Salmenes 11

1 Til sangmesteren; av David. Til Herren tar jeg min tilflukt; hvorledes kan I da si til min sjel: Fly til eders fjell som en fugl?

In finem, Psalmus David. In Domino confido: quomodo dicitis animæ meæ: Transmigra in montem sicut passer?

2 For se, de ugudelige spenner buen, de legger sin pil på strengen for å skyte i mørket på de opriktige av hjertet.

Quoniam ecce peccatores intenderunt arcum, paraverunt sagittas suas in pharetra, ut sagittent in obscuro rectos corde.

3 Når grunnvollene nedbrytes, hvad makter da den rettferdige?

Quoniam quæ perfecisti, destruxerunt: iustus autem quid fecit?

4 Herren er i sitt hellige tempel, Herrens trone er i himmelen, hans øine skuer, hans blikk prøver menneskenes barn.

Dominus in templo sancto suo, Dominus in cælo sedes eius: Oculi eius in pauperem respiciunt: palpebræ eius interrogant filios hominum.

5 Herren prøver den rettferdige; men den ugudelige og den som elsker vold, hater hans sjel.

Dominus interrogat iustum et impium: qui autem diligit iniquitatem, odit animam suam.

6 Han lar snarer regne ned over de ugudelige; ild og svovel og glødende vind er deres begers del.

Pluet super peccatores laqueos: ignis, et sulphur, et spiritus procellarum pars calicis eorum.

7 For Herren er rettferdig, elsker rettferdighet; på den opriktige ser hans åsyn.

Quoniam iustus Dominus et iustitias dilexit: æquitatem vidit vultus eius.