Salmenes 107
1 Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
Give thanks to Yahweh for [he is] good for [is] for ever covenant loyalty his.
2 Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,
Let them say [the] redeemed of Yahweh whom he has redeemed them from [the] hand of [the] opponent.
3 og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
And from [the] lands he has gathered them from east and from west from north and from [the] sea.
4 De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.
They wandered about in the wilderness in a desolate place of a way a city of dwelling not they found.
5 De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
Hungry also thirsty life their in them it was fainting away.
6 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,
And they cried out to Yahweh when it was distress to them from troubles their he delivered them.
7 og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.
And he led them by a way straight to go to a city of dwelling.
8 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Let them give thanks to Yahweh covenant loyalty his and wonders his to [the] children of humankind.
9 for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.
For he satisfies a throat longing and a throat hungry he fills good thing[s].
10 De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
[those who] sat of Darkness and deep darkness prisoners of affliction and iron.
11 fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.
For they had rebelled against [the] words of God and [the] counsel of [the] Most High they had spurned.
12 Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.
And he humbled with trouble heart their they stumbled and there not [was] a helper.
13 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
And they cried out to Yahweh when it was distress to them from troubles their he saved them.
14 Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.
He brought out them from darkness and deep darkness and fetters their he tore apart.
15 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Let them give thanks to Yahweh covenant loyalty his and wonders his to [the] children of humankind.
16 for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.
For he breaks down gates of bronze and bars of iron he cuts down.
17 De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;
Fools from [the] way of transgression their and from iniquities their they were afflicted.
18 deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.
All food it loathed throat their and they reached to [the] gates of death.
19 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
And they cried out to Yahweh when it was distress to them from troubles their he saved them.
20 Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.
He sent word his and he healed them and he may deliver [them] (from pits their. *LAH(b)*)
21 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Let them give thanks to Yahweh covenant loyalty his and wonders his to [the] children of (humankind. *LAH(b)*)
22 og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.
And let them sacrifice sacrifices of thanksgiving and let them recount works his (with a shout of joy. *L(abh)*)
23 De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,
[those who] went down the Sea in ships [those who] did business on [the] waters (many. *L(abh)*)
24 de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.
They they saw [the] works of Yahweh and wonders his (in [the] deep. *L(abh)*)
25 Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.
And he spoke and he appointed a wind of a storm and it lifted up (waves its. *L(abh)*)
26 De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.
They went up [the] heavens they went down [the] deeps soul their in distress (it melted. *LB(ah)*)
27 De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.
They staggered and they may trembled like drunkard and all skill their (it was confused. *LB(ah)*)
28 Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.
And they cried out to Yahweh when it was distress to them and from troubles their he brought out them.
29 Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.
He raised [the] storm into a calm and they were still waves their.
30 Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.
And they rejoiced for they were quiet and he guided them to [the] harbor of desire their.
31 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn
Let them give thanks to Yahweh covenant loyalty his and wonders his to [the] children of humankind.
32 og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.
And let them exalt him in [the] assembly of [the] people and in [the] seat of [the] elders let them praise him.
33 Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,
He made rivers into a wilderness and springs of water into thirsty ground.
34 et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.
A land of fruit into saltiness from [the] evil of [those who] dwell in it.
35 Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder.
He made a wilderness into a pool of water and a land dry into springs of water.
36 Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.
And he caused to dwell there hungry [people] and they established a city of dwelling.
37 Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.
And they sowed fields and they planted vineyards and they produced fruit of produce.
38 Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.
And he blessed them and they multiplied exceedingly and cattle their not he made few.
39 Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.
And they became few and they were bowed down from [the] pressure of calamity (and sorrow. *L(abh)*)
40 Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,
[he was] pouring out Contempt on noble [people] and he made wander them in a wasteland not a way.
41 han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.
And he set on high [the] needy from affliction and he made like flock families.
42 De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.
They see upright [people] so they may rejoice and all unrighteousness it shuts mouth its.
43 Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!
Who? [is] wise and let him observe these [things] and let them consider carefully [the] covenant loyalti of Yahweh.
