< Salmenes 116 >

1 Jeg elsker Herren, for han hører min røst, mine inderlige bønner.
یەزدانم خۆشدەوێت، چونکە گوێ لە دەنگ و لە پاڕانەوەم دەگرێت،
2 For han har bøiet sitt øre til mig, og alle mine dager vil jeg påkalle ham.
چونکە گوێی خۆی بۆم شل کرد، هەتا ماوم هەر لێی دەپاڕێمەوە.
3 Dødens rep hadde omspent mig, og dødsrikets angster hadde funnet mig; nød og sorg fant jeg. (Sheol h7585)
تۆڕی مەرگ دەوری دام، ناخۆشی جیهانی مردووان کەوتە سەرم، دەرد و تەنگانەم چێژت. (Sheol h7585)
4 Men jeg påkalte Herrens navn: Akk Herre, frels min sjel!
بە ناوی یەزدانەوە دەپاڕێمەوە: «ئەی یەزدان، تکات لێ دەکەم، گیانم دەرباز بکە!»
5 Herren er nådig og rettferdig, og vår Gud er barmhjertig.
یەزدان میهرەبان و ڕاستودروستە، خودامان بە بەزەییە.
6 Herren verner de enfoldige; jeg var elendig, og han frelste mig.
یەزدان چاودێری خەڵکی ساکار دەکات، کاتێک زەلیل بووم، ئەو ڕزگاری کردم.
7 Kom igjen, min sjel, til din ro! For Herren har gjort vel imot dig.
ئەی گیانی من، بگەڕێوە بۆ ئارامی خۆت، چونکە یەزدان چاکەی بەسەرتدا باراند.
8 For du fridde min sjel fra døden, mitt øie fra gråt, min fot fra fall.
تۆ گیانی منت لە مردن ڕزگار کرد، چاوەکانم لە فرمێسک، پێیەکانم لە خزان،
9 Jeg skal vandre for Herrens åsyn i de levendes land.
تاکو دۆستایەتی یەزدان بکەم لە خاکی زیندووان.
10 Jeg trodde, for jeg talte; jeg var såre plaget.
باوەڕم هەبوو، بۆیە گوتم: «من زۆر دەردەدارم!»
11 Jeg sa i min angst: Hvert menneske er en løgner.
من لە کاتی تۆقینەکەمدا گوتم: «مرۆڤ هەموو درۆزنن!»
12 Hvormed skal jeg gjengjelde Herren alle hans velgjerninger imot mig?
چی بدەمەوە یەزدان، بەرامبەر هەموو چاکەکانی بۆ من.
13 Jeg vil løfte frelsens beger og påkalle Herrens navn.
جامی ڕزگاری بەرز دەکەمەوە و بە ناوی یەزدانەوە دەپاڕێمەوە.
14 Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øine.
نەزرەکانم بۆ یەزدان بەجێدەهێنم، بەرامبەر بە هەموو گەلەکەی.
15 Kostelig i Herrens øine er hans frommes død.
یەزدان مردنی خۆشەویستانی لەلا سەنگینە.
16 Akk Herre! Jeg er jo din tjener, jeg er din tjener, din tjenerinnes sønn; du har løst mine bånd.
ئەی یەزدان، من بە ڕاستی خزمەتکاری تۆم، من خزمەتکاری تۆم، کوڕی کەنیزەکەت، تۆ کۆتەکانی منت کردەوە.
17 Dig vil jeg ofre takkoffer, og Herrens navn vil jeg påkalle.
قوربانی سوپاسگوزاری بۆ تۆ سەردەبڕم، بە ناوی یەزدانەوە دەپاڕێمەوە.
18 Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øine,
نەزرەکانم بۆ یەزدان بەجێدەهێنم، بەرامبەر بە هەموو گەلەکەی،
19 i forgårdene til Herrens hus, midt i dig, Jerusalem. Halleluja!
لە حەوشەی ماڵی یەزداندا، لە ناوەندی تۆدا، ئەی ئۆرشەلیم. هەلیلویا!

< Salmenes 116 >