Salmenes 108
1 En sang, en salme av David. Mitt hjerte er rolig, Gud! Jeg vil synge og lovprise, ja, det skal min ære.
A song. A psalm of David. My heart is steadfast, O God, my heart is steadfast. I would sing, I would make music; awake, my soul.
2 Våkn op, harpe og citar! Jeg vil vekke morgenrøden.
Awake, harp and lyre; I would wake the dawn.
3 Jeg vil prise dig blandt folkene, Herre, og lovsynge dig blandt folkeslagene.
I would praise you among the peoples, O Lord; make music among the nations to you.
4 For stor over himmelen er din miskunnhet, og inntil skyene din trofasthet.
For great to heaven is your love, and your faithfulness to the clouds.
5 Vis dig høi over himmelen, Gud, og din ære over all jorden!
Be exalted, O God, o’er the heavens, and your glory o’er all the earth.
6 Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp med din høire hånd og bønnhør oss!
So those you love may be rescued, save by your right hand and answer us.
7 Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.
God did solemnly swear: ‘As victor will I divide Shechem, portion out the valley of Succoth.
8 Mig hører Gilead til, mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.
Mine is Gilead, mine is Manasseh, Ephraim is my helmet, Judah my sceptre of rule,
9 Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko, over Filisterland jubler jeg.
Moab the pot that I wash in, on Edom I hurl my sandal, I shout o’er Philistia in triumph.’
10 Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?
O to be brought to the fortified city! O to be led into Edom!
11 Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?
Have you not spurned us, O God? You do not march forth with our armies.
12 Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet!
Grant us help from the foe, for human help is worthless.
13 Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal trede ned våre fiender.
With God we shall yet do bravely, he himself will tread down our foes.
