Salmenes 107
1 Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
Cookeriai Jehova ngaatho, nĩgũkorwo nĩ mwega; wendo wake ũtũũraga tene na tene.
2 Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,
Andũ arĩa makũũrĩtwo nĩ Jehova nĩmakiuge ũguo: o acio akũũrĩte kuuma guoko-inĩ gwa thũ,
3 og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
o acio aacookanĩrĩirie amarutĩte mabũrũri-inĩ, kuuma mwena wa irathĩro na wa ithũĩro, na kuuma mwena wa gathigathini na wa gũthini.
4 De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.
Amwe morũũrire werũ-inĩ ũtarĩ kĩndũ, maagĩte njĩra ya kũmakinyia itũũra inene kũrĩa mangĩatũũrire.
5 De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
Maarĩ ahũtu na makanyoota, na makaaga mwĩhoko thĩinĩ wao.
6 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,
Nao magĩkaĩra Jehova marĩ mĩnyamaro-inĩ, nake akĩmahonokia kuuma thĩĩna-inĩ.
7 og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.
Aamagereirie njĩra nũngarũ, nginya magĩkinya itũũra inene kũrĩa mangĩonire gwa gũtũũra.
8 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Nĩmagĩcookerie Jehova ngaatho nĩ ũndũ wa wendo wake ũrĩa ũtathiraga, na mawĩko make ma magegania marĩa eekĩire andũ,
9 for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.
nĩgũkorwo nĩwe ũnyootoraga andũ arĩa anyootu, na akahũũnia arĩa ahũtu na maũndũ mega.
10 De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
Amwe maaikarĩte nduma-inĩ o na nduma-inĩ nene mũno, makĩnyamarĩka marĩ ohe na mĩnyororo ya kĩgera,
11 fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.
nĩgũkorwo nĩmaremeire ciugo cia Mũrungu, o na makĩagĩra kĩrĩra kĩa Ũrĩa-ũrĩ-Igũrũ-Mũno bata.
12 Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.
Nĩ ũndũ ũcio akĩmarutithia wĩra wa hinya; nao makĩhĩngwo na gũkĩaga wa kũmateithia.
13 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
Hĩndĩ ĩyo magĩkaĩra Jehova marĩ thĩĩna-inĩ, nake akĩmahonokia kuuma mĩnyamaro-inĩ.
14 Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.
Nake aamarutire nduma-inĩ, akĩmaruta kũu nduma-inĩ nene mũno, na agĩtuanga mĩnyororo ĩrĩa moohetwo nayo.
15 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Nĩmagĩcookerie Jehova ngaatho nĩ ũndũ wa wendo wake ũrĩa ũtathiraga, na mawĩko make ma magegania marĩa eekĩire andũ,
16 for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.
nĩgũkorwo nĩoinangaga ihingo cia gĩcango na akoinanga mĩgĩĩko ya kĩgera.
17 De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;
Amwe maatuĩkire andũ akĩĩgu nĩ ũndũ wa mĩthiĩre yao ya ũremi, o na nĩ ũndũ wa waganu wao magĩtuĩka a gũthĩĩnĩka.
18 deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.
Magĩtuĩka a kũira ngoro mona irio o ciothe, nao magĩkuhĩrĩria ihingo cia gĩkuũ.
19 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
Hĩndĩ ĩyo magĩkaĩra Jehova marĩ mĩnyamaro-inĩ, nake akĩmaruta thĩĩna-inĩ.
20 Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.
Aatũmire kiugo gĩake akĩmahonia; aamateithũrire kuuma mbĩrĩra-inĩ.
21 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Nĩmagĩcookerie Jehova ngaatho nĩ ũndũ wa wendo wake ũrĩa ũtathiraga, na mawĩko make ma magegania marĩa eekĩire andũ.
22 og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.
Nĩmakĩrute igongona rĩa gũcookia ngaatho, na mamenyithanie mawĩko make makĩinaga nyĩmbo cia gĩkeno.
23 De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,
Angĩ maagereire iria-inĩ marĩ marikabu-inĩ; maathiiaga wonjoria kũu maria-inĩ manene.
24 de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.
Nĩmoonire mawĩko ma Jehova, makĩona ciĩko ciake cia magegania kũu kũriku.
25 Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.
Nĩgũkorwo aaririe, akĩarahũra kĩhuhũkanio kĩrĩa gĩatũmire iria rĩgĩe na makũmbĩ.
26 De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.
Marikabu igĩikanio na igũrũ, na igĩcooka igĩikanio na kũu thĩ kũrĩa kũriku; andũ acio magĩkua ngoro nĩ ũndũ marĩ ũgwati-inĩ mũnene.
27 De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.
Makĩagaga na magĩtũgũũga ta andũ arĩĩu; ũũgĩ wao wothe nĩwakinyĩte mũthia.
28 Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.
Hĩndĩ ĩyo magĩkaĩra Jehova marĩ thĩĩna-inĩ, nake akĩmahonokia kuuma mĩnyamaro-inĩ.
29 Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.
Nake akĩhooreria kĩhuhũkanio kĩu kĩnene; namo makũmbĩ ma iria rĩu magĩkirio ki.
30 Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.
Nao magĩkena nĩ iria rĩu kũhoorera, nake akĩmakinyia nginya gĩcukĩro-inĩ kĩa marikabu kĩrĩa merirĩirie gũkinya.
31 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn
Nĩmagĩcookerie Jehova ngaatho nĩ ũndũ wa wendo wake ũrĩa ũtathiraga, na mawĩko make ma magegania marĩa eekĩire andũ.
32 og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.
Nĩmamũtũũgĩrie kĩũngano-inĩ kĩa andũ, na mamũgooce marĩ kĩama-inĩ kĩa athuuri.
33 Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,
Aagarũrire kũrĩa kwarĩ njũũĩ gũgĩtuĩka werũ, nakuo kũrĩa kwarĩ ithima ciathereraga gũgĩtuĩka kũndũ kũngʼaru,
34 et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.
naguo bũrũri ũrĩa woimaga irio mũno akĩũtua werũ wa igata ũtaarĩ kĩndũ, tondũ wa waganu wa andũ arĩa maatũũraga kuo.
35 Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder.
Aagarũrire kũrĩa kwarĩ werũ gũkĩgĩa tũria twa maaĩ, nakuo kũrĩa kwarĩ kũngʼaru agĩtũma gũkunũke ithima;
36 Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.
nao andũ arĩa maarĩ ahũtu akĩmarehe kuo, nao magĩaka itũũra inene rĩa gũikara.
37 Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.
Maarĩmire mĩgũnda na makĩhaanda mĩthabibũ, ĩrĩa yaciarire magetha maingĩ;
38 Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.
aamarathimire nao makĩingĩha mũno, na ndaarekire mahiũ mao manyiihe.
39 Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.
Mũigana wao ũgĩcooka ũkĩnyiiha, na makĩagithio hinya, nĩ kũhinyĩrĩrio, na kũnyariirĩka, o na kĩeha;
40 Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,
we ũrĩa ũnyararithagia andũ arĩa marĩ igweta-rĩ, agĩtũma morũũre kũndũ gũtaarĩ njĩra.
41 han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.
No rĩrĩ, nĩarutire andũ arĩa abatari mathĩĩna-inĩ, na andũ a nyũmba ciao akĩmaingĩhia o ta mahiũ.
42 De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.
Andũ arĩa arũngĩrĩru monaga ũguo magakena, no arĩa othe aaganu nĩgũkirio makiragio.
43 Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!
Mũndũ o wothe mũũgĩ-rĩ, nĩarũmbũiye maũndũ macio, na ecũũranie ũhoro wa wendo mũnene wa Jehova.
