Salmenes 107
1 Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
Agradecei ao SENHOR, porque ele é bom; porque sua bondade [dura] para sempre.
2 Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,
Digam [isso] os resgatados pelo SENHOR, os quais ele resgatou das mão do adversário.
3 og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
E os que ele ajuntou de todas as terras, do oriente e do ocidente, do norte e do sul.
4 De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.
Os que andaram sem rumo no deserto, por caminhos solitários; os que não acharam cidade para morarem.
5 De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
Famintos e sedentos, suas almas neles desfaleciam.
6 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,
Mas eles clamaram ao SENHOR em suas angústias, e ele os livrou de suas aflições.
7 og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.
E os levou ao caminho correto, para irem a uma cidade de moradia.
8 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Agradeçam ao SENHOR por sua bondade, e suas maravilhas perante os filhos dos homens.
9 for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.
Porque ele fartou a alma sedenta, e encheu de bem a alma faminta;
10 De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
Os que estavam sentados em trevas e sombra de morte, presos com aflição e ferro,
11 fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.
Porque se rebelaram contra os mandamentos de Deus, e rejeitaram o conselho do Altíssimo.
12 Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.
Por isso ele abateu seus corações com trabalhos cansativos; eles tropeçaram, e não houve quem os socorresse.
13 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
Porém eles clamaram ao SENHOR em suas angústias, e ele os livrou de suas aflições.
14 Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.
Ele os tirou das trevas e da sombra da morte, e quebrou suas correntes de prisão.
15 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Agradeçam ao SENHOR pela sua bondade, e suas maravilhas perante os filhos dos homens.
16 for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.
Porque ele quebrou as portas de bronze, e despedaçou os ferrolhos de ferro.
17 De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;
Os tolos foram afligidos por causa de seu caminho de transgressões e por suas perversidades.
18 deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.
A alma deles perdeu o interesse por todo tipo de comida, e chegaram até às portas da morte.
19 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
Porém eles clamaram ao SENHOR em suas angústias, e ele os livrou de suas aflições.
20 Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.
Ele enviou sua palavra, e os sarou; e ele os livrou de suas covas.
21 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Agradeçam ao SENHOR por sua bondade, e suas maravilhas perante os filhos dos homens.
22 og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.
E sacrifiquem sacrifícios de gratidão; e anunciai as obras dele com alegria.
23 De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,
Os que descem ao mar em navios, trabalhando em muitas águas,
24 de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.
Esses veem as obras do SENHOR, e suas maravilhas nas profundezas.
25 Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.
[Porque] quando ele fala, ele faz levantar tormentas de vento, que levanta suas ondas.
26 De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.
Elas sobem aos céus, [e] descem aos abismos; a alma deles se derrete de angústia.
27 De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.
Eles cambaleiam e vacilam como bêbados, e toda a sabedoria deles se acaba.
28 Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.
Então eles clamaram ao SENHOR em suas angústias, e ele os tirou de suas aflições.
29 Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.
Ele fez cessar as tormentas, e as ondas se calaram.
30 Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.
Então se alegraram, porque houve calmaria; e ele os levou ao porto que queriam [chegar].
31 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn
Agradeçam ao SENHOR por sua bondade, e suas maravilhas perante os filhos dos homens;
32 og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.
E exaltem a ele na assembleia do povo, e o glorifiquem na reunião dos anciãos.
33 Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,
Ele torna os rios em deserto, e as saídas de águas em terra seca.
34 et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.
A terra frutífera em salgada, pela maldade dos que nela habitam.
35 Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder.
Ele torna o deserto em lagoa, e a terra seca em nascentes de águas.
36 Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.
E faz aos famintos habitarem ali; e eles edificam uma cidade para morarem;
37 Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.
E semeiam campos, e plantam vinhas, que produzem fruto valioso.
38 Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.
E ele os abençoa, e se multiplicam muito, e o gado dele não diminui.
39 Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.
Mas [quando] eles se diminuem e se abatem, por causa da opressão, mal e aflição;
40 Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,
Ele derrama desprezo sobre os governantes, e os faz andar sem rumo pelos desertos, sem [terem] caminho.
41 han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.
Mas ao necessitado, ele levanta da opressão a um alto retiro, e faz famílias como a rebanhos.
42 De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.
Os corretos, ao verem, ficam alegres, e todo perverso se calará.
43 Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!
Quem é sábio, que preste atenção a estas coisas, e reflita nas bondades do SENHOR.
