Salmenes 107
1 Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
Kasakkung: panuekhoeh Oe BAWIPA koe lunghawilawk hah dei awh. Bangkongtetpawiteh, ama teh ahawi, a lungmanae teh a yungyoe a kangning.
2 Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,
BAWIPA ni a ratang tangcoung, taran kut dawk hoi a ratang e naw ni, hottelah dei awh naseh.
3 og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
Kho tangkuem hoi, kanîtho, kanîloum, aka, atung lahoi koung a pâkhueng.
4 De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.
Thingyeium ramke lamthung dawk a kâva awh teh, o nahane kho hmawt awh hoeh.
5 De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
Vonhlam tui kahran hoi a lung apout awh.
6 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,
Runae koehoi BAWIPA hah a kaw awh teh, rucatnae thung hoi a rasa awh.
7 og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.
Khosaknae hmuen khopui vah a cei thai awh nahanelah, lam kalan dawk a hrawi awh.
8 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Oe taminaw niyah BAWIPA hawinae hoi taminaw hanelah kângairu hno a sak e naw dawkvah, lunghawilawk dei awh haw boipawiteh khe.
9 for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.
Bangtelah tetpawiteh, hringnae ni a rabui e hah kuep sak vaiteh, vonhlamrincinaw hah hawinae hoi a paha sak han.
10 De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
Hmonae hoi duenae tâhlip dawk ka tahung e naw hah, runae sumrui hoi katek lah ao.
11 fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.
Bangkongtetpawiteh, Cathut lawk a oun, a taran awh teh, Lathueng Poung e pouknae hai banglah ngâi awh hoeh.
12 Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.
Hatdawkvah, ahnimae lungthin teh karanglah a tabut sak, a rawpkhai awh teh, kabawmkung apihai awm hoeh.
13 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
Hottelah runae koehoi BAWIPA a kaw awh teh, ahni ni amamae rucatnae thung hoi a tâco takhai.
14 Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.
Hmonae hoi duenae tâhlip thung hoi a rasa teh, ahnimouh kateknae sumbawtarui hah a rading pouh.
15 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Oe taminaw niyah BAWIPA hawinae hoi taminaw hanelah kângairu hno a sak e naw dawkvah, lunghawilawk dei awh haw boipawiteh khe.
16 for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.
Ama ni rahum tho hah a raphoe teh, tarennae sumtaboung hah a raphoe.
17 De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;
Tamipathu hah kâtapoenae hoi a payonnae dawk runae khang sak lah ao.
18 deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.
A hringnae ni ca hane pueng a panuet teh, duenae tho koe a pâtam awh.
19 Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
Hottelah runae koehoi BAWIPA a kaw awh teh, ahni ni amamae rucatnae thung hoi a tâco takhai.
20 Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.
A lawk patoun lahoi a dam sak teh, a kahmanae koehoi a rungngang.
21 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
Oe taminaw niyah BAWIPA hawinae hoi taminaw hanelah kângairu hno a sak e naw dawkvah, lunghawilawk dei awh haw boipawiteh khe.
22 og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.
Lunghawilawkdeinae thuengnae poe laihoi a tawk e naw hah lunghawi lahoi pâpho naseh.
23 De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,
Talîpui dawk long hoi kahlawng ka cet e, ka kaw e talîpui dawk hnopai kayawtnaw ni,
24 de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.
kadung poung e tui thung vah, kângairu hoi BAWIPA hno sak e hah ouk a hmu awh.
25 Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.
Bangkongtetpawiteh, ama ni kâ a poe teh kahlî a tho sak, hote kahlî ni tuicapa a thaw sak.
26 De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.
Kalvan totouh a luen teh, adungnae koe bout a bo awh teh, takithonae dawk a lung a pout awh.
27 De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.
Yamu ka parui e tami patetlah rawrawcu awh teh, bangtelah o nahan panuek awh hoeh.
28 Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.
Hottelah runae koehoi BAWIPA a kaw awh teh, ahni ni amamae rucatnae thung hoi a tâco takhai.
29 Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.
Kahlî a roum sak teh, tuicapa hai a roum.
30 Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.
Hottelah a roum dawkvah, a lunghawi teh, pha han ngaipoungnae hmuen koe a phakhai.
31 De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn
Oe taminaw niyah BAWIPA hawinae hoi taminaw hanelah kângairu hno a sak e naw dawkvah, lunghawilawk dei awh haw boipawiteh khe.
32 og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.
Tamimaya a kamkhuengnae koehai ama teh tawm awh naseh. Kacuenaw hmalah hai pholen awh naseh.
33 Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,
Ama ni palangpui hah ayawn lah a coung sak teh, tui hah talai kaphui e lah a coung sak.
34 et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.
Bangtelah tet pawiteh, a thung kaawm e yonnae kecu dawk, ram kahawi teh palawi talai lah ouk a coung sak.
35 Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder.
Ayawn hah tuikamuemnae lah a coung sak teh, ramkenaw hah tui onae hmuen lah a coung sak.
36 Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.
Khosaknae hmuen khopui lah a kangdue thai nahan, vonkahlamnaw hah ao sak.
37 Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.
Moikapap a paw thai nahanelah, misur takha a sak awh.
38 Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.
Yawhawi a poe teh moikapap a pung sak. A paca e saringnaw kahma hane pasoung hoeh.
39 Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.
Repcoungroenae hoi runae, pankângainae kecu dawk rahnoumnae hoi, raphoe lah ao navah,
40 Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,
a tami bawinaw koe, pacekpahleknae a pha sak teh, lamthung ohoehnae kahrawngum vah, a kâva sak.
41 han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.
Hottelah hoi tami ka roedeng e hah runae tangkom dawk hoi hmuen rasangnae koe a tawm teh, saringhu patetlah imthung a sak pouh.
42 De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.
Tamikalannaw ni a hmu awh navah, a lunghawi awh. Payonnae ka sak pueng teh pahni tabuem pouh lah ao.
43 Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!
A lungkaang pueng ni hete hnonaw heh a pâkuem awh vaiteh, BAWIPA lungpatawnae hah a thai panuek awh han.
