< Salmenes 107 >

1 Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
¡Agradezcan al Señor, porque él es bueno! ¡Su misericordioso amor perdura para siempre!
2 Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,
Que todos a los que salvó salgan a gritarle al mundo; aquellos a quienes rescató del poder del enemigo.
3 og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
Los ha reunido desde tierras lejanas, desde el este y el oeste, y del norte y el sur.
4 De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.
Ellos vagaron por el árido desierto, sin encontrar una sola ciudad en la que vivir.
5 De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
Hambrientos y sedientos, se desanimaron.
6 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,
Entonces clamaron al Señor para que los ayudara, y los salvó de su sufrimiento.
7 og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.
Los guió por un camino directo a la ciudad donde podrían vivir.
8 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Alaben al Señor por su gran amor, y por todas las cosas hermosas que hace por la gente.
9 for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.
Porque brinda agua al sediento, y alimenta a los hambrientos.
10 De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
Algunos se sientan en completas tinieblas, prisioneros de la miseria y atados con cadenas de hierro,
11 fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.
Porque se han revelado contra lo que Dios ha dicho; han rechazado la dirección del Altísimo.
12 Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.
Entonces Dios humillará su orgullo con los problemas de la vida; tropezarán y no habrá nadie cerca que los ayude a no caer.
13 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
Y llamarán al Señor en medio de sus problemas, y los salvará de su sufrimiento.
14 Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.
Los traerá de vuelta desde las tinieblas, romperá en pedazos sus cadenas.
15 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Alaben al Señor por su gran amor, y por todas las cosas hermosas que hace por la gente.
16 for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.
Porque Él rompe las puertas de bronce, y corta las barras de hierro.
17 De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;
Ellos fueron necios al rebelarse; y sufrieron por sus pecados.
18 deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.
No quisieron comer; y estuvieron a las puertas de la muerte.
19 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
Entonces llamaron al Señor para que los ayudara, y Él los salvó de su sufrimiento.
20 Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.
Dio la orden y fueron sanados; los salvó de la tumba.
21 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Alaben al Señor por su gran amor, y por todas las cosas hermosas que hace por la gente.
22 og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.
Preséntense ante él con ofrendas de gratitud y canten de alegría sobre lo que ha hecho.
23 De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,
Los que zarpan en barcos, y cruzan océanos para ganar la vida,
24 de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.
ellos han visto el increíble poder de Dios en marcha, y las maravillas que hizo en aguas profundas.
25 Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.
Él solo tiene que hablar para causar vientos tormentosos y levantar grandes olas,
26 De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.
Lanzando a los barcos al aire y luego arrastrándolos una vez más al suelo. Los navegantes estaban tan aterrorizados que su coraje se desvaneció.
27 De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.
Se tambalearon, cayendo de lado a lado como ebrios, todas sus habilidades de marineros les fueron inútiles.
28 Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.
Entonces llamaron al Señor para que los ayudara, y Él los salvó de su sufrimiento.
29 Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.
Calmó la tempestad, y las olas se aquietaron.
30 Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.
Los navegantes estaban tan felices de que las aguas se hubieran calmado, y el Señor los llevó hasta el puerto que querían.
31 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn
Alaben al Señor por su gran amor, y por todas las cosas hermosas que ha hecho por su pueblo.
32 og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.
Digan cuán maravilloso es en frente de toda la congregación y de los ancianos.
33 Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,
Él seca ríos y convierte tierras en desiertos; las cascadas de agua dejan de fluir y la tierra se vuelve seca y polvorienta.
34 et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.
Los terrenos fructíferos se convierten tierras arenosas y baldías a causa de la maldad de los que allí vivían.
35 Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder.
Pero Él también se vuelve y hace lagunas de agua en mitad del desierto, y hace fluir cascadas en tierras secas.
36 Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.
Trae a la gente hambrienta a un lugar donde pueden reconstruir sus ciudades.
37 Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.
Ellos siembran sus campos y plantan viñas, produciendo buena cosecha.
38 Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.
Él cuida de su pueblo, y este aumenta su tamaño drásticamente, también el número de sus ganados!
39 Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.
Cuando son pocos, reducidos por el dolor, la miseria y la opresión.
40 Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,
Derrama su desprecio hacia sus líderes, haciéndolos vagar, perdidos en el desierto.
41 han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.
Pero Él saca al pobre de sus problemas, y hace a sus familias tan grandes como los rebaños.
42 De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.
Los que viven en rectitud mirarán lo que está pasando y se alegrarán, pero los malvados serán silenciados.
43 Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!
Aquellos que son sabios prestarán atención a esto, y meditarán en el gran amor de Dios.

< Salmenes 107 >