Salmenes 109
1 Til sangmesteren; av David; en salme. Min lovsangs Gud, ti ikke!
To the chief Musician, A Psalm of David. Hold not thy peace, O God of my praise;
2 For ugudelighets munn og falskhets munn har de oplatt imot mig, de har talt med mig med løgnens tunge.
For the mouth of the wicked and the mouth of the deceitful are opened against me: they have spoken against me with a lying tongue.
3 Og med hatets ord har de omgitt mig og stridt imot mig uten årsak.
They encompassed me also with words of hatred; and fought against me without a cause.
4 Til lønn for min kjærlighet stod de mig imot, enda jeg er bare bønn.
For my love they are my adversaries: but I [give myself to] prayer.
5 Og de la ondt på mig til lønn for godt og hat til lønn for min kjærlighet.
And they have rewarded me evil for good, and hatred for my love.
6 Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høire hånd!
Set thou a wicked man over him: and let Satan stand at his right hand.
7 Når han dømmes, da la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd!
When he shall be judged, let him be condemned: and let his prayer become sin.
8 La hans dager bli få, la en annen få hans embede!
Let his days be few; [and] let another take his office.
9 La hans barn bli farløse og hans hustru enke,
Let his children be fatherless, and his wife a widow.
10 og la hans barn flakke omkring og tigge, og la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem!
Let his children be continually vagabonds, and beg: let them seek [their bread] also out of their desolate places.
11 La ågerkaren kaste garn ut efter alt det han har, og fremmede røve frukten av hans arbeid!
Let the extortioner catch all that he hath; and let strangers spoil his labor.
12 La ham ikke finne nogen som bevarer miskunnhet imot ham og la ingen forbarme sig over hans farløse barn!
Let there be none to extend mercy to him: neither let there be any to favor his fatherless children.
13 La hans fremtid bli avskåret, deres navn bli utslettet i det annet ættledd!
Let his posterity be cut off; [and] in the generation following let their name be blotted out.
14 Hans fedres misgjerning bli ihukommet hos Herren, og hans mors synd bli ikke utslettet!
Let the iniquity of his fathers be remembered with the LORD; and let not the sin of his mother be blotted out.
15 De være alltid for Herrens øine, og han utrydde deres minne av jorden,
Let them be before the LORD continually, that he may cut off the memory of them from the earth.
16 fordi han ikke kom i hu å gjøre barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og vilde drepe ham.
Because that he remembered not to show mercy, but persecuted the poor and needy man, that he might even slay the broken in heart.
17 Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke lyst til velsignelse, og den blev langt borte fra ham;
As he loved cursing, so let it come to him: as he delighted not in blessing, so let it be far from him.
18 han klædde sig i forbannelse som sin klædning, og den trengte som vann inn i hans liv og som olje i hans ben.
As he clothed himself with cursing like as with his garment, so let it come into his bowels like water, and like oil into his bones.
19 La den være ham som et klædebon som han dekker sig med, og som et belte som han alltid omgjorder sig med!
Let it be to him as the garment [which] covereth him, and for a girdle with which he is girded continually.
20 Dette være mine motstanderes lønn fra Herren, og deres som taler ondt imot min sjel!
[Let] this [be] the reward of my adversaries from the LORD, and of them that speak evil against my soul.
21 Og du, Herre, Herre, gjør vel imot mig for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så redde du mig!
But do thou for me, O GOD the Lord, for thy name's sake: because thy mercy [is] good, deliver thou me.
22 For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennemboret i mitt indre.
For I [am] poor and needy, and my heart is wounded within me.
23 Som en skygge, når den heller, farer jeg avsted; jeg blir jaget bort som en gresshoppe.
I am gone like the shadow when it declineth: I am tossed up and down as the locust.
24 Mine knær vakler av faste, og mitt kjød svinner og er uten fedme.
My knees are weak through fasting; and my flesh faileth of fatness.
25 Og jeg er blitt til spott for dem; de ser mig og ryster på hodet.
I became also a reproach to them: [when] they looked upon me they shook their heads.
26 Hjelp mig, Herre min Gud, frels mig efter din miskunnhet,
Help me, O LORD my God: O save me according to thy mercy:
27 så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det!
That they may know that this [is] thy hand; [that] thou, LORD, hast done it.
28 De forbanner, men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme, men din tjener gleder sig.
Let them curse, but bless thou: when they arise, let them be ashamed; but let thy servant rejoice.
29 Mine motstandere skal klæ sig i vanære og svøpe sig i sin skam som i en kappe.
Let my adversaries be clothed with shame, and let them cover themselves with their own confusion, as with a mantle.
30 Jeg vil storlig prise Herren med min munn, og midt iblandt mange vil jeg love ham;
I will greatly praise the LORD with my mouth; yes, I will praise him among the multitude.
31 for han står ved den fattiges høire hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.
For he will stand at the right hand of the poor, to save [him] from those that condemn his soul.
