Salmenes 109
1 Til sangmesteren; av David; en salme. Min lovsangs Gud, ti ikke!
“For the leader of the music. A psalm of David.” O God of my praise! be not silent!
2 For ugudelighets munn og falskhets munn har de oplatt imot mig, de har talt med mig med løgnens tunge.
For the mouths of the wicked and the deceitful are opened against me; They speak against me with a lying tongue.
3 Og med hatets ord har de omgitt mig og stridt imot mig uten årsak.
They assault me on every side with words of hatred; They fight against me without a cause.
4 Til lønn for min kjærlighet stod de mig imot, enda jeg er bare bønn.
For my love they are my adversaries: But I give myself unto prayer.
5 Og de la ondt på mig til lønn for godt og hat til lønn for min kjærlighet.
They repay me evil for good, And hatred for love.
6 Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høire hånd!
Set thou a wicked man over him, And let an adversary stand at his right hand!
7 Når han dømmes, da la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd!
When he is judged, may he be condemned, And may his prayer be a crime!
8 La hans dager bli få, la en annen få hans embede!
May his days be few, And another take his office!
9 La hans barn bli farløse og hans hustru enke,
May his children be fatherless, And his wife a widow!
10 og la hans barn flakke omkring og tigge, og la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem!
May his children be vagabonds and beggars, And from their ruined dwellings seek their bread!
11 La ågerkaren kaste garn ut efter alt det han har, og fremmede røve frukten av hans arbeid!
May a creditor seize on all that he hath, And a stranger plunder his substance!
12 La ham ikke finne nogen som bevarer miskunnhet imot ham og la ingen forbarme sig over hans farløse barn!
May there be none to show him compassion, And none to pity his fatherless children!
13 La hans fremtid bli avskåret, deres navn bli utslettet i det annet ættledd!
May his posterity be cut off; In the next generation may his name be blotted out!
14 Hans fedres misgjerning bli ihukommet hos Herren, og hans mors synd bli ikke utslettet!
May the iniquity of his fathers be remembered by the LORD, And may the sin of his mother never be blotted out!
15 De være alltid for Herrens øine, og han utrydde deres minne av jorden,
May they be before the LORD continually; And may he cut off their memory from the earth!
16 fordi han ikke kom i hu å gjøre barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og vilde drepe ham.
Because he remembered not to show pity, But persecuted the afflicted and the poor man, And sought the death of the broken-hearted.
17 Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke lyst til velsignelse, og den blev langt borte fra ham;
As he loved cursing, let it come upon him; As he delighted not in blessing, let it be far from him!
18 han klædde sig i forbannelse som sin klædning, og den trengte som vann inn i hans liv og som olje i hans ben.
May he be clothed with cursing as with a garment; May it enter like water into his bowels, And like oil into his bones!
19 La den være ham som et klædebon som han dekker sig med, og som et belte som han alltid omgjorder sig med!
May it be to him like the robe that covereth him, Like the girdle with which he is constantly girded!
20 Dette være mine motstanderes lønn fra Herren, og deres som taler ondt imot min sjel!
May this be the wages of mine adversaries from the LORD, And of them that speak evil against me!
21 Og du, Herre, Herre, gjør vel imot mig for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så redde du mig!
But do thou, O LORD, my God! take part with me, For thine own name's sake! Because great is thy mercy, O deliver me!
22 For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennemboret i mitt indre.
For I am afflicted and needy, And my heart is wounded within me.
23 Som en skygge, når den heller, farer jeg avsted; jeg blir jaget bort som en gresshoppe.
I am going like a shadow; I am driven away as the locust.
24 Mine knær vakler av faste, og mitt kjød svinner og er uten fedme.
My knees totter from fasting, And my flesh faileth of fatness.
25 Og jeg er blitt til spott for dem; de ser mig og ryster på hodet.
I am a reproach to my enemies; They gaze at me; they shake their heads.
26 Hjelp mig, Herre min Gud, frels mig efter din miskunnhet,
Help me, O LORD, my God! O save me, according to thy mercy!
27 så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det!
That they may know that this is thy hand; That thou, O Lord! hast done it!
28 De forbanner, men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme, men din tjener gleder sig.
Let them curse, but do thou bless! When they arise, let them be put to shame; But let thy servant rejoice!
29 Mine motstandere skal klæ sig i vanære og svøpe sig i sin skam som i en kappe.
May my enemies be clothed with ignominy; May they be covered with their shame, as with a mantle!
30 Jeg vil storlig prise Herren med min munn, og midt iblandt mange vil jeg love ham;
I will earnestly praise the LORD with my lips; In the midst of the multitude I will praise him.
31 for han står ved den fattiges høire hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.
For he standeth at the right hand of the poor, To save him from those who would condemn him.
