Salmenes 115
1 Ikke oss, Herre, ikke oss, men ditt navn gi du ære for din miskunnhets, for din trofasthets skyld!
Aua ki a matou, e Ihowa, aua ki a matou, engari me hoatu te kororia ki tou ingoa: whakaaroa tou aroha, tou pono.
2 Hvorfor skal hedningene si: Hvor er nu deres Gud?
Kia mea koia nga tauiwi: Kei hea ianei to ratou Atua?
3 Vår Gud er jo i himmelen; han gjør alt det han vil.
Kei te rangi ia to matou Atua; kua meatia e ia nga mea katoa i pai ai ia.
4 Deres avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender.
He hiriwa a ratou whakapakoko, he koura, he mahi na te ringa tangata.
5 De har munn, men taler ikke; de har øine, men ser ikke;
He mangai o ratou, a kahore e korero: he kanohi o ratou, a kahore e kite:
6 de har ører, men hører ikke; de har nese, men lukter ikke.
He taringa o ratou, a kahore e rongo: he ihu o ratou, a kahore e hongi:
7 Deres hender føler ikke, deres føtter går ikke; de gir ingen lyd med sin strupe.
He ringa o ratou, a kahore e whawha: he waewae o ratou, a kahore e haere: kahore hoki o ratou korokoro e korero.
8 Som de selv er, blir de som gjør dem, hver den som setter sin lit til dem.
Ka rite ki a ratou o ratou kaihanga; ae ra, te hunga katoa ano e whakawhirinaki ana ki a ratou.
9 Israel, sett din lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
E Iharaira, whakawhirinaki ki a Ihowa: ko ia to ratou awhina, to ratou whakangungu rakau.
10 Arons hus, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
E te whare o Arona, whakawhirinaki ki a Ihowa: ko ia to ratou awhina, to ratou whakangungu rakau.
11 I som frykter Herren, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
E te hunga e wehi ana i a Ihowa, whakawhirinaki ki a Ihowa: ko ia to ratou awhina, to ratou whakangungu rakau.
12 Herren kom oss i hu; han skal velsigne, han skal velsigne Israels hus, han skal velsigne Arons hus,
Kua mahara a Ihowa ki a tatou, mana tatou e manaaki: mana e manaaki te whare o Iharaira, mana e manaaki te whare o Arona.
13 han skal velsigne dem som frykter Herren, de små med de store.
Ka manaakitia e ia te hunga e wehi ana ki a Ihowa, te iti, te rahi.
14 Herren la eder vokse i tall, eder og eders barn!
Ka tapiritia ano e Ihowa ki a koutou, ki a koutou tahi ko a koutou tamariki.
15 Velsignet være I av Herren, himmelens og jordens skaper!
He manaakitanga koutou na Ihowa, na te kaihanga o te rangi, o te whenua.
16 Himmelen er Herrens himmel, men jorden har han gitt menneskenes barn.
Ko nga rangi, he rangi no Ihowa; ko te whenua ia, he mea homai nana ki nga tama a te tangata.
17 De døde lover ikke Herren, ingen av dem som farer ned i dødsrikets stillhet;
E kore nga tupapaku e whakamoemiti ki a Ihowa: me te hunga katoa ano e heke ana ki te wahangutanga.
18 men vi skal love Herren fra nu av og inntil evig tid. Halleluja!
Ko matou ia ka whakapai ki a Ihowa aianei a ake ake. Whakamoemititia a Ihowa.
