mɔ gɔglɔ̃ ɖe sia ɖe.
105 Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti.
Wò nya la nye akaɖi na nye afɔ kple kekeli na nye mɔ.
106 Jeg har svoret, og jeg har holdt det, å ta vare på din rettferdighets lover.
Meka atam, eye meɖo kpe edzi be, wò se dzɔdzɔewo yome ko manɔ.
107 Jeg er såre nedbøiet; Herre, hold mig i live efter ditt ord!
Mekpe fu geɖe, eya ta o Yehowa, kpɔ nye agbe ta, le wò nya la nu.
108 La min munns frivillige offere tekkes dig, Herre, og lær mig dine lover!
O! Yehowa, xɔ kafukafu si nye nu dzra ɖo ɖi la, eye nàfia wò sewom.
109 Jeg går alltid med livet i hendene, men din lov har jeg ikke glemt.
Togbɔ be metsɔ nye agbe ɖo nye asiƒome enuenu hã la, nyemaŋlɔ wò se la be o.
110 De ugudelige har lagt snare for mig, men jeg har ikke forvillet mig fra dine befalinger.
Ame vɔ̃ɖi la tre mɔ nam, gake nyemetra tso wò nuɖoanyiwo gbɔ o.
111 Jeg har fått dine vidnesbyrd i eie evindelig; for de er mitt hjertes glede.
Wò ɖoɖowo nye nye domenyinu tegbee, elabena wonye nye dzi ƒe dzidzɔ.
112 Jeg har bøiet mitt hjerte til å gjøre efter dine forskrifter evindelig, inntil enden.
Nye dzi ku ɖe wò sededewo dzi wɔwɔ ŋu va se ɖe nuwuwu.
113 De tvesinnede hater jeg, men din lov elsker jeg.
Melé fu susuevetɔwo, gake melɔ̃ wò se la.
114 Du er mitt skjul og mitt skjold, jeg venter på ditt ord.
Wòe nye nye sitsoƒe kple nye akpoxɔnu, metsɔ nye mɔkpɔkpɔ de wò nya la me.
115 Vik fra mig, I som gjør ondt, forat jeg må holde min Guds bud!
Mite ɖa le gbɔnye, mi nu vlo wɔlawo, be mate ŋu alé nye Mawu ƒe sewo me ɖe asi!
116 Hold mig oppe efter ditt ord, forat jeg kan leve, og la mig ikke bli til skamme med mitt håp!
Lém ɖe asi le wò ŋugbedodo la nu, ekema manɔ agbe, eye mègana ŋu nakpem le nye mɔkpɔkpɔ me o.
117 Støtt mig, så jeg må bli frelst! Da vil jeg alltid skue med lyst på dine forskrifter.
Lém ɖe te, ekema makpɔ ɖeɖe, eye ɣe sia ɣi made bubu wò sededewo ŋu.
118 Du akter for intet alle dem som farer vill fra dine forskrifter; for deres svik er forgjeves.
Ègbe nu le ame siwo katã tra mɔ tso wò sededewo gbɔ la gbɔ, elabena woƒe alakpadada nye nu dzodzro.
119 Som slagg bortrydder du alle ugudelige på jorden; derfor elsker jeg dine vidnesbyrd.
Ègbe nu le ame vɔ̃ɖi siwo katã le anyigba dzi la gbɔ abe gbeɖuɖɔ ene, eya ta melɔ̃ wò nuɖoanyiwo.
120 Av redsel for dig gyser min kropp, og jeg frykter for dine dommer.
Nye lãme le ƒoƒom le vɔvɔ̃ na wò ta, eye nye mo wɔ yaa le wò sewo ta.
121 Jeg har gjort rett og rettferdighet; du vil ikke overgi mig til dem som undertrykker mig.
Mewɔ nu si dzɔ kple nu si le eteƒe, eya ta mègaɖe asi le ŋunye na ame siwo tem ɖe anyi la o.
122 Gå i borgen for din tjener, forat det kan gå ham vel! La ikke de overmodige undertrykke mig!
Kpɔ wò dɔla la ƒe dedinɔnɔ gbɔ, mègana dadalawo natem ɖe to o.
123 Mine øine vansmekter av lengsel efter din frelse og efter din rettferdighets ord.
Nu te nye ŋkuwo ŋu le wò ɖeɖedidi ta.
124 Gjør med din tjener efter din miskunnhet, og lær mig dine forskrifter!
Wɔ nu kple wò dɔla le wò lɔlɔ̃ ta, eye nàfia wò sededewom.
125 Jeg er din tjener; lær mig, så jeg kan kjenne dine vidnesbyrd!
Wò dɔlae menye, eya ta na sidzedzem, be mase wò nuɖoanyiwo gɔme.
126 Det er tid for Herren å gripe inn; de har brutt din lov.
O! Yehowa, ɣeyiɣi de na wò be nàɖe afɔ, elabena wole wò sewo tum.
127 Derfor elsker jeg dine bud mere enn gull, ja mere enn fint gull.
Elabena melɔ̃ wò sewo wu sika kple sika nyuitɔ.
128 Derfor holder jeg alle befalinger om alle ting for å være rette; jeg hater all løgnens sti.
Eye esi mebu wò ɖoɖowo katã be wole dzɔdzɔe ta la, metsri mɔ gɔglɔ̃ ɖe sia ɖe.
129 Underfulle er dine vidnesbyrd; derfor tar min sjel vare på dem.
Wò sewo nye nuku, eya ta meɖo to wo.
130 Dine ords åpenbaring oplyser, den gjør enfoldige forstandige.
Kekeli vana ne woʋu go wò nyawo, eye nugɔmesese sua ame gblɔewo gɔ̃ hã si.
131 Jeg åpnet min munn og sukket av lengsel; for jeg stundet efter dine bud.
Meke nu ɖe te hele gbɔgbɔm fuxefuxe, le wò sewo dim vevie.
132 Vend dig til mig og vær mig nådig, som rett er mot dem som elsker ditt navn!
Trɔ ɖe ŋunye, eye nàkpɔ nye nublanui abe ale si nèwɔnɛ ɖaa na ame siwo lɔ̃a wò ŋkɔ la ene.
133 Gjør mine trin faste ved ditt ord, og la ingen urett herske over mig!
Na maɖe afɔ le wò nya la nu, eye mègana nu vɔ̃ aɖeke naɖu dzinye o.
134 Forløs mig fra menneskers vold! Så vil jeg holde dine befalinger.
Ɖem tso amewo ƒe teteɖeanyi me, be mawɔ ɖe wò ɖoɖowo dzi.
135 La ditt åsyn lyse for din tjener, og lær mig dine forskrifter!
Na wò mo naklẽ na wò dɔla, eye nàfia wò sededewom.
136 Mine øine flyter bort i vannstrømmer over dem som ikke holder din lov.
Aɖatsi le sisim le nye ŋkuwo me abe tɔʋu ene, elabena womewɔ wò sewo dzi o.
137 Du er rettferdig, Herre, og dine dommer er rettvise.
O! Yehowa, wò la, dzɔdzɔetɔe nènye, eye wò sewo hã le dzɔdzɔe.
138 Du har fastsatt dine vidnesbyrd i rettferdighet og stor trofasthet.
Nu siwo nèɖo anyi hã la le dzɔdzɔe, woaka ɖe wo dzi ɖikeke manɔmee.
139 Min nidkjærhet har fortært mig, fordi mine motstandere har glemt dine ord.
Dzo si metsɔ ɖe ŋuwò la na megbɔdzɔ, elabena nye futɔwo gbe nu le wò nyawo gbɔ.
140 Ditt ord er vel renset, og din tjener elsker det.
Wodo wò ŋugbedodowo katã kpɔ nyuie, eye wò dɔla lɔ̃ wo ŋutɔ.
141 Jeg er liten og foraktet; jeg har ikke glemt dine befalinger.
Togbɔ be wodo vlom, eye nyemele ɖeke me o hã la, nyemeŋlɔ wò ɖoɖowo be o.
142 Din rettferdighet er en evig rettferdighet, og din lov er sannhet.
Wò dzɔdzɔenyenye li tso mavɔ me yi ɖe mavɔ me, eye wò se la hã nye nyateƒe.
143 Nød og trengsel fant mig; dine bud er min lyst.
Fukpekpe kple xaxa va dzinye, gake wò sededewo doa dzidzɔ nam.
144 Dine vidnesbyrd er rettferdige til evig tid; lær mig, forat jeg kan leve!
Wò nuɖoanyiwo le dzɔdzɔe ɖaa, eya ta na gɔmesesem, be manɔ agbe.
145 Jeg roper av hele mitt hjerte; svar mig, Herre! Jeg vil ta vare på dine forskrifter.
O! Yehowa, mele yɔwòm kple nye dzi blibo, eya ta tɔ nam, eye mawɔ wò sededewo dzi.
146 Jeg roper til dig, frels mig! Så vil jeg holde dine vidnesbyrd.
Wòe meyɔ, xɔ nam, eye malé wò ɖoɖoawo me ɖe asi.
147 Jeg var årle oppe i morgenlysningen og ropte om hjelp; jeg ventet på dine ord.
Mefɔ hafi ŋu ke, eye medo ɣli be woaxɔ nam, ke metsɔ nye mɔkpɔkpɔ da ɖe wò nya la dzi.
148 Mine øine var oppe før nattevaktene, forat jeg kunde grunde på ditt ord.
Nye ŋkuwo le te le zã blibo la katã me, be made ŋugble le wò ŋugbedodowo ŋu.
149 Hør min røst efter din miskunnhet! Herre, hold mig i live efter dine lover!
Se nye gbe, le wò lɔlɔ̃ la ta, O! Yehowa, ɖe nye agbe, le wò sewo ƒe ɖoɖo nu.
150 De er kommet nær som jager efter ugjerning; fra din lov er de kommet langt bort.
Ame siwo le nu vɔ̃ɖiwo ɖom la gogo, gake wodidi tso wò se la gbɔ.
151 Du er nær, Herre, og alle dine bud er sannhet.
O! Yehowa, ètsɔ ɖe gbɔnye ɖe! Wò sededewo katã hã nye nyateƒe.
152 For lenge siden vet jeg av dine vidnesbyrd at du har grunnet dem for evig tid.
Mesrɔ̃ nu tso wò se la me gbe aɖe gbe ke, be èɖo wo gɔme anyi be woanɔ anyi tso mavɔ me yi ɖe mavɔ me.
153 Se min elendighet og utfri mig! For jeg har ikke glemt din lov.
Kpɔ nye hiãtuame ɖa, eye nàɖem, elabena nyemeŋlɔ wò se la be o.
154 Før min sak og forløs mig, hold mig i live efter ditt ord!
Ʋli tanye, eye nàɖem, kpɔ nye agbe ta le wò ŋugbedodo la nu.
155 Frelse er langt borte fra de ugudelige; for de søker ikke dine forskrifter.
Ɖeɖe le adzɔge na ame vɔ̃ɖiwo, elabena womedia wò sededewo ƒe mɔ o.
156 Din miskunnhet er stor, Herre; hold mig i live efter dine dommer!
O! Yehowa, wò nublanuikpɔkpɔ sɔ gbɔ, eya ta kpɔ nye agbe ta le wò sewo nu.
157 Mange er mine forfølgere og mine motstandere; jeg er ikke avveket fra dine vidnesbyrd.
Futɔ siwo ti yonyeme la sɔ gbɔ ŋutɔ, gake nyemetrɔ le wò ɖoɖowo yome o.
158 Jeg så de troløse og vemmedes, dem som ikke holdt ditt ord.
Menyɔ ŋu xɔsemanɔsitɔwo, elabena womewɔa wò nya la dzi o.
159 Se at jeg har elsket dine befalinger! Herre, hold mig i live efter din miskunnhet!
Kpɔ ale si melɔ̃ wò sewoe ɖa; eya ta o Yehowa, kpɔ nye agbe ta le wò lɔlɔ̃ la ta.
160 Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferdighets lov fast.
Wò nyawo katã nye nyateƒe, eye wò dzɔdzɔenyenye ƒe sewo katã nye se mavɔwo.
161 Fyrster forfulgte mig uten årsak, men mitt hjerte fryktet for dine ord.
Dziɖulawo tia nye agbe yome susumanɔŋutɔe, gake nye dzi dzo nyanyanya le wò nya la ta.
162 Jeg gleder mig over ditt ord som en som finner meget bytte.
Mekpɔ dzidzɔ le wò ŋugbedodo la me abe ame si ke ɖe afunyinu gbogbo aɖe ŋu ene.
163 Løgn har jeg hatet og avskydd, din lov har jeg elsket.
Metsri, eye menyɔ ŋu alakpa, ke melɔ̃ wò se la.
164 Syv ganger om dagen har jeg prist dig for din rettferdighets lover.
Mekafua wò zi adre le ŋkeke me, le wò se dzɔdzɔeawo ta.
165 Megen fred har de som elsker din lov, og det er ikke noget anstøt for dem.
Ame siwo lɔ̃a wò se la, kpɔa ŋutifafa gã aɖe, eye naneke mawɔ wo woakli nu o.
166 Jeg har ventet på din frelse, Herre, og jeg har holdt dine bud.
O! Yehowa, mele wò xɔxɔ lalam, eye manɔ wò sededewo yome.
167 Min sjel har holdt dine vidnesbyrd, og jeg elsket dem såre.
Mawɔ ɖe wò nuɖoanyiwo dzi, elabena melɔ̃ wo ŋutɔ.
168 Jeg har holdt dine befalinger og dine vidnesbyrd; for alle mine veier er for ditt åsyn.
Mawɔ ɖe wò sewo kple ɖoɖowo dzi, elabena nye mɔwo katã le nyanya na wò.
169 La mitt klagerop komme nær for ditt åsyn, Herre! Lær mig efter ditt ord!
O! Yehowa, nye ɣlidodo nede gbɔwò, tsɔ gɔmesese nam le wò nya la nu.
170 La min inderlige bønn komme for ditt åsyn! Frels mig efter ditt ord!
Nye gbedodoɖawo nede gbɔwò; ɖem le wò ŋugbedodo la ta.
171 Mine leber skal flyte over av lovsang; for du lærer mig dine forskrifter.
Nye nuyiwo negbã go kple kafukafu, elabena èfia wò sededewom.
172 Min tunge skal synge om ditt ord; for alle dine bud er rettferdighet.
Nye aɖe adzi ha le wò nya la ŋu, elabena wò sededewo katã le dzɔdzɔe.
173 La din hånd være mig til hjelp! For jeg har utvalgt dine befalinger.
Wò asi nenɔ klalo akpe ɖe ŋunye, elabena metia wò sewo.
174 Jeg lenges efter din frelse, Herre, og din lov er min lyst.
O! Yehowa, wò xɔname le dzroyem vevie ŋutɔ, elabena wò se lae nye nye dzidzɔ.
175 La min sjel leve og love dig, og la dine dommer hjelpe mig!
Na manɔ agbe, ne makafu wò, eye na wò sewo nalém ɖe te.
176 Jeg har faret vill; opsøk din tjener som et tapt får! for jeg har ikke glemt dine bud.
Metra mɔ abe alẽ bubu ene. Di wò dɔla la, elabena nyemeŋlɔ wò sededewo be o.

< Salmenes 119 >