Salmenes 107
1 Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
“Give thanks to YHWH, For [He is] good, for His kindness [is] for all time”:
2 Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,
Let the redeemed of YHWH say [so], Whom He redeemed from the hand of an adversary.
3 og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
And has gathered them from the lands, From east and from west, From north, and from the sea.
4 De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.
They wandered in a wilderness, in a desert by the way, They have not found a city of habitation.
5 De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
Hungry—indeed—thirsty, Their soul becomes feeble in them,
6 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,
And they cry to YHWH in their adversity, He delivers them from their distress,
7 og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.
And causes them to tread in a right way, To go to a city of habitation.
8 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
They confess to YHWH His kindness, And His wonders to the sons of men.
9 for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.
For He has satisfied a longing soul, And has filled a hungry soul [with] goodness.
10 De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
Inhabitants of dark places and death-shade, Prisoners of affliction and of iron,
11 fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.
Because they changed the saying of God, And despised the counsel of the Most High.
12 Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.
And He humbles their heart with labor, They have been feeble, and there is no helper.
13 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
And they cry to YHWH in their adversity, He saves them from their distresses.
14 Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.
He brings them out from the dark place, And death-shade, And He draws away their bands.
15 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
They confess to YHWH His kindness, And His wonders to the sons of men.
16 for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.
For He has broken doors of bronze, And He has cut bars of iron.
17 De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;
Fools, by means of their transgression, And by their iniquities, afflict themselves.
18 deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.
Their soul detests all food, And they come near to the gates of death,
19 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
And cry to YHWH in their adversity, He saves them from their distresses,
20 Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.
He sends His word and heals them, And delivers [them] from their destructions.
21 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
They confess to YHWH His kindness, And His wonders to the sons of men,
22 og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.
And they sacrifice sacrifices of thanksgiving, And recount His works with singing.
23 De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,
Those going down [to] the sea in ships, Doing business in many waters,
24 de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.
They have seen the works of YHWH, And His wonders in the deep.
25 Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.
And He commands, and appoints a storm, And it lifts up its billows,
26 De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.
They go up [to] the heavens, they go down [to] the depths, Their soul is melted in evil.
27 De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.
They reel to and fro, and move as a drunkard, And all their wisdom is swallowed up.
28 Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.
And they cry to YHWH in their adversity, And He brings them out from their distresses.
29 Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.
He calms a whirlwind, And their billows are hushed.
30 Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.
And they rejoice because they are quiet, And He leads them to the haven of their desire.
31 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn
They confess to YHWH His kindness, And His wonders to the sons of men,
32 og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.
And they exalt Him in [the] assembly of [the] people, And praise Him in [the] seat of [the] elderly.
33 Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,
He makes rivers become a wilderness, And fountains of waters become dry land.
34 et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.
A fruitful land becomes a barren place, For the wickedness of its inhabitants.
35 Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder.
He makes a wilderness become a pool of water, And a dry land become fountains of waters.
36 Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.
And He causes the hungry to dwell there, And they prepare a city of habitation.
37 Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.
And they sow fields, and plant vineyards, And they make fruits of increase.
38 Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.
And He blesses them, and they multiply exceedingly, And He does not diminish their livestock.
39 Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.
And they are diminished, and bow down, By restraint, evil, and sorrow.
40 Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,
He is pouring contempt on nobles, And causes them to wander in vacancy—no way.
41 han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.
And sets the needy on high from affliction, And places families as a flock.
42 De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.
The upright see and rejoice, And all perversity has shut her mouth.
43 Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!
Who [is] wise, and observes these? They understand the kind acts of YHWH!
