Salmenes 107
1 Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
O give thanks unto Jehovah; for he is good; For his lovingkindness [endureth] for ever.
2 Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,
Let the redeemed of Jehovah say [so], Whom he hath redeemed from the hand of the adversary,
3 og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
And gathered out of the lands, From the east and from the west, From the north and from the south.
4 De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.
They wandered in the wilderness in a desert way; They found no city of habitation.
5 De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
Hungry and thirsty, Their soul fainted in them.
6 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,
Then they cried unto Jehovah in their trouble, And he delivered them out of their distresses,
7 og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.
He led them also by a straight way, That they might go to a city of habitation.
8 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Oh that men would praise Jehovah for his lovingkindness, And for his wonderful works to the children of men!
9 for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.
For he satisfieth the longing soul, And the hungry soul he filleth with good.
10 De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
Such as sat in darkness and in the shadow of death, Being bound in affliction and iron,
11 fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.
Because they rebelled against the words of God, And contemned the counsel of the Most High:
12 Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.
Therefore he brought down their heart with labor; They fell down, and there was none to help.
13 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
Then they cried unto Jehovah in their trouble, And he saved them out of their distresses.
14 Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.
He brought them out of darkness and the shadow of death, And brake their bonds in sunder.
15 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Oh that men would praise Jehovah for his lovingkindness, And for his wonderful works to the children of men!
16 for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.
For he hath broken the gates of brass, And cut the bars of iron in sunder.
17 De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;
Fools because of their transgression, And because of their iniquities, are afflicted.
18 deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.
Their soul abhorreth all manner of food; And they draw near unto the gates of death.
19 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
Then they cry unto Jehovah in their trouble, And he saveth them out of their distresses.
20 Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.
He sendeth his word, and healeth them, And delivereth [them] from their destructions.
21 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Oh that men would praise Jehovah for his lovingkindness, And for his wonderful works to the children of men!
22 og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.
And let them offer the sacrifices of thanksgiving, And declare his works with singing.
23 De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,
They that go down to the sea in ships, That do business in great waters;
24 de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.
These see the works of Jehovah, And his wonders in the deep.
25 Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.
For he commandeth, and raiseth the stormy wind, Which lifteth up the waves thereof.
26 De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.
They mount up to the heavens, they go down again to the depths: Their soul melteth away because of trouble.
27 De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.
They reel to and fro, and stagger like a drunken man, And are at their wits’ end.
28 Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.
Then they cry unto Jehovah in their trouble, And he bringeth them out of their distresses.
29 Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.
He maketh the storm a calm, So that the waves thereof are still.
30 Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.
Then are they glad because they are quiet; So he bringeth them unto their desired haven.
31 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn
Oh that men would praise Jehovah for his lovingkindness, And for his wonderful works to the children of men!
32 og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.
Let them exalt him also in the assembly of the people, And praise him in the seat of the elders.
33 Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,
He turneth rivers into a wilderness, And watersprings into a thirsty ground;
34 et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.
A fruitful land into a salt desert, For the wickedness of them that dwell therein.
35 Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder.
He turneth a wilderness into a pool of water, And a dry land into watersprings.
36 Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.
And there he maketh the hungry to dwell, That they may prepare a city of habitation,
37 Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.
And sow fields, and plant vineyards, And get them fruits of increase.
38 Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.
He blesseth them also, so that they are multiplied greatly; And he suffereth not their cattle to decrease.
39 Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.
Again, they are diminished and bowed down Through oppression, trouble, and sorrow.
40 Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,
He poureth contempt upon princes, And causeth them to wander in the waste, where there is no way.
41 han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.
Yet setteth he the needy on high from affliction, And maketh [him] families like a flock.
42 De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.
The upright shall see it, and be glad; And all iniquity shall stop her mouth.
43 Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!
Whoso is wise will give heed to these things; And they will consider the lovingkindnesses of Jehovah.
