< Salmenes 115 >

1 Ikke oss, Herre, ikke oss, men ditt navn gi du ære for din miskunnhets, for din trofasthets skyld!
Ba gare mu ba, ya Ubangiji, ba gare mu ba amma ga sunanka yă sami ɗaukaka, saboda ƙaunarka da amincinka.
2 Hvorfor skal hedningene si: Hvor er nu deres Gud?
Me ya sa al’ummai suke cewa, “Ina Allahnsu?”
3 Vår Gud er jo i himmelen; han gjør alt det han vil.
Allahnmu yana a sama; yana yin duk abin da ya ga dama.
4 Deres avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender.
Amma gumakansu azurfa da zinariya ne, da hannuwan mutane suka yi.
5 De har munn, men taler ikke; de har øine, men ser ikke;
Suna da bakuna, amma ba sa magana, idanu, amma ba sa gani;
6 de har ører, men hører ikke; de har nese, men lukter ikke.
suna da kunnuwa, amma ba sa ji, hanci, amma ba sa jin ƙanshi
7 Deres hender føler ikke, deres føtter går ikke; de gir ingen lyd med sin strupe.
suna da hannuwa, amma ba sa iya taɓa kome, ƙafafu, amma ba sa iya tafiya; ba sa iya ce wani abu da maƙogwaronsu.
8 Som de selv er, blir de som gjør dem, hver den som setter sin lit til dem.
Masu yinsu za su zama kamar su, haka kuma zai kasance da duk wanda ya dogara da su.
9 Israel, sett din lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
Ya gidan Isra’ila, ku dogara ga Ubangiji, shi ne mai taimakonsu da garkuwarsu.
10 Arons hus, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
Ya gidan Haruna, ku dogara ga Ubangiji, shi ne mai taimakonsu da garkuwarsu.
11 I som frykter Herren, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
Ku da kuke tsoronsa, ku dogara ga Ubangiji, shi ne mai taimakonsu da garkuwarsu.
12 Herren kom oss i hu; han skal velsigne, han skal velsigne Israels hus, han skal velsigne Arons hus,
Ubangiji yakan tuna da mu zai kuma albarkace mu. Zai albarkace gidan Isra’ila, zai albarkace gidan Haruna,
13 han skal velsigne dem som frykter Herren, de små med de store.
zai albarkace waɗanda suke tsoron Ubangiji, manya da ƙanana duka.
14 Herren la eder vokse i tall, eder og eders barn!
Bari Ubangiji yă sa ku ƙaru, da ku da’ya’yanku.
15 Velsignet være I av Herren, himmelens og jordens skaper!
Bari Ubangiji yă albarkace ku, shi Mahalicci sama da ƙasa.
16 Himmelen er Herrens himmel, men jorden har han gitt menneskenes barn.
Saman sammai na Ubangiji ne, amma ya ba da duniya ga mutum.
17 De døde lover ikke Herren, ingen av dem som farer ned i dødsrikets stillhet;
Ba matattu ba ne masu yabon Ubangiji, waɗanda suke gangara zuwa wurin da ake shiru;
18 men vi skal love Herren fra nu av og inntil evig tid. Halleluja!
mu ne masu ɗaukaka Ubangiji, yanzu da har abada kuma. Yabi Ubangiji.

< Salmenes 115 >