Salmenes 109
1 Til sangmesteren; av David; en salme. Min lovsangs Gud, ti ikke!
Hold not thy peace, O God of my praise,
2 For ugudelighets munn og falskhets munn har de oplatt imot mig, de har talt med mig med løgnens tunge.
for they have opened against me the mouth of the wicked and the mouth of deceit. They have spoken to me with a lying tongue.
3 Og med hatets ord har de omgitt mig og stridt imot mig uten årsak.
They have also encompassed me about with words of hatred, and fought against me without a cause.
4 Til lønn for min kjærlighet stod de mig imot, enda jeg er bare bønn.
For my love they are my adversaries, but I make prayer.
5 Og de la ondt på mig til lønn for godt og hat til lønn for min kjærlighet.
And they have rewarded me evil for good, and hatred for my love.
6 Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høire hånd!
Set thou a wicked man over him, and let an adversary stand at his right hand.
7 Når han dømmes, da la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd!
When he is judged, let him come forth guilty, and let his prayer be turned into sin.
8 La hans dager bli få, la en annen få hans embede!
Let his days be few, and let another take his office.
9 La hans barn bli farløse og hans hustru enke,
Let his sons be fatherless, and his wife a widow.
10 og la hans barn flakke omkring og tigge, og la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem!
Let his sons be vagabonds, and beg, and let them seek out of their desolate places.
11 La ågerkaren kaste garn ut efter alt det han har, og fremmede røve frukten av hans arbeid!
Let a creditor exact all that he has, and let strangers make spoil of his labor.
12 La ham ikke finne nogen som bevarer miskunnhet imot ham og la ingen forbarme sig over hans farløse barn!
Let there be none to extend kindness to him, nor let there be any to have pity on his fatherless sons.
13 La hans fremtid bli avskåret, deres navn bli utslettet i det annet ættledd!
Let his posterity be cut off. In the generation following let their name be blotted out.
14 Hans fedres misgjerning bli ihukommet hos Herren, og hans mors synd bli ikke utslettet!
Let the iniquity of his fathers be remembered with Jehovah, and let not the sin of his mother be blotted out.
15 De være alltid for Herrens øine, og han utrydde deres minne av jorden,
Let them be before Jehovah continually, that he may cut off the memory of them from the earth,
16 fordi han ikke kom i hu å gjøre barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og vilde drepe ham.
because he did not remember to show kindness, but persecuted the poor and needy man, and the broken in heart, to kill.
17 Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke lyst til velsignelse, og den blev langt borte fra ham;
Yea, he loved cursing, and it came to him. And he did not delight in blessing, and it was far from him.
18 han klædde sig i forbannelse som sin klædning, og den trengte som vann inn i hans liv og som olje i hans ben.
He also clothed himself with cursing as with his garment, and it came into his inward parts like water, and like oil into his bones.
19 La den være ham som et klædebon som han dekker sig med, og som et belte som han alltid omgjorder sig med!
Let it be to him as the raiment with which he covers himself, and for the belt with which he is girded continually.
20 Dette være mine motstanderes lønn fra Herren, og deres som taler ondt imot min sjel!
This is the reward of my adversaries from Jehovah, and of those who speak evil against my soul.
21 Og du, Herre, Herre, gjør vel imot mig for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så redde du mig!
But deal thou with me, O Jehovah the Lord, for thy name's sake. Because thy loving kindness is good, deliver thou me,
22 For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennemboret i mitt indre.
for I am poor and needy, and my heart is wounded within me.
23 Som en skygge, når den heller, farer jeg avsted; jeg blir jaget bort som en gresshoppe.
I am gone like the shadow when it declines. I am tossed up and down as the locust.
24 Mine knær vakler av faste, og mitt kjød svinner og er uten fedme.
My knees are weak through fasting, and my flesh fails of fatness.
25 Og jeg er blitt til spott for dem; de ser mig og ryster på hodet.
I also have become a reproach to them. When they see me, they shake their head.
26 Hjelp mig, Herre min Gud, frels mig efter din miskunnhet,
Help me, O Jehovah my God. O save me according to thy loving kindness,
27 så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det!
that they may know that this is thy hand, that thou, Jehovah, have done it.
28 De forbanner, men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme, men din tjener gleder sig.
Let them curse, but bless thou. When they arise, they shall be put to shame, but thy servant shall rejoice.
29 Mine motstandere skal klæ sig i vanære og svøpe sig i sin skam som i en kappe.
Let my adversaries be clothed with dishonor, and let them cover themselves with their own shame as with a robe.
30 Jeg vil storlig prise Herren med min munn, og midt iblandt mange vil jeg love ham;
I will give great thanks to Jehovah with my mouth. Yea, I will praise him among the multitude.
31 for han står ved den fattiges høire hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.
For he will stand at the right hand of the needy, to save him from those who judge his soul.
