Salmenes 109
1 Til sangmesteren; av David; en salme. Min lovsangs Gud, ti ikke!
To the choirmaster of David a psalm O God of praise my may not you be silent.
2 For ugudelighets munn og falskhets munn har de oplatt imot mig, de har talt med mig med løgnens tunge.
For [the] mouth of [the] wicked and a mouth of deceit on me they have opened they have spoken with me a tongue of falsehood.
3 Og med hatets ord har de omgitt mig og stridt imot mig uten årsak.
And words of hatred they have surrounded me and they have fought against me without cause.
4 Til lønn for min kjærlighet stod de mig imot, enda jeg er bare bønn.
In place of love my they accuse me and I [am] prayer.
5 Og de la ondt på mig til lønn for godt og hat til lønn for min kjærlighet.
And they have put on me evil in place of good and hatred in place of love my.
6 Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høire hånd!
Appoint on him a wicked [person] and an accuser let him stand on right [hand] his.
7 Når han dømmes, da la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd!
When is judged he let him come forth guilty and prayer his let it become sin.
8 La hans dager bli få, la en annen få hans embede!
May they be days his few office his may he take another.
9 La hans barn bli farløse og hans hustru enke,
May they be children his fatherless ones and wife his a widow.
10 og la hans barn flakke omkring og tigge, og la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem!
And really may they wander children his and they will beg and they will seek away from ruins their.
11 La ågerkaren kaste garn ut efter alt det han har, og fremmede røve frukten av hans arbeid!
May he strike a creditor to all that [belongs] to him and may they plunder strangers property his.
12 La ham ikke finne nogen som bevarer miskunnhet imot ham og la ingen forbarme sig over hans farløse barn!
May not it belong to him [one who] prolongs loyalty and may not it belong [one who] shows favor to fatherless children his.
13 La hans fremtid bli avskåret, deres navn bli utslettet i det annet ættledd!
May it be posterity his to cut off in a generation another may it be wiped out name their.
14 Hans fedres misgjerning bli ihukommet hos Herren, og hans mors synd bli ikke utslettet!
May it be remembered - [the] iniquity of ancestors his to Yahweh and [the] sin of mother his may not it be wiped out.
15 De være alltid for Herrens øine, og han utrydde deres minne av jorden,
Let them be before Yahweh continually and may he cut off from [the] earth memory their.
16 fordi han ikke kom i hu å gjøre barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og vilde drepe ham.
Because that - not he remembered to do loyalty and he harassed anyone poor and needy and disheartened of heart to put to [them] death.
17 Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke lyst til velsignelse, og den blev langt borte fra ham;
And he loved a curse and it came to him and not he delighted in blessing and it was far from him.
18 han klædde sig i forbannelse som sin klædning, og den trengte som vann inn i hans liv og som olje i hans ben.
And he put on a curse like garment his and it went like water in inward part[s] his and like oil in bones his.
19 La den være ham som et klædebon som han dekker sig med, og som et belte som han alltid omgjorder sig med!
May it be for him like a garment [which] he wraps himself and to a waistband [which] continually he girds on it.
20 Dette være mine motstanderes lønn fra Herren, og deres som taler ondt imot min sjel!
This [be] [the] wage[s] of accusers my from with Yahweh and those [who] speak evil on self my.
21 Og du, Herre, Herre, gjør vel imot mig for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så redde du mig!
And you - O Yahweh O Lord deal with me for [the] sake of name your for [is] good covenant loyalty your deliver me.
22 For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennemboret i mitt indre.
For [am] poor and needy I and heart my someone has pierced in inner being my.
23 Som en skygge, når den heller, farer jeg avsted; jeg blir jaget bort som en gresshoppe.
Like a shadow when stretches out it I have vanished I have been shaken off like locust.
24 Mine knær vakler av faste, og mitt kjød svinner og er uten fedme.
Knees my they have staggered from fasting and flesh my it has become lean from fatness.
25 Og jeg er blitt til spott for dem; de ser mig og ryster på hodet.
And I - I have become a reproach to them they see me they shake! head their.
26 Hjelp mig, Herre min Gud, frels mig efter din miskunnhet,
Help me O Yahweh God my save me according to covenant loyalty your.
27 så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det!
So they may know that [is] hand your this you O Yahweh you have done it.
28 De forbanner, men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme, men din tjener gleder sig.
They will curse they and you you will bless they have arisen - and they have been ashamed and servant your he will rejoice.
29 Mine motstandere skal klæ sig i vanære og svøpe sig i sin skam som i en kappe.
May they be clothed accusers my ignominy and may they be wrapped like robe shame their.
30 Jeg vil storlig prise Herren med min munn, og midt iblandt mange vil jeg love ham;
I will give thanks to Yahweh exceedingly with mouth my and in among many [people] I will praise him.
31 for han står ved den fattiges høire hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.
For he stands to [the] right [hand] of [the] needy to save [him] from [those who] judge self his.
