Salmenes 107
1 Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
Ah, Perwerdigargha teshekkür éytinglar! Chünki U méhribandur, ebediydur Uning méhir-muhebbiti!
2 Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,
Perwerdigar yaw qolidin qutquzghanlar, U hemjemet bolup qutquzghan xelqi buni dawamliq bayan qilsun —
3 og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
Yeni U sherq bilen gherbtin, shimal bilen jenubtin, Herqaysi yurtlardin yighiwélin’ghanlar buni éytsun!
4 De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.
Ular chöl-bayawanni kézip pinhan yolda adashti, Adem makanlashqan héchbir sheherni tapalmastin.
5 De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
Ach hemde ussuz bolup, Jéni chiqay dep qaldi.
6 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,
Andin Perwerdigargha peryad qildi, U ularni musheqqetliridin azad qildi.
7 og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.
Makanlashqudek sheherge yetküche, U ularni tüz yolda bashlidi.
8 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Ular Perwerdigargha teshekkür éytsun! Uning özgermes muhebbiti üchün, Insan balilirigha körsetken möjiziliri üchün!
9 for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.
Chünki U changqighan köngülni qandurdi, Ach qalghan janni ésil németler bilen toldurdi.
10 De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
Zülmette, ölüm kölenggiside yashighanlar, Tömür kishen sélinip, azab chekkenlerni bolsa,
11 fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.
(Chünki ular Tengrining emirlirige qarshiliq qildi, Hemmidin Aliy Bolghuchining nesihetini kemsitti)
12 Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.
— U ularni japa-musheqqet tartquzup kemter qildi, Ular putliship yiqildi, ulargha yardemge birsimu yoq idi.
13 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
Andin Perwerdigargha yélinip peryad qildi, U ularni musheqqetliridin azad qildi.
14 Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.
Ularni zulmet hem ölüm sayisidin chiqirip, Ularning zenjir-asaretlirini sundurup tashlidi.
15 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Ular Perwerdigargha teshekkür éytsun! Uning özgermes muhebbiti üchün, Insan balilirigha körsetken möjiziliri üchün!
16 for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.
Mana U mis derwazilarni pare-pare qilip, Tömür taqaqlarni késip tashlidi.
17 De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;
Hamaqetler öz itaetsizlik yolliridin, Qebihlikliridin azablargha uchraydu;
18 deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.
Könglide herxil ozuq-tülüktin bizar bolup, Ölüm derwazilirigha yéqinlishidu.
19 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
Andin Perwerdigargha yélinip peryad qilidu, U ularni musheqqetliridin azad qilidu.
20 Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.
U söz-kalamini ewetip, ularni saqaytidu, Ularni zawalliqliridin qutquzidu.
21 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Ular Perwerdigargha teshekkür éytsun! Uning özgermes muhebbiti üchün, Adem balilirigha körsetken möjiziliri üchün!
22 og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.
Qurbanliq süpitide teshekkürler éytsun, Uning qilghanlirini tentenilik naxshilar bilen bayan qilsun!
23 De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,
Kémilerde déngizgha chüshüp qatnighuchilar, Ulugh sularda tirikchilik qilghuchilar,
24 de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.
Bular Perwerdigarning ishlirigha guwahchidur, Chongqur okyanda körsetken karametlerni körgüchidur.
25 Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.
Chünki U bir söz bilenla shiddetlik shamalni chiqirip, Dolqunlirini örkeshlitidu;
26 De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.
Kémichiler asman-pelek örleydu, Sularning tehtilirige chüshidu, Dehshettin ularning jéni érip kétidu.
27 De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.
Ular mest ademdek eleng-seleng irghanglaydu, Herqandaq eqil-charisi tügeydu;
28 Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.
Andin Perwerdigargha yélinip peryad qilidu, U ularni musheqqetliridin azad qilidu.
29 Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.
U boranni tinchitidu, Su dolqunlirimu jim bolidu.
30 Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.
Shuning bilen ular tinchliqidin shadlinidu; U ularni teshna bolghan aramgahigha yéteklep baridu.
31 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn
Ular Perwerdigargha teshekkür éytsun! Uning özgermes muhebbiti üchün, Insan balilirigha körsetken möjiziliri üchün!
32 og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.
Ular xelqning jamaitidimu Uni ulughlisun, Aqsaqallar mejliside Uni medhiyilisun.
33 Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,
U deryalarni chölge, Bulaqlarni qaqasliqqa aylanduridu.
34 et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.
Ahalisining yamanliqi tüpeylidin, Hosulluq yerni shorluq qilidu.
35 Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder.
U yene chöl-bayawanni kölge, Changqaq yerni bulaqlargha aylanduridu;
36 Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.
Achlarni shu yerge jaylashturup, Ular olturaqlashqan bir sheherni berpa qilidu;
37 Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.
Ular étizlarni heydep-térip, üzümzarlarni berpa qilidu; Bular hosul-mehsulatni mol béridu.
38 Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.
U ulargha beriket béridu, Shuning bilen ularning sani xélila éship baridu, U ularning mal-waranlirini héch azaytmaydu.
39 Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.
Ular yene jebir-zulum, bala-qaza hem derd-elemge yoluqup, Sani aziyip, pükülidu.
40 Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,
U ésilzadiler üstige kemsitishlirini tökidu, Yolsiz desht-sehrada ularni sergerdan qilidu;
41 han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.
Lékin miskin ademni jebir-zulumdin yuqiri kötürüp saqlaydu, Uning aile-tawabatini qoy padisidek köp qilidu.
42 De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.
Buni köngli duruslar körüp shadlinidu; Pasiqlarning aghzi étilidu.
43 Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!
Kimki dana bolsa, bularni bayqisun, Perwerdigarning méhir-shepqetlirini chüshensun!
