Salmenes 107

1 Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.

Keleenụ Onyenwe anyị, nʼihi na ọ dị mma; ịhụnanya ya na-adịgide ruo mgbe ebighị ebi.

2 Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,

Ka ndị niile Onyenwe anyị gbapụtara kwuo otu a, ndị niile ọ gbapụtara site nʼaka onye kpọrọ ha asị,

3 og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.

ndị ọ kpọlatara site nʼala niile dị iche iche, site nʼọwụwa anyanwụ na ọdịda anyanwụ, site nʼugwu na ndịda.

4 De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.

Ụfọdụ wagharịrị nʼọzara, ala nke tọgbọrọ nʼefu, ha enweghị ike ịchọta ụzọ nke ga-eduba ha nʼobodo ebe ha ga-ebi.

5 De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.

Agụụ gụrụ ha, akpịrị kpọkwara ha nkụ, olileanya gwụrụ ha nʼobi.

6 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,

Mgbe ahụ, ha kpọkuru Onyenwe anyị, nʼime nsogbu ha, ọ napụtakwara ha site na mkpagbu ha niile.

7 og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.

O duuru ha nʼụzọ ziri ezi baa nʼobodo ha ga-ebi.

8 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;

Ka ha kelee Onyenwe anyị nʼihi ịhụnanya ya nke na-adịghị agwụ agwụ na nʼihi ọrụ ebube ya niile nye ụmụ mmadụ,

9 for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.

nʼihi na o jirila ọtụtụ ezi ihe nyejuo ndị agụụ na-agụ afọ meekwa ka onye akpịrị na-akpọ nkụ ṅụjuo afọ.

10 De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,

Ụfọdụ nọdụrụ ala nʼọchịchịrị na nʼọnọdụ oke ihe mwute nke obi, ndị nọ nʼụlọ mkpọrọ na-ata ahụhụ ndị e ji mkpọrọ igwe kee ha agbụ,

11 fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.

nʼihi na ha nupuru isi megide okwu niile nke Chineke ma lelikwaa ndụmọdụ niile nke Onye kachasị ihe niile elu.

12 Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.

Nʼihi ya, Chineke mere ka ha hụjuo anya site nʼịdọgbu onwe ha nʼọrụ, ha sụrụ ngọngọ daa, ma ọ dịghị onye ọbụla nyeere ha aka ibilite ọtọ.

13 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.

Mgbe ahụ, ha kpọkuru Onyenwe anyị nʼime nsogbu ha, ọ zọpụtara ha site na mkpagbu ha niile.

14 Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.

O mere ka ha site nʼọchịchịrị na oke ihe mwute nke obi pụta. O tijikwara agbụ ha niile.

15 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;

Ka ha kelee Onyenwe anyị nʼihi ịhụnanya ya, nke na-adịghị agwụ agwụ na nʼihi ọrụ ebube ya niile nye ụmụ mmadụ,

16 for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.

nʼihi na o tijisiela ọnụ ụzọ ama niile e ji bronz kpụọ gbujiekwa mkpọrọ ịkpọchi ụzọ niile e ji igwe kpụọ.

17 De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;

Ụfọdụ ghọrọ ndị nzuzu site na nnupu isi taakwa ahụhụ nʼihi njehie ha niile.

18 deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.

Ihe oriri ọbụla ghọọrọ ha ihe rụrụ arụ ha bịakwara ọnụ ụzọ ama ọnwụ nso.

19 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.

Mgbe ahụ, ha kpọkuru Onyenwe anyị nʼime nsogbu ha ọ zọpụtara ha site na mkpagbu ahụ niile.

20 Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.

O zipụrụ okwu ọnụ ya, gwọọ ha; ọ napụtara ha site nʼili.

21 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;

Ka ha kelee Onyenwe anyị nʼihi ịhụnanya ya nke na-adịghị agwụ agwụ na nʼihi ọrụ ebube ya niile nye ụmụ mmadụ.

22 og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.

Ka ha chụọ aja ekele nye ya jirikwa ọtụtụ abụ ọṅụ kwupụta banyere ọrụ ya niile.

23 De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,

Ụfọdụ ji ụgbọ mmiri na-ejegharị nʼelu oke osimiri; ha bụ ndị na-azụ ahịa ma na-ebugharịkwa ngwa ahịa nʼelu oke osimiri.

24 de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.

Ha hụrụ ọrụ niile nke Onyenwe anyị, ọtụtụ ọrụ ebube ya nʼogbu mmiri.

25 Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.

Nʼihi na o kwuru okwu mere ka oke ifufe kuo nke buliri ebili mmiri elu.

26 De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.

Ha bụ ndị e buliri nnọọ ezigbo elu, ma budatakwa ruo ogbu mmiri niile; nʼọnọdụ ihe egwu ahụ, obi lọrọ ha mmiri.

27 De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.

Ha na-adagharị, na-aṅagharịkwa dịka ndị ṅụbigara mmanya oke. Mmụta ha banyere ịnya ụgbọ mmiri adịghị enyekwara ha aka nʼoge dị otu a.

28 Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.

Mgbe ahụ, ha kpọkuru Onyenwe anyị nʼime nsogbu ha, o mere ka ha pụta na mkpagbu ahụ niile.

29 Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.

O mere ka oke ifufe dere duu; o mekwara ka ebili mmiri nke oke osimiri dajụọ.

30 Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.

Ha ṅụrịrị ọṅụ mgbe ọ dajụrụ, o duuru ha ruo ebe ha na-aga nʼudo.

31 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn

Ka ha kelee Onyenwe anyị nʼihi ịhụnanya ya nke na-adịghị agwụ agwụ na nʼihi ọrụ ebube ya niile nye ụmụ mmadụ.

32 og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.

Ka ha bulie ya elu nʼetiti ọgbakọ ukwu ụmụ mmadụ ma tookwa ya na nzukọ ndị okenye.

33 Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,

Ọ na-eme ka iyi ghọọ ọzara; na-emekwa ka ebe mmiri si asọpụta ghọọ ala kpọrọ nkụ.

34 et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.

Ọ na-eme ka ala na-amị mkpụrụ hiri nne ghọọ ọzara, nʼihi ajọ omume nke ndị bi nʼime ya.

35 Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder.

Ọ na-eme ka ọzara ghọọ ala nke ọdọ mmiri jupụtara mee ka ala akọrọ ghọọ isi iyi nke na-asọ asọ;

36 Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.

ebe ahụ ka ọ kpọbatara ndị agụụ na-agụ ka ha biri, ebe ahụ ka ha wuru obodo ebe ha ga-ebi.

37 Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.

Ha ghara mkpụrụ nʼubi ha dị iche iche, kụọkwa ọtụtụ ubi vaịnị ndị mịrị mkpụrụ dị ukwuu;

38 Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.

ọ gọziri ha, ọnụọgụgụ ha bakwara ụba, o mekwara ka anụ ụlọ ha mụbaa.

39 Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.

Mgbe ahụ, ọnụọgụgụ ha adịghịkwa ka ọ dị na mbụ, ha bụ ndị e ji mkpagbu na ihe ndakwasị na iru ụjụ wedata nʼala;

40 Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,

onye ahụ na-eleda ndị na-achị achị anya mere ka ha wagharịa nʼọzara, ebe ụzọ na-adịghị.

41 han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.

Ma ọ na-anapụta ndị mkpa na-akpa site na nhụju anya ha, mee ka ezinaụlọ ha mụbaa dịka igwe anụ ụlọ.

42 De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.

Ndị ezi omume na-ahụ ya na-aṅụrị ọṅụ, ma ndị ajọ omume na-emechi ọnụ ha nọọ duu.

43 Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!

Onye ọbụla maara ihe ga-echezi echiche banyere ihe ndị a, ma tuleekwa ọrụ ịhụnanya Onyenwe anyị nke dị ukwuu.