Salmenes 107
1 Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
O give thanks unto YHWH, for he is good: for his mercy endureth for ever.
2 Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,
Let the redeemed of YHWH say so, whom he hath redeemed from the hand of the enemy;
3 og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
And gathered them out of the lands, from the east, and from the west, from the north, and from the south.
4 De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.
They wandered in the wilderness in a solitary way; they found no city to dwell in.
5 De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
Hungry and thirsty, their soul fainted in them.
6 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,
Then they cried unto YHWH in their trouble, and he delivered them out of their distresses.
7 og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.
And he led them forth by the right way, that they might go to a city of habitation.
8 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Oh that men would praise YHWH for his goodness, and for his wonderful works to the children of men!
9 for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.
For he satisfieth the longing soul, and filleth the hungry soul with goodness.
10 De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
Such as sit in darkness and in the shadow of death, being bound in affliction and iron;
11 fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.
Because they rebelled against the words of El, and despised the counsel of the Most High:
12 Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.
Therefore he brought down their heart with labour; they fell down, and there was none to help.
13 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
Then they cried unto YHWH in their trouble, and he saved them out of their distresses.
14 Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.
He brought them out of darkness and the shadow of death, and brake their bands in sunder.
15 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Oh that men would praise YHWH for his goodness, and for his wonderful works to the children of men!
16 for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.
For he hath broken the gates of brass, and cut the bars of iron in sunder.
17 De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;
Fools because of their transgression, and because of their iniquities, are afflicted.
18 deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.
Their soul abhorreth all manner of meat; and they draw near unto the gates of death.
19 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
Then they cry unto YHWH in their trouble, and he saveth them out of their distresses.
20 Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.
He sent his word, and healed them, and delivered them from their destructions.
21 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Oh that men would praise YHWH for his goodness, and for his wonderful works to the children of men!
22 og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.
And let them sacrifice the sacrifices of thanksgiving, and declare his works with rejoicing.
23 De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,
They that go down to the sea in ships, that do business in great waters;
24 de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.
These see the works of YHWH, and his wonders in the deep.
25 Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.
For he commandeth, and raiseth the stormy wind, which lifteth up the waves thereof.
26 De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.
They mount up to the heaven, they go down again to the depths: their soul is melted because of trouble.
27 De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.
They reel to and fro, and stagger like a drunken man, and are at their wits' end.
28 Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.
Then they cry unto YHWH in their trouble, and he bringeth them out of their distresses.
29 Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.
He maketh the storm a calm, so that the waves thereof are still.
30 Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.
Then are they glad because they be quiet; so he bringeth them unto their desired haven.
31 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn
Oh that men would praise YHWH for his goodness, and for his wonderful works to the children of men!
32 og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.
Let them exalt him also in the congregation of the people, and praise him in the assembly of the elders.
33 Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,
He turneth rivers into a wilderness, and the watersprings into dry ground;
34 et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.
A fruitful land into barrenness, for the wickedness of them that dwell therein.
35 Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder.
He turneth the wilderness into a standing water, and dry ground into watersprings.
36 Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.
And there he maketh the hungry to dwell, that they may prepare a city for habitation;
37 Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.
And sow the fields, and plant vineyards, which may yield fruits of increase.
38 Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.
He blesseth them also, so that they are multiplied greatly; and suffereth not their cattle to decrease.
39 Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.
Again, they are minished and brought low through oppression, affliction, and sorrow.
40 Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,
He poureth contempt upon princes, and causeth them to wander in the wilderness, where there is no way.
41 han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.
Yet setteth he the poor on high from affliction, and maketh him families like a flock.
42 De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.
The righteous shall see it, and rejoice: and all iniquity shall stop her mouth.
43 Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!
Whoso is wise, and will observe these things, even they shall understand the lovingkindness of YHWH.
