Salmenes 109
1 Til sangmesteren; av David; en salme. Min lovsangs Gud, ti ikke!
O Elohim Pathen koiham kathangvah ding, kei a kon in thipbeh leh gamla tah in umdan lang,
2 For ugudelighets munn og falskhets munn har de oplatt imot mig, de har talt med mig med løgnens tunge.
miphalouten eihousetna thujou eiseikhum teng u jong le thipbeh in umdan.
3 Og med hatets ord har de omgitt mig og stridt imot mig uten årsak.
Thet umtah thucheng ho pum in eiumkim vel un, ajeh beihel'in eikisat piuvin ahi.
4 Til lønn for min kjærlighet stod de mig imot, enda jeg er bare bønn.
Keiman amaho hi kangailui amaho dinga kataolai hin amahon thepmosah teiding leh suhmang dingin eigong jingun ahi.
5 Og de la ondt på mig til lønn for godt og hat til lønn for min kjærlighet.
Amahon thilpha kabol ho thilse jengin eilethuh'un, kangailutna hi vetda nan eithuh'un ahi.
6 Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høire hånd!
Amahon asei un, “Ama doudin miphalou khat hintungdoh un, achungthu kitan theina dinga athepmo sahding hinsol'un” atiuve.
7 Når han dømmes, da la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd!
Achungthu akitan teng amahi thepmosah uhitin, ataona chu chonsetnin simmu hite,
8 La hans dager bli få, la en annen få hans embede!
Akum lhomsah uhite, michomkhat ama munna dinsah'u hite,
9 La hans barn bli farløse og hans hustru enke,
achate paneilou hisah uhitin aji meithai hisah'u hite,
10 og la hans barn flakke omkring og tigge, og la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem!
achate khutdo a moh vahlele hiu henlang, inn gem in vah mang jeng uhen.
11 La ågerkaren kaste garn ut efter alt det han har, og fremmede røve frukten av hans arbeid!
Bat le tham houvin a in alou chuleh anei agou kichom u hen, kholgam mihon asum lodoh jouse lahpeh uhen,
12 La ham ikke finne nogen som bevarer miskunnhet imot ham og la ingen forbarme sig over hans farløse barn!
koimachan lungset dauhen; koimachan paneilouva um achate chu khoto dauhen.
13 La hans fremtid bli avskåret, deres navn bli utslettet i det annet ættledd!
Ason apah jouse thisoh hen. A inn sung pumpiu min jong akhang cheh a din lah doh in um mai hen.
14 Hans fedres misgjerning bli ihukommet hos Herren, og hans mors synd bli ikke utslettet!
Yahweh Pakai in apateu chonsetna ngaidam hihbeh hen, anu-u chonsetna jong lekhabua kon in kikahdoh hihbeh hen,
15 De være alltid for Herrens øine, og han utrydde deres minne av jorden,
Yahweh Pakai in achonsetnau geldoh jinghen, chuleh aminjong mihemten geldoh hihbeh hen.
16 fordi han ikke kom i hu å gjøre barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og vilde drepe ham.
Ajeh chu mi koima ngailut aneipoi, aman mivaichaho leh tahlelte abol genthei e, chuleh lung gentheite thina a adellut e.
17 Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke lyst til velsignelse, og den blev langt borte fra ham;
Ama mi samset athanom in; tun nang ama sugoi tan. Aman midang phatthei aboh khapoi; tun nangman ama jong phatthei boh hih in.
18 han klædde sig i forbannelse som sin klædning, og den trengte som vann inn i hans liv og som olje i hans ben.
Mi sapset hi amadinga aponsil, atwidon, abuneh tobang a angaito ahitai.
19 La den være ham som et klædebon som han dekker sig med, og som et belte som han alltid omgjorder sig med!
Tun amisapsetna chu hung kile henlang ama chunga pon bangin behdoh henlang angonga kong gah bangin kikhit chah hen,
20 Dette være mine motstanderes lønn fra Herren, og deres som taler ondt imot min sjel!
Tun hiche sapsetna hochu eiseise hole eidem demho chungah Yahweh Pakai engbolna chujohen.
21 Og du, Herre, Herre, gjør vel imot mig for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så redde du mig!
Hinla O thaneipen Yahweh Pakai neidin pi in, nangma min khoto najal chun! Neihuh doh in ajeh chu nangma hi chutobangtah a pha le kitah nahi.
22 For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennemboret i mitt indre.
Ajeh chu keimahi mivaicha le tahlel tah kahin kalungthim hi ana behseh jenge.
23 Som en skygge, når den heller, farer jeg avsted; jeg blir jaget bort som en gresshoppe.
Nilhah langa nisa lim achemang bang a mangthah ding kahi, min khaokhopi apaidoh banga eikipaidoh ahitai,
24 Mine knær vakler av faste, og mitt kjød svinner og er uten fedme.
Ka ann ngol na-a kon in kakengpah ho kisan atha aumtapon kavunleh kagu keubou kahitai.
25 Og jeg er blitt til spott for dem; de ser mig og ryster på hodet.
Keima hi muntin a mi totnopna bep kahitan amahon eimu tenguleh noisena'in alu-u eiheikhum jiuvin ahi.
26 Hjelp mig, Herre min Gud, frels mig efter din miskunnhet,
Nei kithopin O Yahweh Pakai, ka Pathen Elohim! Nami ngailutna longlou chun neihuhdoh'in.
27 så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det!
Yahweh Pakai nangin ka chung ahi nangma natoh mong ahiti ahetchet nadiuvin musah'in.
28 De forbanner, men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme, men din tjener gleder sig.
Hiteng chuleh amahon eisapset nom u jongleh eisamseuhen ajeh chu nangman phatthei neiboh ding ahinai. Amahon eihin delkhum tenguleh jumna akimudiu ahi. Ahinla nasoh keimavang kipah a kagalkai ding ahi.
29 Mine motstandere skal klæ sig i vanære og svøpe sig i sin skam som i en kappe.
Eitaitom jingho vang jumna ponbanga akikhu khumdiu ahin, suhnem a aum nao chun ponbanga atomkhudiu ahi.
30 Jeg vil storlig prise Herren med min munn, og midt iblandt mange vil jeg love ham;
Ahinla kenvang Yahweh Pakai kom a kipathu kasei jingding mijouse kom a kasei choile ding ahi.
31 for han står ved den fattiges høire hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.
Ajeh chu Aman tahlelte adinpi jingin suhmang ding gohoa kon in ahuhdoh jingin ahi.
