Salmenes 107
1 Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
Þakkið Drottni, því að hann er góður og miskunn hans varir að eilífu.
2 Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,
Hafi Drottinn frelsað þig, þá segðu frá því! Segðu öðrum frá því að hann hafi frelsað þig frá óvinum þínum.
3 og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
Hann leiddi hina útlægu heim frá ystu endimörkum jarðarinnar.
4 De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.
Þeir ráfuðu heimilislausir um eyðimörkina,
5 De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
hungraðir og þyrstir og að niðurlotum komnir.
6 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,
„Drottinn, hjálpaðu okkur!“hrópuðu þeir, og hann svaraði bæn þeirra!
7 og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.
Hann leiddi þá í öruggt skjól, til byggilegrar borgar.
8 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Ó, að þetta fólk vildi nú lofa Drottin fyrir miskunn hans og öll hans dásamlegu verk,
9 for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.
því að hann svalar þyrstri sál og mettar hungraðan gæðum.
10 De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
Hverjir eru þessir sem sitja í myrkri og skugga dauðans, þjáðir af eymd og volæði?
11 fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.
Þeir gerðu uppreisn gegn Drottni, fyrirlitu hann, hinn hæsta Guð.
12 Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.
Þess vegna beygði hann þá með mæðu. Þeir hrösuðu og enginn gat hjálpað þeim á fætur.
13 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
Þá hrópuðu þeir til Drottins í neyð sinni og hann bjargaði þeim!
14 Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.
Hann leiddi þá út úr myrkri og skugga dauðans og braut fjötra þeirra.
15 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Þeir skulu lofa Drottin fyrir elsku hans og öll hans miskunnarverk!
16 for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.
Því að hann mölvaði hlið dýflissunnar og braut sundur rimlana.
17 De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;
Sumir kölluðu yfir sig ógæfu með heimsku sinni.
18 deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.
Loks bauð þeim við öllum mat. Þeir sáu ekkert framundan nema dauðann.
19 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
Þá kölluðu þeir til Drottins í neyð sinni og hann bjargaði þeim úr angist þeirra, kom þeim á réttan veg.
20 Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.
Hann sendi út orð sitt og læknaði þá, hreif þá frá dyrum dauðans.
21 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Ó, að menn þessir vildu lofa Drottin fyrir elsku hans og öll hans dásemdarverk!
22 og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.
Þeir þakki honum heilshugar og kunngjöri verk hans með gleði.
23 De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,
Og svo eru þeir sem sigla um höfin, kaupmenn sem flytja vörur milli landa.
24 de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.
Einnig þeir fá að reyna máttarverk Drottins.
25 Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.
Hann kallar á storminn og lætur öldurnar rísa.
26 De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.
Skipin sveiflast til himins og hverfa í öldudali – öllum um borð fellst hugur í neyðinni.
27 De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.
Þeir ramba og skjögra eins og drukknir menn og vita ekki sitt rjúkandi ráð.
28 Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.
Þá hrópa þeir til Drottins í neyð sinni og hann frelsar þá.
29 Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.
Hann kyrrir bæði sjó og vind.
30 Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.
Hvílík blessun að ná höfn og njóta lognsins!
31 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn
Ó, að þessir menn vildu þakka Drottni miskunn hans og öll hans dásemdarverk.
32 og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.
Þeir lofi hann upphátt í söfnuðinum og í áheyrn leiðtoga Ísraels.
33 Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,
Hann þurrkar upp fljótin
34 et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.
og gerir land óguðlegra að skorpinni saltsléttu.
35 Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder.
En hann kann líka að breyta auðninni í frjósama og vatnsríka vin.
36 Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.
Þangað leiðir hann hungraða sem setjast þar að og byggja sér borgir,
37 Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.
sá í akra, gróðursetja víngarða og afla afurða.
38 Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.
Þannig blessar hann! Og þeir margfaldast stórum og fénaði þeirra fjölgar.
39 Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.
Sumir missa allt í ofsókn, þjáningu og sorg,
40 Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,
því að Guð sendir hrokafullum skömm og lætur tignarmenn ráfa um í rústum,
41 han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.
en hann bjargar fátæklingum sem honum treysta, gefur þeim fjölda afkomenda og mikla hagsæld.
42 De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.
Þetta sjá hinir guðhræddu og þeir gleðjast, meðan óguðlegir þegja í skömm.
43 Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!
Þú sem ert vitur, hugleiddu þetta! Hugsaðu um miskunn og kærleika Drottins.
