< Salmenes 109 >

1 Til sangmesteren; av David; en salme. Min lovsangs Gud, ti ikke!
O Dios a daydayawek, saanka nga agulimek,
2 For ugudelighets munn og falskhets munn har de oplatt imot mig, de har talt med mig med løgnens tunge.
Ta darupendak dagiti nagdadangkes ken manangallilaw; agibagada kadagiti inuulbod a maibusor kaniak.
3 Og med hatets ord har de omgitt mig og stridt imot mig uten årsak.
Liklikmutendak ken agsasaoda kadagiti makapapungtot a banbanag, ken awan ti gapgapuna a dardarupendak.
4 Til lønn for min kjærlighet stod de mig imot, enda jeg er bare bønn.
Kas supapak iti ayatko kadakuada ket daddadaelandak, ngem ikarkararagak ida.
5 Og de la ondt på mig til lønn for godt og hat til lønn for min kjærlighet.
Dakes ti insupapakda iti kinaimbagko, ken kagurada ti ayatko.
6 Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høire hånd!
Mangdutokka iti maysa a nadangkes a tao a mangusig iti kabusor a kas kadagitoy a tattao; mangdutokka ti agpabasol nga agtakder iti makannawan nga imana.
7 Når han dømmes, da la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd!
Inton maukom isuna, maduktalan koma a nagbasol isuna; maibilang koma a basol ti kararagna.
8 La hans dager bli få, la en annen få hans embede!
Umabbaba koma dagiti aldawna; adda koma sabali a mangala iti saadna.
9 La hans barn bli farløse og hans hustru enke,
Maawanan koma ti ama dagiti annakna, ken mabalo koma ti asawana a babai.
10 og la hans barn flakke omkring og tigge, og la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem!
Agalla-alla ken agpalama koma dagiti annakna, a dumawdawat iti aniaman a maipaima kabayatan ti ipapanawada iti nadadael a pagtaenganda.
11 La ågerkaren kaste garn ut efter alt det han har, og fremmede røve frukten av hans arbeid!
Alaen koma ti agpapautang dagiti amin a kukuana; takawen koma dagiti ganggannaet dagiti naurnongna.
12 La ham ikke finne nogen som bevarer miskunnhet imot ham og la ingen forbarme sig over hans farløse barn!
Awan koma uray maysa a mangidiaya iti kinaimbag kenkuana; awan koma iti mangngaasi kadagiti annakna nga naulilana.
13 La hans fremtid bli avskåret, deres navn bli utslettet i det annet ættledd!
Matay koma dagiti annakna; mapukaw koma dagiti naganda iti sumaruno a kaputotan.
14 Hans fedres misgjerning bli ihukommet hos Herren, og hans mors synd bli ikke utslettet!
Madakamat koma dagiti basol dagiti kapuonanna kenni Yahweh; ken saan koma a malipatan ti basol ti inanna.
15 De være alltid for Herrens øine, og han utrydde deres minne av jorden,
Kankanayon koma nga adda iti sangoanan ni Yahweh dagiti basolda; pukawen koma ni Yahweh manipud iti daga ti pakalaglagipan kadakuada.
16 fordi han ikke kom i hu å gjøre barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og vilde drepe ham.
Aramiden koma ni Yahweh daytoy gapu ta saan pulos a pinadas daytoy a tao iti mangipakita ti aniaman a kinapudnona iti tulag, ngem ketdi, riniriribokna dagiti maidaddadanes, dagiti agkasapulan, ken dagiti awanan iti namnama agingga a matayda.
17 Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke lyst til velsignelse, og den blev langt borte fra ham;
Paggaayatna ti panagilunlunod, agsubli koma daytoy kenkuana. Kinagurana iti bendision; awan koma iti maiyeg a bendision kenkuana.
18 han klædde sig i forbannelse som sin klædning, og den trengte som vann inn i hans liv og som olje i hans ben.
Binadoanna ti bagina iti panagilunlunod a kasla kawesna, ken kasla danum a simrek iti kaunggan ti kinataona ti panagilunlunod, a kas iti lana a sumagepsep kadagiti tulangna.
19 La den være ham som et klædebon som han dekker sig med, og som et belte som han alltid omgjorder sig med!
Agsubli koma kenkuana dagiti panagilunlunodna a kasla kadagiti kawesna a pangabbongna iti bagina, a kasla iti barikes a kankanayon a pagbarbarikesna.
20 Dette være mine motstanderes lønn fra Herren, og deres som taler ondt imot min sjel!
Daytoy koma ti gunggona dagiti mangpabpabasol kaniak manipud kenni Yahweh, kadagiti agibagbaga kadagiti dakes a banbanag maipapan kaniak.
21 Og du, Herre, Herre, gjør vel imot mig for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så redde du mig!
O Yahweh nga Apok, tratoennak a siaasi gapu iti naganmo. Isalakannak, gapu ta naimbag ti kinapudnom iti tulagmo.
22 For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennemboret i mitt indre.
Ta marigrigatan ken agkasapulanak, ken nasugatan ti pusok iti kaun-gak.
23 Som en skygge, når den heller, farer jeg avsted; jeg blir jaget bort som en gresshoppe.
Agpukpukawakon a kasla ti aniniwan iti rabii; naipalpalaisak a kasla dudon.
24 Mine knær vakler av faste, og mitt kjød svinner og er uten fedme.
Nakapuy dagiti tumengko gapu iti panagayunar; agbalbalinakon a kudil ken tulang.
25 Og jeg er blitt til spott for dem; de ser mig og ryster på hodet.
Tinagtagibassitdak dagiti mangpabpabasol kaniak; agwingiwingda no makitadak.
26 Hjelp mig, Herre min Gud, frels mig efter din miskunnhet,
Tulongannak, O Yahweh a Diosko; isalakannak gapu iti kinapudnom iti tulagmo.
27 så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det!
Maammoanda koma nga aramidmo daytoy, a sika O Yahweh, ti nangaramid iti daytoy.
28 De forbanner, men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme, men din tjener gleder sig.
Urayno ilunlunoddak, pangngaasim ta bendisionannak; inton dumarupda, maibabainda koma, ngem agrag-o koma ti adipenmo.
29 Mine motstandere skal klæ sig i vanære og svøpe sig i sin skam som i en kappe.
Makawesan koma iti bain dagiti kabusorko; iyarwatda koma a kas kagayda ti panagbainda.
30 Jeg vil storlig prise Herren med min munn, og midt iblandt mange vil jeg love ham;
Iyebkasko babaen iti ngiwatko ti naindaklan a panagyamanko kenni Yahweh; idaydayawko isuna iti nagtetengngaan dagiti adu a tattao.
31 for han står ved den fattiges høire hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.
Ta agtakder isuna iti makannawan nga ima iti agkasapulan, tapno isalakanna isuna manipud kadagiti manguk-ukom kenkuana.

< Salmenes 109 >