Salmenes 107
1 Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
“BOOK V.” O give thanks to the LORD, for he is good; For his mercy endureth for ever!
2 Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,
Let the redeemed of the LORD say it, Whom he hath redeemed from the hand of the enemy;
3 og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
Whom he hath gathered from the lands, From the east, the west, the north, and the south.
4 De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.
They were wandering in the wilderness, in a desert, They found no way to a city to dwell in.
5 De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
They were hungry and thirsty, And their souls fainted within them.
6 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,
Then they cried to the LORD in their trouble, And he delivered them out of their distress.
7 og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.
He led them in a straight way, Till they came to a city where they might dwell.
8 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
O let them praise the LORD for his goodness, For his wonderful works to the children of men!
9 for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.
For he satisfieth the thirsty, And the hungry he filleth with good.
10 De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
They dwelt in darkness and the shadow of death, Being bound in affliction and iron;
11 fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.
Because they disobeyed the commands of God, And contemned the will of the Most High;
12 Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.
Their hearts he brought down by hardship; They fell down, and there was none to help.
13 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
But they cried to the LORD in their trouble, And he saved them out of their distresses;
14 Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.
He brought them out of darkness and the shadow of death, And brake their bands asunder.
15 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
O let them praise the LORD for his goodness, For his wonderful works to the children of men!
16 for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.
For he hath broken the gates of brass, And cut the bars of iron asunder.
17 De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;
The foolish, because of their transgressions, And because of their iniquities, were afflicted;
18 deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.
They abhorred all kinds of food; They were near to the gates of death.
19 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
Then they cried to the LORD in their trouble, And he delivered them out of their distresses;
20 Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.
He sent his word, and healed them, And saved them from their destruction.
21 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
O let them praise the LORD for his goodness, For his wonderful works to the children of men!
22 og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.
Let them offer the sacrifices of thanksgiving, And declare his works with joy!
23 De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,
They who go down to the sea in ships, And do business in great waters,
24 de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.
These see the works of the LORD, And his wonders in the deep.
25 Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.
He commandeth, and raiseth the stormy wind, Which lifteth high the waves.
26 De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.
They mount up to the heavens, They sink down to the depths, Their soul melteth with distress;
27 De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.
They reel and stagger like a drunken man, And all their skill is vain.
28 Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.
Then they cry to the LORD in their trouble, And he saveth them out of their distresses;
29 Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.
He turneth the storm into a calm, And the waves are hushed;
30 Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.
Then they rejoice that they are still, And he bringeth them to their desired haven.
31 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn
O let them praise the LORD for his goodness. For his wonderful works to the children of men!
32 og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.
Let them extol him in the congregation of the people, And praise him in the assembly of the elders!
33 Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,
He turneth rivers into a desert, And springs of water into dry ground;
34 et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.
A fruitful land into barrenness, For the wickedness of them that dwell therein.
35 Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder.
He turneth the desert into a lake of water, And dry ground into springs of water;
36 Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.
And there he causeth the hungry to dwell, And they build a city for a dwelling-place,
37 Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.
And sow fields and plant vineyards, Which yield a fruitful increase.
38 Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.
He blesseth them, so that they multiply greatly, And suffereth not their cattle to decrease.
39 Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.
When they are diminished and brought low By oppression, affliction, and sorrow,
40 Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,
He poureth contempt upon princes, And causeth them to wander in a pathless wilderness;
41 han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.
But he raiseth the poor from their affliction, And increaseth their families like a flock.
42 De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.
The righteous see it and rejoice, And all iniquity shutteth her mouth.
43 Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!
Whoso is wise, let him observe this, And have regard to the loving-kindness of the LORD!
