Salmenes 107
1 Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
Celebrate il Signore perché è buono, perché eterna è la sua misericordia. Alleluia.
2 Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,
Lo dicano i riscattati del Signore, che egli liberò dalla mano del nemico
3 og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
e radunò da tutti i paesi, dall'oriente e dall'occidente, dal settentrione e dal mezzogiorno.
4 De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.
Vagavano nel deserto, nella steppa, non trovavano il cammino per una città dove abitare.
5 De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
Erano affamati e assetati, veniva meno la loro vita.
6 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,
Nell'angoscia gridarono al Signore ed egli li liberò dalle loro angustie.
7 og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.
Li condusse sulla via retta, perché camminassero verso una città dove abitare.
8 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Ringrazino il Signore per la sua misericordia, per i suoi prodigi a favore degli uomini;
9 for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.
poiché saziò il desiderio dell'assetato, e l'affamato ricolmò di beni.
10 De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
Abitavano nelle tenebre e nell'ombra di morte, prigionieri della miseria e dei ceppi,
11 fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.
perché si erano ribellati alla parola di Dio e avevano disprezzato il disegno dell'Altissimo.
12 Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.
Egli piegò il loro cuore sotto le sventure; cadevano e nessuno li aiutava.
13 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
Nell'angoscia gridarono al Signore ed egli li liberò dalle loro angustie.
14 Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.
Li fece uscire dalle tenebre e dall'ombra di morte e spezzò le loro catene.
15 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Ringrazino il Signore per la sua misericordia, per i suoi prodigi a favore degli uomini;
16 for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.
perché ha infranto le porte di bronzo e ha spezzato le barre di ferro.
17 De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;
Stolti per la loro iniqua condotta, soffrivano per i loro misfatti;
18 deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.
rifiutavano ogni nutrimento e gia toccavano le soglie della morte.
19 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
Nell'angoscia gridarono al Signore ed egli li liberò dalle loro angustie.
20 Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.
Mandò la sua parola e li fece guarire, li salvò dalla distruzione.
21 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Ringrazino il Signore per la sua misericordia e per i suoi prodigi a favore degli uomini.
22 og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.
Offrano a lui sacrifici di lode, narrino con giubilo le sue opere.
23 De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,
Coloro che solcavano il mare sulle navi e commerciavano sulle grandi acque,
24 de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.
videro le opere del Signore, i suoi prodigi nel mare profondo.
25 Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.
Egli parlò e fece levare un vento burrascoso che sollevò i suoi flutti.
26 De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.
Salivano fino al cielo, scendevano negli abissi; la loro anima languiva nell'affanno.
27 De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.
Ondeggiavano e barcollavano come ubriachi, tutta la loro perizia era svanita.
28 Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.
Nell'angoscia gridarono al Signore ed egli li liberò dalle loro angustie.
29 Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.
Ridusse la tempesta alla calma, tacquero i flutti del mare.
30 Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.
Si rallegrarono nel vedere la bonaccia ed egli li condusse al porto sospirato.
31 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn
Ringrazino il Signore per la sua misericordia e per i suoi prodigi a favore degli uomini.
32 og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.
Lo esaltino nell'assemblea del popolo, lo lodino nel consesso degli anziani.
33 Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,
Ridusse i fiumi a deserto, a luoghi aridi le fonti d'acqua
34 et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.
e la terra fertile a palude per la malizia dei suoi abitanti.
35 Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder.
Ma poi cambiò il deserto in lago, e la terra arida in sorgenti d'acqua.
36 Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.
Là fece dimorare gli affamati ed essi fondarono una città dove abitare.
37 Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.
Seminarono campi e piantarono vigne, e ne raccolsero frutti abbondanti.
38 Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.
Li benedisse e si moltiplicarono, non lasciò diminuire il loro bestiame.
39 Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.
Ma poi, ridotti a pochi, furono abbattuti, perché oppressi dalle sventure e dal dolore.
40 Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,
Colui che getta il disprezzo sui potenti, li fece vagare in un deserto senza strade.
41 han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.
Ma risollevò il povero dalla miseria e rese le famiglie numerose come greggi.
42 De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.
Vedono i giusti e ne gioiscono e ogni iniquo chiude la sua bocca.
43 Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!
Chi è saggio osservi queste cose e comprenderà la bontà del Signore.
