Salmenes 116
1 Jeg elsker Herren, for han hører min røst, mine inderlige bønner.
Men Perwerdigarni söyimen, Chünki U méning awazimni, yélinishlirimni anglighan.
2 For han har bøiet sitt øre til mig, og alle mine dager vil jeg påkalle ham.
Chünki U quliqini manga saldi, Shunga men barliq künlirimde Uninggha iltija qilip chaqirimen.
3 Dødens rep hadde omspent mig, og dødsrikets angster hadde funnet mig; nød og sorg fant jeg. (Sheol h7585)
Ölüm asaretliri méni chirmiwaldi; Tehtisaraning derdliri méni tutuwaldi; Men péshkellikke yoluqtum, elem tarttim; (Sheol h7585)
4 Men jeg påkalte Herrens navn: Akk Herre, frels min sjel!
Shuning bilen men Perwerdigarning namigha toxtimay nida qildim: — «Sendin ötünimen, i Perwerdigar, Jénimni qutuldurghaysen!
5 Herren er nådig og rettferdig, og vår Gud er barmhjertig.
Shepqetliktur Perwerdigar, heqqaniydur; Xudayimiz rehimdildur.
6 Herren verner de enfoldige; jeg var elendig, og han frelste mig.
Perwerdigar nadanni saqlaydu; Men xarab ehwalgha chüshürüldum, U méni qutquzdi.
7 Kom igjen, min sjel, til din ro! For Herren har gjort vel imot dig.
Hey jénim, qaytidin xatirjem bol; Chünki Perwerdigar séxiylik, méhribanliq körsetti;
8 For du fridde min sjel fra døden, mitt øie fra gråt, min fot fra fall.
Chünki Sen jénimni ölümdin, közlirimni yashlardin, Ayaghlirimni putlishishtin qutquzghansen.
9 Jeg skal vandre for Herrens åsyn i de levendes land.
Men Perwerdigar aldida tiriklerning zéminida mangimen;
10 Jeg trodde, for jeg talte; jeg var såre plaget.
Ishen’ginim üchün mundaq söz qilghanmen: — «Men qattiq xar qilin’ghanmen».
11 Jeg sa i min angst: Hvert menneske er en løgner.
Jiddiyleshkinimdin: — «ademlerning hemmisi yalghanchi!» — Dégenmen.
12 Hvormed skal jeg gjengjelde Herren alle hans velgjerninger imot mig?
Manga körsetken barliq yaxshiliqlirini men néme bilen Perwerdigargha qayturimen?
13 Jeg vil løfte frelsens beger og påkalle Herrens navn.
— Nijatliq qedehini qolumgha alimen, We Perwerdigarning namini chaqirip iltija qilimen;
14 Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øine.
Men qilghan qesemlirimni Perwerdigar aldida ada qilimen; Berheq, Uning barliq xelqi aldida ularni ada qilimen.
15 Kostelig i Herrens øine er hans frommes død.
Perwerdigarning neziride, Öz mömin bendilirining ölümi qimmetlik ishtur!
16 Akk Herre! Jeg er jo din tjener, jeg er din tjener, din tjenerinnes sønn; du har løst mine bånd.
Ah Perwerdigar, men berheq Séning qulungdurmen; Men Séning qulungdurmen, dédikingning oghli ikenmen; Sen méning asaretlirimni yeshkensen;
17 Dig vil jeg ofre takkoffer, og Herrens navn vil jeg påkalle.
Men Sanga teshekkür qurbanliqlirini sunimen, Perwerdigarning namini chaqirip iltija qilimen;
18 Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øine,
Men qilghan qesemlirimni Perwerdigar aldida ada qilimen; Berheq, Uning barliq xelqi aldida ularni ada qilimen;
19 i forgårdene til Herrens hus, midt i dig, Jerusalem. Halleluja!
Perwerdigarning öyining hoylilirida, Séning otturungda turup, i Yérusalém, [Qesemlirimni ada qilimen]! Hemdusana!
