Salmenes 109
1 Til sangmesteren; av David; en salme. Min lovsangs Gud, ti ikke!
Salmo de Davi, para o regente: Ó Deus a quem eu louvo, não fiques calado.
2 For ugudelighets munn og falskhets munn har de oplatt imot mig, de har talt med mig med løgnens tunge.
Porque a boca do perverso, e a boca enganadora já se abriram contra mim; falaram de mim com língua falsa.
3 Og med hatets ord har de omgitt mig og stridt imot mig uten årsak.
E me cercaram com palavras de ódio; e lutaram contra mim sem motivo.
4 Til lønn for min kjærlighet stod de mig imot, enda jeg er bare bønn.
Fizeram-se contra mim por causa de meu amor; porém eu [me mantenho] em oração.
5 Og de la ondt på mig til lønn for godt og hat til lønn for min kjærlighet.
Retribuíram o bem com o mal, e o meu amor com ódio.
6 Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høire hånd!
Põe algum perverso contra ele, e que haja um acusador à sua direita.
7 Når han dømmes, da la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd!
Quando for julgado, que saia condenado; e que a oração dele seja [considerada] como pecado.
8 La hans dager bli få, la en annen få hans embede!
Sejam os dias dele poucos, e que outro tome sua atividade.
9 La hans barn bli farløse og hans hustru enke,
Sejam seus filhos órfãos, e sua mulher seja viúva.
10 og la hans barn flakke omkring og tigge, og la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem!
E que seus filhos andem sem rumo, e mendiguem; e busquem [para si longe] de suas ruínas.
11 La ågerkaren kaste garn ut efter alt det han har, og fremmede røve frukten av hans arbeid!
Que o credor tome tudo o que ele tem, e estranhos saqueiem seu trabalho.
12 La ham ikke finne nogen som bevarer miskunnhet imot ham og la ingen forbarme sig over hans farløse barn!
Haja ninguém que tenha piedade dele, e haja ninguém que se compadeça de seus órfãos.
13 La hans fremtid bli avskåret, deres navn bli utslettet i det annet ættledd!
Sejam seus descendentes cortados de vez; [e] que o nome deles seja apagado da geração seguinte.
14 Hans fedres misgjerning bli ihukommet hos Herren, og hans mors synd bli ikke utslettet!
Que a perversidade de seus pais seja lembrada pelo SENHOR, e que o pecado de sua mãe não seja apagado.
15 De være alltid for Herrens øine, og han utrydde deres minne av jorden,
[Porém que tais coisas] estejam sempre perante o SENHOR, e corte-se a lembrança deles da terra.
16 fordi han ikke kom i hu å gjøre barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og vilde drepe ham.
Porque ele não se lembrou de fazer o bem; ao invés disso, perseguiu ao homem humilde e necessitado, e ao de coração quebrado, para [o] matar.
17 Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke lyst til velsignelse, og den blev langt borte fra ham;
Já que ele amou a maldição, então que ela lhe sobrevenha; e já que ele não quis a bênção, que esta se afaste dele.
18 han klædde sig i forbannelse som sin klædning, og den trengte som vann inn i hans liv og som olje i hans ben.
E ele seja revestido de maldição, como se lhe fosse sua roupa, como água dentro do seu corpo, e como óleo em seus ossos.
19 La den være ham som et klædebon som han dekker sig med, og som et belte som han alltid omgjorder sig med!
Que ela seja como uma roupa com que ele se cubra, e como cinto com que ele sempre põe ao seu redor.
20 Dette være mine motstanderes lønn fra Herren, og deres som taler ondt imot min sjel!
Isto seja o pagamento do SENHOR para os meus adversários, e para os que falam mal contra minha alma.
21 Og du, Herre, Herre, gjør vel imot mig for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så redde du mig!
Porém tu, Senhor DEUS, me trata [bem] por causa do teu nome; por ser boa a tua misericórdia, livra-me;
22 For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennemboret i mitt indre.
Porque estou aflito e necessitado; e meu coração está ferido dentro de mim.
23 Som en skygge, når den heller, farer jeg avsted; jeg blir jaget bort som en gresshoppe.
Eu vou como a sombra, que declina; estou sendo sacudido como um gafanhoto.
24 Mine knær vakler av faste, og mitt kjød svinner og er uten fedme.
Meus joelhos estão fracos de [tanto] jejuar; minha carne está magra, sem gordura alguma.
25 Og jeg er blitt til spott for dem; de ser mig og ryster på hodet.
E eu por eles sou humilhado; quando me veem, sacodem suas cabeças.
26 Hjelp mig, Herre min Gud, frels mig efter din miskunnhet,
Socorre-me, SENHOR Deus meu; salva-me conforme a tua bondade;
27 så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det!
Para que saibam que esta é a tua mão; e que assim tu a fizeste.
28 De forbanner, men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme, men din tjener gleder sig.
Maldigam eles, mas bendize tu; levantem-se eles, mas sejam envergonhados; e o teu servo se alegre.
29 Mine motstandere skal klæ sig i vanære og svøpe sig i sin skam som i en kappe.
Que meus adversários se vistam de vergonha, e cubram-se com sua própria humilhação, como [se fosse] uma capa.
30 Jeg vil storlig prise Herren med min munn, og midt iblandt mange vil jeg love ham;
Agradecerei grandemente ao SENHOR com minha boca, e no meio de muitos eu o louvarei;
31 for han står ved den fattiges høire hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.
Porque ele se põe à direita do necessitado, para [o] livrar daqueles que atacam a sua alma.
