Salmenes 106

1 Halleluja! Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.

Aleluia! Agradecei ao SENHOR, porque ele é bom, porque sua bondade [dura] para sempre.

2 Hvem kan utsi Herrens veldige gjerninger, forkynne all hans pris?

Quem falará das proezas do SENHOR? [Quem] dirá louvores a ele?

3 Salige er de som tar vare på det som rett er, den som gjør rettferdighet til enhver tid.

Bem-aventurados [são] os que guardam o juízo; [e] aquele que pratica justiça em todo tempo.

4 Kom mig i hu, Herre, efter din nåde mot ditt folk, se til mig med din frelse,

Lembra-te de mim, SENHOR, conforme [tua] boa vontade [para com] teu povo; concede-me tua salvação.

5 så jeg kan se på dine utvalgtes lykke, glede mig med ditt folks glede, rose mig med din arv!

Para eu ver o bem de teus escolhidos; para eu me alegrar com a alegria de teu povo; para eu ter orgulho de tua herança.

6 Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort ille, vi har vært ugudelige.

Pecamos com nossos pais, fizemos o mal, agimos perversamente.

7 Våre fedre i Egypten aktet ikke på dine undergjerninger, de kom ikke i hu dine mange nådegjerninger, men var gjenstridige ved havet, ved det Røde Hav.

Nossos pais no Egito não deram atenção a tuas maravilhas, nem se lembraram da abundância de tuas bondades; mas ao invés disso se rebelaram junto ao mar, perto do mar Vermelho.

8 Dog frelste han dem for sitt navns skyld, for å kunngjøre sitt velde,

Apesar disso ele os livrou por causa de seu nome, para que seu poder fosse conhecido.

9 og han truet det Røde Hav, og det blev tørt, og han lot dem gå gjennem dypene som i en ørken,

E repreendeu ao mar Vermelho, e [este] se secou; e os fez caminharem pelas profundezas [do mar], como que pelo deserto.

10 og han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem av fiendens hånd,

E os livrou das mãos daquele que os odiava, e os resgatou das mãos do inimigo.

11 og vannet skjulte deres motstandere, det blev ikke én av dem tilbake.

E as águas cobriram seus adversários; não sobrou nem um sequer deles.

12 Da trodde de på hans ord, de sang hans pris.

Então creram nas palavras dele, e cantaram louvores a ele.

13 Men snart glemte de hans gjerninger, de bidde ikke på hans råd;

[Porém] logo se esqueceram das obras dele, e não esperaram pelo seu conselho.

14 men de blev grepet av begjærlighet i ørkenen, og de fristet Gud på det øde sted.

Mas foram levados pelo mau desejo no deserto, e tentaram a Deus no lugar desabitado.

15 Da gav han dem det de vilde ha, men sendte tærende sykdom over deres liv.

Então ele lhes concedeu o que pediam, porém enviou magreza a suas almas.

16 Og de blev avindsyke mot Moses i leiren, mot Aron, Herrens hellige.

E tiveram inveja de Moisés no acampamento; [e] de Arão, o santo do SENHOR.

17 Jorden oplot sig og slukte Datan og skjulte Abirams hop,

A terra se abriu, e engoliu a Datã; e encobriu ao grupo de Abirão.

18 og en ild satte deres hop i brand, en lue brente op de ugudelige.

E o fogo consumiu o seu grupo; a chama queimou os perversos.

19 De gjorde en kalv ved Horeb og tilbad et støpt billede,

Fizeram um bezerro em Horebe; e se inclinaram perante uma imagem de fundição.

20 og de byttet sin ære mot billedet av en okse, som eter gress.

E mudaram sua glória na figura de um boi, que come erva.

21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypten,

Esqueceram-se de Deus, o salvador deles, que tinha feito coisas grandiosas no Egito,

22 undergjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav.

Maravilhas na terra de Cam, coisas temíveis no mar Vermelho.

23 Da sa han at han vilde ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt sig i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge dem.

Por isso ele disse que teria os destruído, se Moisés, seu escolhido, não tivesse se posto na fenda diante dele, para desviar sua ira, para não os destruir.

24 Og de foraktet det herlige land, de trodde ikke hans ord,

Eles também desprezaram a terra desejável, [e] não creram na palavra dele.

25 og de knurret i sine telt, de hørte ikke på Herrens røst.

E ao invés disso murmuraram em suas tendas, [e] não deram ouvidos à voz do SENHOR.

26 Da opløftet han sin hånd og svor at han vilde la dem falle i ørkenen

Por isso ele levantou sua mão contra eles, [jurando] que os derrubaria no deserto;

27 og la deres avkom falle iblandt hedningene og sprede dem i landene.

E que derrubaria sua semente entre as nações; e os dispersaria pelas terras.

28 Og de bandt sig til Ba'al-Peor og åt av offere til døde,

Eles também passaram a adorar Baal-Peor, e a comer sacrifícios dos mortos.

29 og de vakte harme ved sine gjerninger, og en plage brøt inn iblandt dem.

E o provocaram à ira com as obras deles; e [por isso] surgiu a praga entre eles.

30 Da stod Pinehas frem og holdt dom, og plagen stanset;

Então se levantou Fineias, e interveio, e cessou aquela praga.

31 og det blev regnet ham til rettferdighet fra slekt til slekt evindelig.

E isto lhe foi reconhecido como justiça, de geração em geração, para todo o sempre.

32 Og de vakte vrede ved Meribas vann, og det gikk Moses ille for deres skyld;

Também o irritaram muito junto às águas de Meribá; e houve mal a Moisés por causa deles;

33 for de var gjenstridige mot hans Ånd, og han talte tankeløst med sine leber.

Porque provocaram o seu espírito, de modo que ele falou imprudentemente com seus lábios.

34 De ødela ikke de folk som Herren hadde talt til dem om,

Eles não destruíram os povos que o SENHOR tinha lhes mandado;

35 men de blandet sig med hedningene og lærte deres gjerninger,

Mas ao invés disso, se misturaram com as nações, e aprenderam as obras delas;

36 og de tjente deres avguder, og disse blev dem til en snare,

E serviram a seus ídolos; e vieram a lhes ser por laço de armadilha.

37 og de ofret sine sønner og sine døtre til maktene.

Além disso, sacrificaram seus filhos e suas filhas a demônios,

38 og de utøste uskyldig blod, sine sønners og sine døtres blod, som de ofret til Kana'ans avguder, og landet blev vanhelliget ved blod.

E derramaram sangue inocente, o sangue de seus filhos e de suas filhas, os quais eles sacrificaram aos ídolos de Canaã; e a terra foi profanada com [este] sangue.

39 De blev urene ved sine gjerninger og drev hor ved sin adferd.

E contaminaram-se com suas obras; e se prostituíram com suas ações.

40 Da optendtes Herrens vrede mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv.

Por isso a ira do SENHOR se acendeu contra seu povo; e ele odiou sua propriedade.

41 Og han gav dem i hedningers hånd, og de som hatet dem, hersket over dem,

E os entregou nas mãos das nações estrangeiras, e aqueles que os odiavam passaram a dominá-los.

42 og deres fiender trengte dem, og de blev ydmyket under deres hånd.

E seus inimigos os oprimiram, e foram humilhados sob as mãos deles.

43 Mange ganger utfridde han dem; men de var gjenstridige i sine råd, og de sank ned i usseldom for sin misgjernings skyld.

Muitas vezes ele os livrou; mas eles [voltavam a] irritá-lo com seus pensamentos, e foram abatidos pela sua perversidade.

44 Og han så til dem når de var i nød, idet han hørte deres klagerop.

Apesar disso, ele observou a angústia deles, e ouviu quando eles clamaram.

45 Og i sin godhet mot dem kom han sin pakt i hu, og det gjorde ham ondt efter hans store miskunnhet,

E ele se lembrou de seu pacto em [favor] deles, e sentiu pena conforme suas muitas bondades.

46 og han lot dem finne barmhjertighet for alle deres åsyn som hadde ført dem i fangenskap.

E fez com que todos os que os mantinham em cativeiro tivessem misericórdia deles.

47 Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!

Salva-nos, SENHOR nosso Deus, e ajunta-nos dentre as nações, para darmos graças ao teu santo nome, e termos orgulho em louvar a ti.

48 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sier: Amen. Halleluja!

Bendito [seja] o SENHOR, Deus de Israel, desde sempre e para sempre! E todo o povo diga Amém! Aleluia!