Salmenes 107
1 Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
Praise the Lord, because he is good: for his mercie endureth for euer.
2 Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,
Let them, which haue bene redeemed of the Lord, shewe how he hath deliuered them from the hand of the oppressour,
3 og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
And gathered them out of the lands, from the East and from the West, from the North and from the South.
4 De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.
When they wandered in the desert and wildernesse out of the waie, and founde no citie to dwell in,
5 De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
Both hungrie and thirstie, their soule fainted in them.
6 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,
Then they cried vnto the Lord in their trouble, and he deliuered them from their distresse,
7 og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.
And led them forth by the right way, that they might goe to a citie of habitation.
8 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Let them therefore confesse before ye Lord his louing kindnesse, and his wonderfull woorkes before the sonnes of men.
9 for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.
For he satisfied the thirstie soule, and filled the hungrie soule with goodnesse.
10 De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
They that dwell in darkenesse and in the shadowe of death, being bounde in miserie and yron,
11 fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.
Because they rebelled against the wordes of the Lord, and despised the counsell of the most High,
12 Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.
When he humbled their heart with heauines, then they fell downe and there was no helper.
13 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
Then they cried vnto the Lord in their trouble, and he deliuered them from their distresse.
14 Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.
He brought them out of darkenes, and out of the shadowe of death, and brake their bandes asunder.
15 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Let them therefore cofesse before the Lord his louing kindnesse, and his wonderfull woorkes before the sonnes of men.
16 for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.
For hee hath broken the gates of brasse, and brast the barres of yron asunder.
17 De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;
Fooles by reason of their transgression, and because of their iniquities are afflicted.
18 deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.
Their soule abhorreth al meat, and they are brought to deaths doore.
19 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
Then they crie vnto the Lord in their trouble, and he deliuereth them from their distresse.
20 Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.
He sendeth his worde and healeth them, and deliuereth them from their graues.
21 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Let them therefore cofesse before the Lord his louing kindnesse, and his wonderful workes before the sonnes of men,
22 og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.
And let them offer sacrifices of praise, and declare his workes with reioycing.
23 De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,
They that goe downe to the sea in ships, and occupie by the great waters,
24 de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.
They see the woorkes of the Lord, and his wonders in the deepe.
25 Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.
For he commaundeth and raiseth the stormie winde, and it lifteth vp the waues thereof.
26 De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.
They mount vp to the heauen, and descend to ye deepe, so that their soule melteth for trouble.
27 De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.
They are tossed to and from, and stagger like a drunken man, and all their cunning is gone.
28 Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.
Then they crie vnto the Lord in their trouble, and he bringeth them out of their distresse.
29 Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.
He turneth the storme to calme, so that the waues thereof are still.
30 Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.
When they are quieted, they are glad, and hee bringeth them vnto the hauen, where they would be.
31 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn
Let them therfore confesse before the Lord his louing kindnesse, and his wonderfull woorkes before the sonnes of men.
32 og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.
And let them exalt him in the Congregation of the people, and praise him in the assembly of the Elders.
33 Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,
He turneth the floodes into a wildernesse, and the springs of waters into drinesse,
34 et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.
And a fruitfull land into barrennes for the wickednes of them that dwell therein.
35 Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder.
Againe hee turneth the wildernesse into pooles of water, and the drie lande into water springs.
36 Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.
And there he placeth the hungrie, and they builde a citie to dwell in,
37 Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.
And sowe the fieldes, and plant vineyardes, which bring foorth fruitfull increase.
38 Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.
For he blesseth them, and they multiplie exceedingly, and he diminisheth not their cattell.
39 Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.
Againe men are diminished, and brought lowe by oppression, euill and sorowe.
40 Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,
He powreth contempt vpon princes, and causeth them to erre in desert places out of the way.
41 han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.
Yet he raiseth vp the poore out of miserie, and maketh him families like a flocke of sheepe.
42 De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.
The righteous shall see it, and reioyce, and all iniquitie shall stoppe her mouth.
43 Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!
Who is wise that hee may obserue these things? for they shall vnderstand the louing kindnesse of the Lord.
