Salmenes 106

1 Halleluja! Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.

Louvae ao Senhor. Louvae ao Senhor, porque elle é bom, porque a sua misericordia dura para sempre.

2 Hvem kan utsi Herrens veldige gjerninger, forkynne all hans pris?

Quem pode referir as obras poderosas do Senhor? Quem annunciará os seus louvores?

3 Salige er de som tar vare på det som rett er, den som gjør rettferdighet til enhver tid.

Bemaventurados os que guardam o juizo, o que obra justiça em todos os tempos.

4 Kom mig i hu, Herre, efter din nåde mot ditt folk, se til mig med din frelse,

Lembra-te de mim, Senhor, segundo a tua boa vontade para com o teu povo: visita-me com a tua salvação;

5 så jeg kan se på dine utvalgtes lykke, glede mig med ditt folks glede, rose mig med din arv!

Para que eu veja os bens de teus escolhidos, para que eu me alegre com a alegria do teu povo, para que me glorie com a tua herança.

6 Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort ille, vi har vært ugudelige.

Nós peccámos com os nossos paes, commettemos a iniquidade, obrámos perversamente.

7 Våre fedre i Egypten aktet ikke på dine undergjerninger, de kom ikke i hu dine mange nådegjerninger, men var gjenstridige ved havet, ved det Røde Hav.

Nossos paes não entenderam as tuas maravilhas no Egypto; não se lembraram da multidão das tuas misericordias; antes o provocaram no mar, sim no Mar Vermelho.

8 Dog frelste han dem for sitt navns skyld, for å kunngjøre sitt velde,

Não obstante, elle os salvou por amor do seu nome, para fazer conhecido o seu poder.

9 og han truet det Røde Hav, og det blev tørt, og han lot dem gå gjennem dypene som i en ørken,

Reprehendeu o Mar Vermelho e se seccou, e os fez caminhar pelos abysmos como pelo deserto.

10 og han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem av fiendens hånd,

E os livrou da mão d'aquelle que os aborrecia, e os remiu da mão do inimigo.

11 og vannet skjulte deres motstandere, det blev ikke én av dem tilbake.

E as aguas cobriram os seus adversarios: nem um só d'elles ficou.

12 Da trodde de på hans ord, de sang hans pris.

Então creram as suas palavras, e cantaram os seus louvores.

13 Men snart glemte de hans gjerninger, de bidde ikke på hans råd;

Porém cedo se esqueceram das suas obras; não esperaram o seu conselho,

14 men de blev grepet av begjærlighet i ørkenen, og de fristet Gud på det øde sted.

Mas deixaram-se levar da cubiça no deserto, e tentaram a Deus na solidão.

15 Da gav han dem det de vilde ha, men sendte tærende sykdom over deres liv.

E elle lhes cumpriu o seu desejo, mas enviou magreza ás suas almas.

16 Og de blev avindsyke mot Moses i leiren, mot Aron, Herrens hellige.

E invejaram a Moysés no campo, e a Aarão, o sancto do Senhor.

17 Jorden oplot sig og slukte Datan og skjulte Abirams hop,

Abriu-se a terra, e enguliu a Dathan, e cobriu a gente de Abiram.

18 og en ild satte deres hop i brand, en lue brente op de ugudelige.

E um fogo se accendeu na sua gente: a chamma abrazou os impios.

19 De gjorde en kalv ved Horeb og tilbad et støpt billede,

Fizeram um bezerro em Horeb, e adoraram a imagem fundida.

20 og de byttet sin ære mot billedet av en okse, som eter gress.

E converteram a sua gloria na figura de um boi que come herva.

21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypten,

Esqueceram-se de Deus, seu salvador, que fizera grandezas no Egypto,

22 undergjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav.

Maravilhas na terra de Cão, coisas tremendas no Mar Vermelho.

23 Da sa han at han vilde ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt sig i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge dem.

Pelo que disse que os destruiria, se Moysés, seu escolhido, se não pozesse perante elle na abertura, para desviar a sua indignação, afim de os não destruir.

24 Og de foraktet det herlige land, de trodde ikke hans ord,

Tambem desprezaram a terra aprazivel: não creram na sua palavra.

25 og de knurret i sine telt, de hørte ikke på Herrens røst.

Antes murmuraram nas suas tendas, e não deram ouvidos á voz do Senhor.

26 Da opløftet han sin hånd og svor at han vilde la dem falle i ørkenen

Pelo que levantou a sua mão contra elles, para os derribar no deserto;

27 og la deres avkom falle iblandt hedningene og sprede dem i landene.

Para derribar tambem a sua semente entre as nações, e espalhal-os pelas terras.

28 Og de bandt sig til Ba'al-Peor og åt av offere til døde,

Tambem se juntaram com Baal-peor, e começaram os sacrificios dos mortos.

29 og de vakte harme ved sine gjerninger, og en plage brøt inn iblandt dem.

Assim o provocaram á ira com as suas invenções; e a peste rebentou entre elles.

30 Da stod Pinehas frem og holdt dom, og plagen stanset;

Então se levantou Phineas, e fez juizo, e cessou aquella peste.

31 og det blev regnet ham til rettferdighet fra slekt til slekt evindelig.

E isto lhe foi contado como justiça, de geração em geração, para sempre.

32 Og de vakte vrede ved Meribas vann, og det gikk Moses ille for deres skyld;

Indignaram-n'o tambem junto ás aguas da contenda, de sorte que succedeu mal a Moysés, por causa d'elles;

33 for de var gjenstridige mot hans Ånd, og han talte tankeløst med sine leber.

Porque irritaram o seu espirito, de modo que fallou imprudentemente com seus labios.

34 De ødela ikke de folk som Herren hadde talt til dem om,

Não destruiram os povos, como o Senhor lhes dissera.

35 men de blandet sig med hedningene og lærte deres gjerninger,

Antes se misturaram com as nações, e aprenderam as suas obras.

36 og de tjente deres avguder, og disse blev dem til en snare,

E serviram aos seus idolos, que vieram a ser-lhes um laço.

37 og de ofret sine sønner og sine døtre til maktene.

Demais d'isto, sacrificaram seus filhos e suas filhas aos demonios,

38 og de utøste uskyldig blod, sine sønners og sine døtres blod, som de ofret til Kana'ans avguder, og landet blev vanhelliget ved blod.

E derramaram sangue innocente, o sangue de seus filhos e de suas filhas, que sacrificaram aos idolos de Canaan; e a terra foi manchada com sangue.

39 De blev urene ved sine gjerninger og drev hor ved sin adferd.

Assim se contaminaram com as suas obras, e se prostituiram com os seus feitos.

40 Da optendtes Herrens vrede mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv.

Pelo que se accendeu a ira do Senhor contra o seu povo, de modo que abominou a sua herança.

41 Og han gav dem i hedningers hånd, og de som hatet dem, hersket over dem,

E os entregou nas mãos das nações; e aquelles que os aborreciam se assenhorearam d'elles.

42 og deres fiender trengte dem, og de blev ydmyket under deres hånd.

E os seus inimigos os opprimiram, e foram humilhados debaixo das suas mãos.

43 Mange ganger utfridde han dem; men de var gjenstridige i sine råd, og de sank ned i usseldom for sin misgjernings skyld.

Muitas vezes os livrou, mas o provocaram com o seu conselho, e foram abatidos pela sua iniquidade.

44 Og han så til dem når de var i nød, idet han hørte deres klagerop.

Comtudo, attendeu á sua afflicção, ouvindo o seu clamor.

45 Og i sin godhet mot dem kom han sin pakt i hu, og det gjorde ham ondt efter hans store miskunnhet,

E se lembrou do seu concerto, e se arrependeu segundo a multidão das suas misericordias.

46 og han lot dem finne barmhjertighet for alle deres åsyn som hadde ført dem i fangenskap.

Pelo que fez com que d'elle tivessem misericordia os que os levaram captivos.

47 Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!

Salva-nos, Senhor, nosso Deus, e congrega-nos d'entre as nações, para que louvemos o teu nome sancto, e nos gloriemos no teu louvor.

48 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sier: Amen. Halleluja!

Bemdito seja o Senhor, Deus d'Israel, de eternidade em eternidade, e todo o povo diga: Amen. Louvae ao Senhor.