Salmenes 107
1 Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
Give glory to the Lord, for he is good: for his mercy endureth for ever.
2 Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,
Let them say so that have been redeemed by the Lord, whom he hath redeemed from the hand of the enemy: and gathered out of the countries.
3 og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
From the rising and the setting of the sun, from the north and from the sea.
4 De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.
They wandered in a wilderness, in a place without water: they found not the way of a city for their habitation.
5 De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
They were hungry and thirsty: their soul fainted in them.
6 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,
And they cried to the Lord in their tribulation: and he delivered them out of their distresses.
7 og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.
And he led them into the right way: that they might go to a city of habitation.
8 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Let the mercies of the Lord give glory to him: and his wonderful works to the children of men.
9 for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.
For he hath satisfied the empty soul, and hath filled the hungry soul with good things.
10 De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
Such as sat in darkness and in the shadow of death: bound in want and in iron.
11 fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.
Because they had exasperated the words of God: and provoked the counsel of the most High:
12 Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.
And their heart was humbled with labours: they were weakened, and their was none to help them.
13 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
Then they cried to the Lord in their affliction: and he delivered them out of their distresses.
14 Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.
And he brought them out of darkness, and the shadow of death; and broke their bonds in sunder.
15 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Let the mercies of the Lord give glory to him, and his wonderful works to the children of men.
16 for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.
Because he hath broken gates of brass, and burst the iron bars.
17 De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;
He took them out of the way of their iniquity: for they were brought low for their injustices.
18 deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.
Their soul abhorred all manner of meat: and they drew nigh even to the gates of death.
19 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
And they cried to the Lord in their affliction: and he delivered them out of their distresses.
20 Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.
He sent his word, and healed them: and delivered them from their destructions.
21 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Let the mercies of the Lord give glory to him: and his wonderful works to the children of men.
22 og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.
And let them sacrifice the sacrifice of praise: and declare his works with joy.
23 De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,
They that go down to the sea in ships, doing business in the great waters:
24 de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.
These have seen the works of the Lord, and his wonders in the deep.
25 Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.
He said the word, and there arose a storm of wind: and the waves thereof were lifted up.
26 De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.
They mount up to the heavens, and they go down to the depths: their soul pined away with evils.
27 De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.
They were troubled, and reeled like a drunken man; and all their wisdom was swallowed up.
28 Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.
And they cried to the Lord in their affliction: and he brought them out of their distresses.
29 Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.
And he turned the storm into a breeze: and its waves were still.
30 Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.
And they rejoiced because they were still: and he brought them to the haven which they wished for.
31 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn
Let the mercies of the Lord give glory to him, and his wonderful works to the children of men.
32 og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.
And let them exalt him in the church of the people: and praise him in the chair of the ancients.
33 Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,
He hath turned rivers into a wilderness: and the sources of water into dry ground:
34 et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.
A fruitful land into barrenness, for the wickedness of them that dwell therein.
35 Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder.
He hath turned a wilderness into pools of water, and a dry land into water springs.
36 Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.
And hath placed there the hungry; and they made a city for their habitation.
37 Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.
And they sowed fields, and planted vineyards: and they yielded fruit of birth.
38 Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.
And he blessed them, and they were multiplied exceedingly: and their cattle he suffered not to decrease.
39 Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.
Then they were brought to be few: and they were afflicted through the trouble of evils and sorrow.
40 Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,
Contempt was poured forth upon their princes: and he caused them to wander where there was no passing, and out of the way.
41 han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.
And he helped the poor out of poverty: and made him families like a flock of sheep.
42 De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.
The just shall see, and shall rejoice, and all iniquity shall stop their mouth.
43 Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!
Who is wise, and will keep these things: and will understand the mercies of the Lord?
