Salmenes 109
1 Til sangmesteren; av David; en salme. Min lovsangs Gud, ti ikke!
Kathutkung: Devit Oe ka pholen e ka Cathut, duem awm hanh.
2 For ugudelighets munn og falskhets munn har de oplatt imot mig, de har talt med mig med løgnens tunge.
Bangkongtetpawiteh, tamikathoutnaw hoi tami kadumyennaw ni, a pahni na ang sin awh teh, lai na thoe sin awh.
3 Og med hatets ord har de omgitt mig og stridt imot mig uten årsak.
Hmuhmanae lawk hoi na kalup awh teh, a khuekhaw awm laipalah na tuk awh.
4 Til lønn for min kjærlighet stod de mig imot, enda jeg er bare bønn.
Ka lungpataw e naw teh na katarankung lah a coung awh. Hatei, ratoum laihoi ka o.
5 Og de la ondt på mig til lønn for godt og hat til lønn for min kjærlighet.
Ahnimouh ni hawinae hah hawihoehnae hoi na patho awh teh, ka pahrennae hah hmuhmanae hoi na patho awh.
6 Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høire hånd!
Ahnimae lathueng vah tamikathoutnaw tat nateh, aranglah vah tarannaw awm naseh.
7 Når han dømmes, da la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd!
Lawkceng navah sung naseh, a ratoumnae teh yonnae lah coung pouh naseh.
8 La hans dager bli få, la en annen få hans embede!
A hringnae hnin duem naseh, a thaw teh ayâ alouk ni patawm naseh.
9 La hans barn bli farløse og hans hustru enke,
A canaw teh nara lah awm awh naseh, a yu teh lahmai naseh.
10 og la hans barn flakke omkring og tigge, og la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem!
A canaw teh kâva awh naseh, ka rawk tangcoung e amamae hmuen koehoi rawca tawng awh naseh.
11 La ågerkaren kaste garn ut efter alt det han har, og fremmede røve frukten av hans arbeid!
Tangka kacawisaknaw ni a canaw teh laiba dawk lat pouh naseh, a tawk teh a tawn tangcoung e hai apimouh ti panue hoeh e ni koung lat pouh naseh.
12 La ham ikke finne nogen som bevarer miskunnhet imot ham og la ingen forbarme sig over hans farløse barn!
A lathueng vah apinihai lungmanae kamnuek sak hanh naseh. A ca naranaw hai apinihai pahren hanh naseh.
13 La hans fremtid bli avskåret, deres navn bli utslettet i det annet ættledd!
A ca catounnaw hai dout naseh. A catoun awm laipalah a min kahmat naseh.
14 Hans fedres misgjerning bli ihukommet hos Herren, og hans mors synd bli ikke utslettet!
A na mintoenaw e yonnae teh, BAWIPA hmalah pou pâkuem naseh. A manu yonnae raphoe pouh hanh naseh.
15 De være alltid for Herrens øine, og han utrydde deres minne av jorden,
Hotnaw teh BAWIPA hmalah pou kamnuek naseh. Het talai van vah, ahnimouh pahnimhoehnae awm hanh naseh.
16 fordi han ikke kom i hu å gjøre barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og vilde drepe ham.
Bangkongtetpawiteh, lungmanae kamnue sak hanelah, panuek awh hoeh. A lung ka tangpawk e patenghai a thei thai awh nahanelah, a reikathai hoi mathoenaw hah a pacekpahlek awh.
17 Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke lyst til velsignelse, og den blev langt borte fra ham;
Thoe a bo awh e hah amamouh lathueng bawt naseh. Banglahai a noutna awh hoeh e yawhawi ni ahla poungnae koe cettakhai naseh.
18 han klædde sig i forbannelse som sin klædning, og den trengte som vann inn i hans liv og som olje i hans ben.
Thoebonae hah angki lah a kho e patetlah, a von dawk tui patetlah kâen naseh. A hru thung satui patetlah kâen naseh.
19 La den være ham som et klædebon som han dekker sig med, og som et belte som han alltid omgjorder sig med!
A kâkhu e hah a khohna patetlah coung naseh, taisawm patetlah a keng dawk pou kâyeng naseh.
20 Dette være mine motstanderes lønn fra Herren, og deres som taler ondt imot min sjel!
Hothateh, ka tarannaw koe BAWIPA ni moipathungnae lah awm naseh. Na pathoe awh dawkvah, a pang awh e lah awm naseh.
21 Og du, Herre, Herre, gjør vel imot mig for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så redde du mig!
Hateiteh Oe Bawipa Jehovah, kai hateh na min kecu dawk hawinae hoi na awmkhai haw. Na lungmanae dawkvah, na rungngang haw.
22 For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennemboret i mitt indre.
Tami ka roedeng hoi tami ka vout e lah doeh ka o. Ka thung vah ka lungthin teh hmâ a ca.
23 Som en skygge, når den heller, farer jeg avsted; jeg blir jaget bort som en gresshoppe.
Kanîka patetlah ka kahma teh, awsi patetlah ka kâhuet.
24 Mine knær vakler av faste, og mitt kjød svinner og er uten fedme.
Ka khokpakhu teh rawcahai kecu dawk cak hoeh, ka takthai teh a kamsoe.
25 Og jeg er blitt til spott for dem; de ser mig og ryster på hodet.
Ahnimouh ni na pathoe hanelah ka o teh, na hmu awh toteh lû na saling sin awh.
26 Hjelp mig, Herre min Gud, frels mig efter din miskunnhet,
Oe BAWIPA ka Cathut, na kabawm haw. Na lungmanae patetlah na rungngang haw.
27 så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det!
BAWIPA, hethateh na kut hoi sak e doeh tie a panue thai awh nahanlah.
28 De forbanner, men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme, men din tjener gleder sig.
Ahnimouh ni thoe na bo eiteh, nang ni yawhawi na poe haw. Ahnimouh a thaw awh navah kayak awh naseh. Hatei, na san teh konawm naseh.
29 Mine motstandere skal klæ sig i vanære og svøpe sig i sin skam som i en kappe.
Na katukkungnaw teh kayanae ni ramuk awh naseh. Min mathoenae hni ni koung ramuk naseh.
30 Jeg vil storlig prise Herren med min munn, og midt iblandt mange vil jeg love ham;
Ka pahni hoi BAWIPA teh puenghoi ka pholen han. Bokheiyah, maya hmalah ama teh ka pholen han.
31 for han står ved den fattiges høire hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.
Bangkongtetpawiteh, yon kapennaw kut dawk hoi rungngang hanelah, ka roedengnaw e aranglah a kangdue han.
