< Salmenes 108 >

1 En sang, en salme av David. Mitt hjerte er rolig, Gud! Jeg vil synge og lovprise, ja, det skal min ære.
Ének. Zsoltár Dávidtól. Szilárd a szivem, oh Isten, hadd énekelek, hadd zengek – méltóságom is!
2 Våkn op, harpe og citar! Jeg vil vekke morgenrøden.
Ébredj lant és hárfa! Hadd ébresztem a hajnalt!
3 Jeg vil prise dig blandt folkene, Herre, og lovsynge dig blandt folkeslagene.
Magasztallak téged népek közt, Örökkévaló, és zengek neked a nemzetek közt.
4 For stor over himmelen er din miskunnhet, og inntil skyene din trofasthet.
Mert nagy az egeken felül szereteted s a felhőkig igazságod.
5 Vis dig høi over himmelen, Gud, og din ære over all jorden!
Emelkedjél az egek fölé, oh Isten, s az egész föld fölé dicsőségeddel!
6 Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp med din høire hånd og bønnhør oss!
Azért hogy megszabadíttassanak kedveltjeid, segíts jobboddal és hallgass meg!
7 Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.
Isten beszélt szentségében: hadd ujjongok, hadd osztom ki Sekhémet, és Szukkót völgyét hadd mérem fel.
8 Mig hører Gilead til, mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.
Enyém Gileád, enyém Menasse, Efraim pedig fejem erőssége, Jehúda törvény-pálczám.
9 Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko, over Filisterland jubler jeg.
Móáb mosdómedenczém, Edómra vetem sarumat, Peléset fölött riadozom.
10 Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?
Ki vezet engem az erősített várba, ki vezérel engem Edómig?
11 Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?
Nemde te, oh Isten, elvetettél minket és nem vonulsz ki, Isten, hadainkkal!
12 Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet!
Adj nekünk segítséget a szorongatótól, hisz hiábavaló embernek segedelme.
13 Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal trede ned våre fiender.
Istennel végzünk hatalmast, és ő letiporja szorongatóinkat.

< Salmenes 108 >