< Salmenes 115 >
1 Ikke oss, Herre, ikke oss, men ditt navn gi du ære for din miskunnhets, for din trofasthets skyld!
Не нам, Господи, не нам, але імені Твоєму дай славу за милість і вірність Твою.
2 Hvorfor skal hedningene si: Hvor er nu deres Gud?
Чому б народи говорили: «Де ж це Бог їхній?»
3 Vår Gud er jo i himmelen; han gjør alt det han vil.
А Бог наш на небесах, Він чинить усе, що Йому до вподоби.
4 Deres avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender.
Ідоли їхні – срібло й золото, витвір рук людських.
5 De har munn, men taler ikke; de har øine, men ser ikke;
У них є вуста, але вони не говорять; у них є очі, але вони не бачать;
6 de har ører, men hører ikke; de har nese, men lukter ikke.
у них є вуха, але не чують; вони мають ніздрі, але не відчувають запаху;
7 Deres hender føler ikke, deres føtter går ikke; de gir ingen lyd med sin strupe.
у них є руки, але не відчувають дотику; вони мають ноги, але не ходять; не видають звуків своєю гортанню.
8 Som de selv er, blir de som gjør dem, hver den som setter sin lit til dem.
Подібними до них нехай стануть ті, хто їх робить, усі, хто на них надію покладає!
9 Israel, sett din lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
Ізраїлю, покладай надію на Господа – Він для них допомога й щит!
10 Arons hus, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
Доме Ааронів, покладай надію на Господа – Він для них допомога й щит!
11 I som frykter Herren, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
Ті, хто Господа боїться, покладайте надію на Господа – Він для них допомога й щит!
12 Herren kom oss i hu; han skal velsigne, han skal velsigne Israels hus, han skal velsigne Arons hus,
Господь пам’ятає нас і благословить: благословить дім Ізраїлів, благословить дім Ааронів,
13 han skal velsigne dem som frykter Herren, de små med de store.
благословить тих, хто боїться Господа, малих і великих.
14 Herren la eder vokse i tall, eder og eders barn!
Нехай Господь примножить вам [добро], вам і нащадкам вашим!
15 Velsignet være I av Herren, himmelens og jordens skaper!
Благословенні ви у Господа, Творця неба і землі.
16 Himmelen er Herrens himmel, men jorden har han gitt menneskenes barn.
Небеса – Господеві належить небо, а землю Він дав синам людським.
17 De døde lover ikke Herren, ingen av dem som farer ned i dødsrikets stillhet;
Не мертві хвалитимуть Господа і не всі, хто сходить у [країну] мовчання,
18 men vi skal love Herren fra nu av og inntil evig tid. Halleluja!
але ми благословлятимемо Господа віднині й повіки. Алілуя!