Salmenes 109
1 Til sangmesteren; av David; en salme. Min lovsangs Gud, ti ikke!
Neghmichilerning béshigha tapshurulup oqulsun dep, Dawut yazghan küy: — I medhiyemning Igisi Xudayim, jim turma!
2 For ugudelighets munn og falskhets munn har de oplatt imot mig, de har talt med mig med løgnens tunge.
Mana rezillerning aghzi, mekkarlarning aghzi köz aldimda yoghan échildi; Ular yalghanchi til bilen manga qarshi sözlidi.
3 Og med hatets ord har de omgitt mig og stridt imot mig uten årsak.
Nepretlik sözler bilen méni chulghap, Ular bikardin-bikar manga zerbe bermekte.
4 Til lønn for min kjærlighet stod de mig imot, enda jeg er bare bønn.
Muhebbitim üchün ular manga qarshi shikayetchi boldi, Men bolsam — duagha bérildim.
5 Og de la ondt på mig til lønn for godt og hat til lønn for min kjærlighet.
Yaxshiliqim üchün yamanliq, Söygüm üchün nepret qayturdi.
6 Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høire hånd!
Herbirining üstide rezil bir adem teyinligeysen, Uning ong yénida bir dewager tursun.
7 Når han dømmes, da la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd!
U soraq qilin’ghanda eyibdar bolup chiqsun, Duasi gunah dep hésablansun.
8 La hans dager bli få, la en annen få hans embede!
Künliri qisqa bolsun, Mensipini bashqisi igilisun.
9 La hans barn bli farløse og hans hustru enke,
Baliliri yétim qalsun, Xotuni tul bolsun.
10 og la hans barn flakke omkring og tigge, og la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem!
Oghulliri sergerdan tilemchi bolsun, Turghan xarabilikliridin nan izdep.
11 La ågerkaren kaste garn ut efter alt det han har, og fremmede røve frukten av hans arbeid!
Jazanixor uning igiliki üstige tor tashlisun, Méhnet ejrini yatlar bulap-talisun.
12 La ham ikke finne nogen som bevarer miskunnhet imot ham og la ingen forbarme sig over hans farløse barn!
Uninggha méhribanliq körsitidighan birsi bolmisun, Yétim qalghan balilirigha iltipat qilghuchi bolmisun.
13 La hans fremtid bli avskåret, deres navn bli utslettet i det annet ættledd!
Uning nesli qurutulsun; Kéler ewladida namliri öchürülsun.
14 Hans fedres misgjerning bli ihukommet hos Herren, og hans mors synd bli ikke utslettet!
Ata-bowilirining qebihlikining eyibliri Perwerdigarning yadida qalsun, Anisining gunahi öchürülmisun.
15 De være alltid for Herrens øine, og han utrydde deres minne av jorden,
Bularning eyibliri daim Perwerdigarning köz aldida bolsun, Shuning bilen U ularning nam-emilini yer yüzidin öchürüp tashlaydu.
16 fordi han ikke kom i hu å gjøre barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og vilde drepe ham.
Chünki [rezil kishi] méhribanliq körsitishni héch ésige keltürmidi, Belki ézilgen, yoqsul hem dili sunuqlarni öltürmekke qoghlap keldi.
17 Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke lyst til velsignelse, og den blev langt borte fra ham;
U lenet oqushqa amraq idi, Shunga lenet uning béshigha kélidu; Bext tileshke rayi yoq idi, Shunga bext uningdin yiraq bolidu.
18 han klædde sig i forbannelse som sin klædning, og den trengte som vann inn i hans liv og som olje i hans ben.
U lenetlerni özige kiyim qilip kiygen; Shunga bular aqqan sudek uning ich-baghrigha, Maydek, söngeklirige kiridu;
19 La den være ham som et klædebon som han dekker sig med, og som et belte som han alltid omgjorder sig med!
Bular uninggha yépin’ghan tonidek, Herdaim baghlan’ghan belwéghidek chaplansun.
20 Dette være mine motstanderes lønn fra Herren, og deres som taler ondt imot min sjel!
Bular bolsa méni eyibligüchilerge Perwerdigarning békitken mukapati bolsun! Méning yaman gépimni qilghanlarning in’ami bolsun!
21 Og du, Herre, Herre, gjør vel imot mig for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så redde du mig!
Biraq Sen, Perwerdigar Rebbim, Öz naming üchün méning teripimde bir ish qilghaysen, Méhir-muhebbiting ela bolghachqa, Méni qutquzghaysen;
22 For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennemboret i mitt indre.
Chünki men ézilgen hem hajetmendurmen, Qelbim xeste boldi.
23 Som en skygge, når den heller, farer jeg avsted; jeg blir jaget bort som en gresshoppe.
Men quyash uzartqan kölenggidek yoqilay dep qaldim, Chéketke qéqiwétilgendek chetke qéqiwétildim.
24 Mine knær vakler av faste, og mitt kjød svinner og er uten fedme.
Roza tutqinimdin tizlirim kétidu, Etlirim sizip kétidu.
25 Og jeg er blitt til spott for dem; de ser mig og ryster på hodet.
Shunglashqa men ular aldida reswa boldum; Ular manga qarashqanda, béshini silkishmekte.
26 Hjelp mig, Herre min Gud, frels mig efter din miskunnhet,
Manga yardemleshkeysen, i Perwerdigar Xudayim, Özgermes muhebbiting boyiche méni qutquzghaysen;
27 så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det!
Shuning bilen ular buning Séning qolungdiki ish ikenlikini, Buni qilghuchining Sen Perwerdigar ikenlikini bilsun.
28 De forbanner, men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme, men din tjener gleder sig.
Ular lenet oquwersun, Sen bext ata qilghaysen; Ular hujum qilishqa turghanda, xijalette qalsun, Biraq qulung shadlansun!
29 Mine motstandere skal klæ sig i vanære og svøpe sig i sin skam som i en kappe.
Méni eyibligüchiler xijalet bilen kiyinsun, Ular öz shermendilikini özlirige ton qilip yépinsun.
30 Jeg vil storlig prise Herren med min munn, og midt iblandt mange vil jeg love ham;
Aghzimda Perwerdigargha zor teshekkür-medhiye qaytürimen; Berheq, köpchilik arisida turup Uni medhiyileymen;
31 for han står ved den fattiges høire hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.
Chünki hajetmenning jénini gunahqa békitmekchi bolghanlardin qutquzush üchün, [Perwerdigar] uning ong yénida turidu.
