Salmenes 109
1 Til sangmesteren; av David; en salme. Min lovsangs Gud, ti ikke!
Ó Deus do meu louvor, não te cales,
2 For ugudelighets munn og falskhets munn har de oplatt imot mig, de har talt med mig med løgnens tunge.
Pois a bocca do impio e a bocca do enganador estão abertas contra mim: teem fallado contra mim com uma lingua mentirosa.
3 Og med hatets ord har de omgitt mig og stridt imot mig uten årsak.
Elles me cercaram com palavras odiosas, e pelejaram contra mim sem causa.
4 Til lønn for min kjærlighet stod de mig imot, enda jeg er bare bønn.
Em recompensa do meu amor são meus adversarios: mas eu faço oração.
5 Og de la ondt på mig til lønn for godt og hat til lønn for min kjærlighet.
E me deram mal pelo bem, e odio pelo meu amor.
6 Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høire hånd!
Põe sobre elle um impio, e Satanaz esteja á sua direita.
7 Når han dømmes, da la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd!
Quando fôr julgado, saia condemnado; e a sua oração se lhe torne em peccado.
8 La hans dager bli få, la en annen få hans embede!
Sejam poucos os seus dias, e outro tome o seu officio.
9 La hans barn bli farløse og hans hustru enke,
Sejam orphãos os seus filhos, e viuva sua mulher.
10 og la hans barn flakke omkring og tigge, og la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem!
Sejam vagabundos e pedintes os seus filhos, e busquem o pão dos seus logares desolados.
11 La ågerkaren kaste garn ut efter alt det han har, og fremmede røve frukten av hans arbeid!
Lance o credor a mão a tudo quanto tenha, e despojem os estranhos o seu trabalho.
12 La ham ikke finne nogen som bevarer miskunnhet imot ham og la ingen forbarme sig over hans farløse barn!
Não haja ninguem que se compadeça d'elle, nem haja quem favoreça os seus orphãos.
13 La hans fremtid bli avskåret, deres navn bli utslettet i det annet ættledd!
Desappareça a sua posteridade, o seu nome seja apagado na seguinte geração.
14 Hans fedres misgjerning bli ihukommet hos Herren, og hans mors synd bli ikke utslettet!
Esteja na memoria do Senhor a iniquidade de seus paes, e não se apague o peccado de sua mãe.
15 De være alltid for Herrens øine, og han utrydde deres minne av jorden,
Antes estejam sempre perante o Senhor, para que faça desapparecer a sua memoria da terra.
16 fordi han ikke kom i hu å gjøre barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og vilde drepe ham.
Porquanto não se lembrou de fazer misericordia; antes perseguiu ao varão afflicto e ao necessitado, para que podesse até matar o quebrantado de coração.
17 Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke lyst til velsignelse, og den blev langt borte fra ham;
Visto que amou a maldição, ella lhe sobrevenha, e assim como não desejou a benção, ella se affaste d'elle.
18 han klædde sig i forbannelse som sin klædning, og den trengte som vann inn i hans liv og som olje i hans ben.
Assim como se vestiu de maldição, como d'um vestido, assim penetre ella nas suas entranhas como agua, e em seus ossos como azeite.
19 La den være ham som et klædebon som han dekker sig med, og som et belte som han alltid omgjorder sig med!
Seja para elle como o vestido que o cobre, e como cinto que o cinja sempre.
20 Dette være mine motstanderes lønn fra Herren, og deres som taler ondt imot min sjel!
Seja este o galardão dos meus contrarios, da parte do Senhor, e dos que fallam mal contra a minha alma.
21 Og du, Herre, Herre, gjør vel imot mig for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så redde du mig!
Mas tu, Deus Senhor, trata comigo por amor do teu nome, porque a tua misericordia é boa; livra-me,
22 For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennemboret i mitt indre.
Pois estou afflicto e necessitado, e o meu coração está ferido dentro de mim.
23 Som en skygge, når den heller, farer jeg avsted; jeg blir jaget bort som en gresshoppe.
Vou-me como a sombra que declina; sou sacudido como o gafanhoto.
24 Mine knær vakler av faste, og mitt kjød svinner og er uten fedme.
De jejuar estão enfraquecidos os meus joelhos, e a minha carne emmagrece.
25 Og jeg er blitt til spott for dem; de ser mig og ryster på hodet.
E ainda lhes sou opprobrio; quando me contemplam, movem as cabeças.
26 Hjelp mig, Herre min Gud, frels mig efter din miskunnhet,
Ajuda-me, Senhor Deus meu, salva-me segundo a tua misericordia.
27 så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det!
Para que saibam que esta é a tua mão, e que tu, Senhor, o fizeste.
28 De forbanner, men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme, men din tjener gleder sig.
Amaldiçoem elles, mas abençoa tu: quando se levantarem fiquem confundidos; e alegre-se o teu servo.
29 Mine motstandere skal klæ sig i vanære og svøpe sig i sin skam som i en kappe.
Vistam-se os meus adversarios de vergonha, e cubram-se com a sua propria confusão como com uma capa.
30 Jeg vil storlig prise Herren med min munn, og midt iblandt mange vil jeg love ham;
Louvarei grandemente ao Senhor com a minha bocca: louval-o-hei entre a multidão.
31 for han står ved den fattiges høire hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.
Pois se porá á mão direita do pobre, para o livrar dos que condemnam a sua alma.
