< Salmenes 109 >
1 Til sangmesteren; av David; en salme. Min lovsangs Gud, ti ikke!
[For the Chief Musician. A Psalm by David.] God of my praise, do not remain silent,
2 For ugudelighets munn og falskhets munn har de oplatt imot mig, de har talt med mig med løgnens tunge.
for they have opened the mouth of the wicked and the mouth of deceit against me. They have spoken to me with a lying tongue.
3 Og med hatets ord har de omgitt mig og stridt imot mig uten årsak.
They have also surrounded me with words of hatred, and fought against me without a cause.
4 Til lønn for min kjærlighet stod de mig imot, enda jeg er bare bønn.
In return for my love, they are my adversaries; but I am in prayer.
5 Og de la ondt på mig til lønn for godt og hat til lønn for min kjærlighet.
They have rewarded me evil for good, and hatred for my love.
6 Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høire hånd!
Set a wicked man over him. Let an adversary stand at his right hand.
7 Når han dømmes, da la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd!
When he is judged, let him come forth guilty. Let his prayer be turned into sin.
8 La hans dager bli få, la en annen få hans embede!
Let his days be few. Let another take his office.
9 La hans barn bli farløse og hans hustru enke,
Let his children be fatherless, and his wife a widow.
10 og la hans barn flakke omkring og tigge, og la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem!
Let his children be wandering beggars. Let them be sought from their ruins.
11 La ågerkaren kaste garn ut efter alt det han har, og fremmede røve frukten av hans arbeid!
Let the creditor seize all that he has. Let strangers plunder the fruit of his labor.
12 La ham ikke finne nogen som bevarer miskunnhet imot ham og la ingen forbarme sig over hans farløse barn!
Let there be none to extend kindness to him, neither let there be any to have pity on his fatherless children.
13 La hans fremtid bli avskåret, deres navn bli utslettet i det annet ættledd!
Let his posterity be cut off. In the generation following let their name be blotted out.
14 Hans fedres misgjerning bli ihukommet hos Herren, og hans mors synd bli ikke utslettet!
Let the iniquity of his fathers be remembered by the LORD. Do not let the sin of his mother be blotted out.
15 De være alltid for Herrens øine, og han utrydde deres minne av jorden,
Let them be before the LORD continually, that he may cut off the memory of them from the earth;
16 fordi han ikke kom i hu å gjøre barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og vilde drepe ham.
because he did not remember to show kindness, but persecuted the poor and needy man, the broken in heart, to kill them.
17 Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke lyst til velsignelse, og den blev langt borte fra ham;
Yes, he loved cursing, and it came to him. He did not delight in blessing, and it was far from him.
18 han klædde sig i forbannelse som sin klædning, og den trengte som vann inn i hans liv og som olje i hans ben.
He clothed himself also with cursing as with his garment. It came into his inward parts like water, like oil into his bones.
19 La den være ham som et klædebon som han dekker sig med, og som et belte som han alltid omgjorder sig med!
Let it be to him as the clothing with which he covers himself, for the belt that is always around him.
20 Dette være mine motstanderes lønn fra Herren, og deres som taler ondt imot min sjel!
This is the reward of my adversaries from the LORD, of those who speak evil against my soul.
21 Og du, Herre, Herre, gjør vel imot mig for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så redde du mig!
But deal with me, the LORD the Lord, for your name's sake, because your loving kindness is good, deliver me;
22 For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennemboret i mitt indre.
for I am poor and needy. My heart is wounded within me.
23 Som en skygge, når den heller, farer jeg avsted; jeg blir jaget bort som en gresshoppe.
I fade away like an evening shadow. I am shaken off like a locust.
24 Mine knær vakler av faste, og mitt kjød svinner og er uten fedme.
My knees are weak through fasting. My body is thin and lacks fat.
25 Og jeg er blitt til spott for dem; de ser mig og ryster på hodet.
I have also become a reproach to them. When they see me, they shake their head.
26 Hjelp mig, Herre min Gud, frels mig efter din miskunnhet,
Help me, LORD, my God. Save me according to your loving kindness;
27 så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det!
that they may know that this is your hand; that you, LORD, have done it.
28 De forbanner, men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme, men din tjener gleder sig.
They may curse, but you bless. When they arise, they will be shamed, but your servant shall rejoice.
29 Mine motstandere skal klæ sig i vanære og svøpe sig i sin skam som i en kappe.
Let my adversaries be clothed with dishonor. Let them cover themselves with their own shame as with a robe.
30 Jeg vil storlig prise Herren med min munn, og midt iblandt mange vil jeg love ham;
I will give great thanks to the LORD with my mouth. Yes, I will praise him among the multitude.
31 for han står ved den fattiges høire hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.
For he will stand at the right hand of the needy, to save him from those who judge his soul.