Salmenes 107
1 Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
Alleluya. Knouleche ye to the Lord, for he is good; for his merci is in to the world.
2 Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,
Sei thei, that ben ayen bouyt of the Lord; whiche he ayen bouyte fro the hond of the enemye, fro cuntreis he gaderide hem togidere.
3 og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
Fro the risyng of the sunne, and fro the goyng doun; fro the north, and fro the see.
4 De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.
Thei erriden in wildirnesse, in a place with out watir; thei founden not weie of the citee of dwellyng place.
5 De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
Thei weren hungri and thirsti; her soule failide in hem.
6 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,
And thei crieden to the Lord, whanne thei weren set in tribulacioun; and he delyuerede hem fro her nedynesses.
7 og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.
And he ledde forth hem in to the riyt weie; that thei schulden go in to the citee of dwelling.
8 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
The mercies of the Lord knouleche to hym; and hise merueilis knouleche to the sones of men.
9 for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.
For he fillide a voide man; and he fillide with goodis an hungry man.
10 De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
God delyuerede men sittynge in derknessis, and in the schadowe of deth; and men prisoned in beggerye and in yrun.
11 fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.
For thei maden bitter the spechis of God; and wraththiden the councel of the hiyeste.
12 Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.
And the herte of hem was maad meke in trauelis; and thei weren sijk, and noon was that helpide.
13 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
And thei crieden to the Lord, whanne thei weren set in tribulacioun; and he delyuerede hem from her nedynessis.
14 Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.
And he ledde hem out of derknessis, and schadowe of deth; and brak the boondis of hem.
15 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
The mercies of the Lord knouleche to hym; and hise merueils knouleche to the sones of men.
16 for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.
For he al to-brak brasun yatis; and he brak yrun barris.
17 De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;
He vptook hem fro the weie of her wickidnesse; for thei weren maad lowe for her vnriytfulnesses.
18 deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.
The soule of hem wlatide al mete; and thei neiyeden `til to the yatis of deth.
19 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
And thei crieden to the Lord, whanne thei weren set in tribulacioun; and he delyuerede hem fro her nedynessis.
20 Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.
He sente his word, and heelide hem; and delyuerede hem fro the perischingis of hem.
21 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
The mercies of the Lord knouleche to hym; and hise merueils to the sones of men.
22 og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.
And offre thei the sacrifice of heriyng; and telle thei hise werkis in ful out ioiyng.
23 De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,
Thei that gon doun in to the see in schippis; and maken worching in many watris.
24 de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.
Thei sien the werkis of the Lord; and hise merueilis in the depthe.
25 Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.
He seide, and the spirit of tempest stood; and the wawis therof weren arerid.
26 De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.
Thei stien til to heuenes, and goen doun `til to the depthis; the soule of hem failide in yuelis.
27 De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.
Thei weren troblid, and thei weren moued as a drunkun man; and al the wisdom of hem was deuourid.
28 Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.
And thei crieden to the Lord, whanne thei weren set in tribulacioun; and he ledde hem out of her nedynessis.
29 Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.
And he ordeynede the tempest therof in to a soft wynde; and the wawis therof weren stille.
30 Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.
And thei weren glad, for tho weren stille; and he ladde hem forth in to the hauene of her wille.
31 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn
The mercies of the Lord knouleche to hym; and hise merueilis to the sones of men.
32 og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.
And enhaunse thei him in the chirche of the puple; and preise thei him in the chaier of eldre men.
33 Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,
He hath set floodis in to deseert; and the out goingis of watris in to thirst.
34 et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.
He hath set fruytful lond in to saltnesse; for the malice of men dwellyng ther ynne.
35 Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder.
He hath set deseert in to pondis of watris; and erthe with out watir in to outgoyngis of watris.
36 Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.
And he settide there hungri men; and thei maden a citee of dwelling.
37 Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.
And thei sowiden feeldis, and plauntiden vynes; and maden fruyt of birthe.
38 Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.
And he blesside hem, and thei weren multiplied greetli; and he made not lesse her werk beestis.
39 Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.
And thei weren maad fewe; and thei weren trauelid of tribulacioun of yuelis and of sorewis.
40 Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,
Strijf was sched out on princes; and he made hem for to erre without the weie, and not in the weie.
41 han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.
And he helpide the pore man fro pouert; and settide meynees as a scheep bringynge forth lambren.
42 De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.
Riytful men schulen se, and schulen be glad; and al wickidnesse schal stoppe his mouth.
43 Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!
Who is wijs, and schal kepe these thingis; and schal vndirstonde the mercies of the Lord?
