Salmenes 107
1 Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
Louvae ao Senhor, porque elle é bom, porque a sua benignidade dura para sempre.
2 Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,
Digam-n'o os remidos do Senhor, os que remiu da mão do inimigo,
3 og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
E os que congregou das terras do oriente e do occidente, do norte e do sul.
4 De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.
Andaram desgarrados pelo deserto, por caminhos solitarios; não acharam cidade para habitarem.
5 De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
Famintos e sedentos, a sua alma n'elles desfallecia.
6 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,
E clamaram ao Senhor na sua angustia, e os livrou das suas necessidades.
7 og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.
E os levou por caminho direito, para irem a uma cidade de habitação.
8 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Louvem ao Senhor pela sua bondade, e pelas suas maravilhas para com os filhos dos homens.
9 for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.
Pois fartou a alma sedenta, e encheu de bondade a alma faminta.
10 De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
Tal como a que se assenta nas trevas e sombra da morte, presa em afflicção e em ferro;
11 fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.
Porquanto se rebellaram contra as palavras de Deus, e desprezaram o conselho do Altissimo,
12 Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.
Portanto lhes abateu o coração com trabalho; tropeçaram, e não houve quem os ajudasse.
13 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
Então clamaram ao Senhor na sua angustia, e os livrou das suas necessidades.
14 Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.
Tirou-os das trevas e sombra da morte; e quebrou as suas prisões.
15 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Louvem ao Senhor pela sua bondade, e pelas suas maravilhas para com os filhos dos homens.
16 for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.
Pois quebrou as portas de bronze; e despedaçou os ferrolhos de ferro.
17 De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;
Os loucos, por causa da sua transgressão, e por causa das suas iniquidades, são afflictos.
18 deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.
A sua alma aborreceu toda a comida, e chegaram até ás portas da morte.
19 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
Então clamaram ao Senhor na sua angustia: e elle os livrou das suas necessidades.
20 Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.
Enviou a sua palavra, e os sarou; e os livrou da sua destruição.
21 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Louvem ao Senhor pela sua bondade, e pelas suas maravilhas para com os filhos dos homens.
22 og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.
E offereçam os sacrificios de louvor, e relatem as suas obras com regozijo.
23 De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,
Os que descem ao mar em navios, mercando nas grandes aguas,
24 de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.
Esses vêem as obras do Senhor, e as suas maravilhas no profundo.
25 Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.
Pois elle manda, e se levanta o vento tempestuoso, que eleva as suas ondas.
26 De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.
Sobem aos céus; descem aos abysmos, e a sua alma se derrete em angustias.
27 De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.
Andam e cambaleam como ebrios, e perderam todo o tino.
28 Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.
Então clamam ao Senhor na sua angustia; e elle os livra das suas necessidades.
29 Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.
Faz cessar a tormenta, e calam-se as suas ondas.
30 Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.
Então se alegram, porque se aquietaram; assim os leva ao seu porto desejado.
31 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn
Louvem ao Senhor pela sua bondade, e pelas suas maravilhas para com os filhos dos homens.
32 og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.
Exaltem-n'o na congregação do povo, e glorifiquem-n'o na assembléa dos anciãos.
33 Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,
Elle converte os rios em um deserto, e as fontes em terra sedenta:
34 et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.
A terra fructifera em esteril, pela maldade dos que n'ella habitam.
35 Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder.
Converte o deserto em lagoa, e a terra secca em fontes.
36 Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.
E faz habitar ali os famintos, para que edifiquem cidade para habitação;
37 Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.
E semeiam os campos e plantam vinhas, que produzem fructo abundante.
38 Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.
Tambem os abençoa, de modo que se multiplicam muito; e o seu gado não diminue.
39 Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.
Depois se diminuem e se abatem, pela oppressão, afflicção e tristeza.
40 Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,
Derrama o desprezo sobre os principes, e os faz andar desgarrados pelo deserto, onde não ha caminho.
41 han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.
Porém livra ao necessitado da oppressão em um logar alto, e multiplica as familias como rebanhos.
42 De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.
Os rectos o verão, e se alegrarão, e toda a iniquidade tapará a bocca.
43 Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!
Quem é sabio observará estas coisas, e elles comprehenderão as benignidades do Senhor.
