Salmenes 118
1 Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig!
Pǝrwǝrdigarƣa tǝxǝkkür eytinglar, qünki U meⱨribandur; Uning meⱨir-muⱨǝbbiti mǝnggüdur!
2 Israel sie: Hans miskunnhet varer evindelig!
Israil: «Uning meⱨir-muⱨǝbbiti mǝnggüdur» — desun!
3 Arons hus sie: Hans miskunnhet varer evindelig!
Ⱨarun jǝmǝti: «Uning meⱨir-muⱨǝbbiti mǝnggüdur» — desun!
4 De som frykter Herren, sie: Hans miskunnhet varer evindelig!
Pǝrwǝrdigardin ⱪorⱪidiƣanlar: «Uning meⱨir-muⱨǝbbiti mǝnggüdur» — desun!
5 Ut av trengselen kalte jeg på Herren; Herren svarte mig og førte mig ut i fritt rum.
Ⱪistaⱪta ⱪelip Yaⱨƣa nida ⱪildim; Yaⱨ jawab berip, meni kǝngri-azadiliktǝ turƣuzdi.
6 Herren er med mig, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske gjøre mig?
Pǝrwǝrdigar mǝn tǝrǝptidur, mǝn ⱪorⱪmaymǝn; Insan meni nemǝ ⱪilalisun?
7 Herren er med mig, den som hjelper mig, og jeg skal se med lyst på dem som hater mig.
Pǝrwǝrdigar manga yardǝm ⱪilƣuqilar arisida bolup, mening tǝripimdidur; Ɵqmǝnlirimning mǝƣlubiyitini kɵrimǝn.
8 Det er bedre å sette sin lit til Herren enn å stole på mennesker.
Pǝrwǝrdigarni baxpanaⱨim ⱪilix, Insanƣa tayinixtin ǝwzǝldur;
9 Det er bedre å ta sin tilflukt til Herren enn å stole på fyrster.
Pǝrwǝrdigarni baxpanaⱨim ⱪilix, Əmirlǝrgǝ tayinixtin ǝwzǝldur.
10 Alle hedninger omringer mig; i Herrens navn skal jeg hugge dem ned.
Barliⱪ ǝllǝr meni ⱪorxiwaldi; Biraⱪ Pǝrwǝrdigarning nami bilǝn ularni ⱨalak ⱪilimǝn;
11 De omgir mig, ja, de omringer mig; i Herrens navn skal jeg hugge dem ned.
Ular meni ⱪorxiwaldi; bǝrⱨǝⱪ, ⱪorxiwaldi; Biraⱪ Pǝrwǝrdigarning nami bilǝn mǝn ularni ⱨalak ⱪilimǝn;
12 De omgir mig som bier, de slukner som ild i tornebusker; i Herrens navn skal jeg hugge dem ned.
Ular ⱨǝrilǝrdǝk meni ⱪorxiwaldi; Ular yeⱪilƣan yantaⱪ otidǝk tezla ɵqürülidu; Qünki Pǝrwǝrdigarning nami bilǝn mǝn ularni ⱨalak ⱪilimǝn.
13 Hårdt støtte du mig forat jeg skulde falle; men Herren hjalp mig.
Sǝn [düxmǝn] meni zǝrb bilǝn ittǝrding, Yiⱪilƣili tas ⱪaldim; Biraⱪ Pǝrwǝrdigar manga yardǝmdǝ boldi.
14 Herren er min styrke og lovsang, og han blev mig til frelse.
Küqüm wǝ nahxam bolsa Yaⱨdur; U mening nijatliⱪim boldi!
15 Det høres fryderop om frelse i de rettferdiges telt; Herrens høire hånd gjør storverk.
Ⱨǝⱪⱪaniylarning qedirlirida xadliⱪ wǝ nijatliⱪning tǝntǝniliri yangritilmaⱪta; Pǝrwǝrdigarning ong ⱪoli zǝpǝr ⱪuqmaⱪta!
16 Herrens høire hånd ophøier, Herrens høire hånd gjør storverk.
Pǝrwǝrdigarning ong ⱪoli egiz kɵtürülgǝn! Pǝrwǝrdigarning ong ⱪoli zǝpǝr ⱪuqmaⱪta!
17 Jeg skal ikke dø, men leve og fortelle Herrens gjerninger.
Mǝn ɵlmǝymǝn, bǝlki yaxaymǝn, Yaⱨning ⱪilƣanlirini jakarlaymǝn.
18 Hårdt tuktet Herren mig, men til døden overgav han mig ikke.
Pǝrwǝrdigar manga ⱪattiⱪ tǝrbiyǝ bǝrgǝn bolsimu, Biraⱪ U meni ɵlümgǝ tapxurmidi.
19 Lukk op rettferdighets porter for mig! Jeg vil gå inn gjennem dem, jeg vil prise Herren.
Ⱨǝⱪⱪaniyǝt dǝrwazilirini manga eqip beringlar; Mǝn kirimǝn, Yaⱨni mǝdⱨiyilǝymǝn.
20 Dette er Herrens port; de rettferdige skal gå inn gjennem den.
Bu Pǝrwǝrdigarning dǝrwazisidur; Ⱨǝⱪⱪaniylar buningdin kiridu!
21 Jeg vil prise dig fordi du svarte mig og blev mig til frelse.
Mǝn sanga tǝxǝkkür eytimǝn; Qünki Sǝn manga jawab ⱪayturdung, Ⱨǝm mening nijatliⱪim boldung.
22 Den sten som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnesten.
Tamqilar taxliwǝtkǝn tax bolsa, Burjǝk texi bolup tiklǝndi.
23 Av Herren er dette gjort, det er underfullt i våre øine.
Bu ix Pǝrwǝrdigardindur, Bu kɵzimiz aldida karamǝt boldi.
24 Dette er dagen som Herren har gjort; la oss fryde oss og glede oss på den!
Bu Pǝrwǝrdigar yaratⱪan kündur; Biz uningda xadlinip hursǝn bolimiz.
25 Å Herre, frels dog! Å Herre, la det dog lykkes!
Ⱪutⱪuzƣaysǝn, i Pǝrwǝrdigar, Sǝndin ɵtünimǝn; Sǝndin ɵtünimǝn, bizni yaxnatⱪaysǝn!
26 Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Vi velsigner eder fra Herrens hus.
Pǝrwǝrdigarning namida Kǝlgüqigǝ mubarǝk bolsun! Biz Pǝrwǝrdigarning ɵyidǝ turup sanga «Mubarǝk!» dǝp towliduⱪ.
27 Herren er Gud, og han lot det bli lyst for oss. Bind høitidsofferet med rep like inn til alterets horn!
Pǝrwǝrdigar Tǝngridur; U üstimizgǝ nur bǝrgǝn; Ⱨeytliⱪ ⱪurbanliⱪni tanilar bilǝn baƣlanglar, — Ⱪurbangaⱨning münggüzlirigǝ ilip baƣlanglar.
28 Du er min Gud, og jeg vil love dig, min Gud, jeg vil ophøie dig.
Sǝn mening Ilaⱨimdursǝn, Mǝn Sanga tǝxǝkkür eytimǝn; Mening Hudayim, mǝn Seni uluƣlaymǝn.
29 Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
Pǝrwǝrdigarƣa tǝxǝkkür eytinglar; Qünki U meⱨribandur; Uning meⱨir-muⱨǝbbiti mǝnggüdur!
