Salmenes 11

1 Til sangmesteren; av David. Til Herren tar jeg min tilflukt; hvorledes kan I da si til min sjel: Fly til eders fjell som en fugl?

Unto the end. A Psalm of David. I trust in the Lord. How can you say to my soul, “Sojourn to the mountain, like a sparrow.”

2 For se, de ugudelige spenner buen, de legger sin pil på strengen for å skyte i mørket på de opriktige av hjertet.

For behold, the sinners have bent their bow. They have prepared their arrows in the quiver, so as to shoot arrows in the dark at the upright of heart.

3 Når grunnvollene nedbrytes, hvad makter da den rettferdige?

For they have destroyed the things that you have completed. But what has the just one done?

4 Herren er i sitt hellige tempel, Herrens trone er i himmelen, hans øine skuer, hans blikk prøver menneskenes barn.

The Lord is in his holy temple. The Lord’s throne is in heaven. His eyes look upon the poor. His eyelids question the sons of men.

5 Herren prøver den rettferdige; men den ugudelige og den som elsker vold, hater hans sjel.

The Lord questions the just and the impious. Yet he who loves iniquity, hates his own soul.

6 Han lar snarer regne ned over de ugudelige; ild og svovel og glødende vind er deres begers del.

He will rain down snares upon sinners. Fire and brimstone and windstorms will be the portion of their cup.

7 For Herren er rettferdig, elsker rettferdighet; på den opriktige ser hans åsyn.

For the Lord is just, and he has chosen justice. His countenance has beheld equity.