Salmenes 106

1 Halleluja! Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.

Alleluia! Celebrate l’Eterno, perch’egli è buono, perché la sua benignità dura in perpetuo.

2 Hvem kan utsi Herrens veldige gjerninger, forkynne all hans pris?

Chi può raccontare le gesta dell’Eterno, o pubblicar tutta la sua lode?

3 Salige er de som tar vare på det som rett er, den som gjør rettferdighet til enhver tid.

Beati coloro che osservano ciò ch’è prescritto, che fanno ciò ch’è giusto, in ogni tempo!

4 Kom mig i hu, Herre, efter din nåde mot ditt folk, se til mig med din frelse,

O Eterno, ricordati di me, con la benevolenza che usi verso il tuo popolo; visitami con la tua salvazione,

5 så jeg kan se på dine utvalgtes lykke, glede mig med ditt folks glede, rose mig med din arv!

affinché io vegga il bene de’ tuoi eletti, mi rallegri dell’allegrezza della tua nazione, e mi glori con la tua eredità.

6 Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort ille, vi har vært ugudelige.

Noi e i nostri padri abbiamo peccato, abbiamo commesso l’iniquità, abbiamo agito empiamente.

7 Våre fedre i Egypten aktet ikke på dine undergjerninger, de kom ikke i hu dine mange nådegjerninger, men var gjenstridige ved havet, ved det Røde Hav.

I nostri padri non prestarono attenzione alle tue maraviglie in Egitto; non si ricordarono della moltitudine delle tue benignità, ma si ribellarono presso al mare, al Mar rosso.

8 Dog frelste han dem for sitt navns skyld, for å kunngjøre sitt velde,

Nondimeno egli li salvò per amor del suo nome, per far conoscere la sua potenza.

9 og han truet det Røde Hav, og det blev tørt, og han lot dem gå gjennem dypene som i en ørken,

Sgridò il Mar rosso ed esso si seccò; li condusse attraverso gli abissi come attraverso un deserto.

10 og han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem av fiendens hånd,

E li salvò dalla mano di chi li odiava, e li redense dalla mano del nemico.

11 og vannet skjulte deres motstandere, det blev ikke én av dem tilbake.

E le acque copersero i loro avversari; non ne scampò neppur uno.

12 Da trodde de på hans ord, de sang hans pris.

Allora credettero alle sue parole, e cantarono la sua lode.

13 Men snart glemte de hans gjerninger, de bidde ikke på hans råd;

Ben presto dimenticarono le sue opere; non aspettaron fiduciosi l’esecuzione dei suoi disegni,

14 men de blev grepet av begjærlighet i ørkenen, og de fristet Gud på det øde sted.

ma si accesero di cupidigia nel deserto, e tentarono Dio nella solitudine.

15 Da gav han dem det de vilde ha, men sendte tærende sykdom over deres liv.

Ed egli dette loro quel che chiedevano, ma mandò la consunzione nelle loro persone.

16 Og de blev avindsyke mot Moses i leiren, mot Aron, Herrens hellige.

Furon mossi d’invidia contro Mosè nel campo, e contro Aaronne, il santo dell’Eterno.

17 Jorden oplot sig og slukte Datan og skjulte Abirams hop,

La terra s’aprì, inghiottì Datan e coperse il sèguito d’Abiram.

18 og en ild satte deres hop i brand, en lue brente op de ugudelige.

Un fuoco s’accese nella loro assemblea, la fiamma consumò gli empi.

19 De gjorde en kalv ved Horeb og tilbad et støpt billede,

Fecero un vitello in Horeb, e adorarono un’immagine di getto;

20 og de byttet sin ære mot billedet av en okse, som eter gress.

così mutarono la loro gloria nella figura d’un bue che mangia l’erba.

21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypten,

Dimenticarono Dio, loro salvatore, che avea fatto cose grandi in Egitto,

22 undergjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav.

cose maravigliose nel paese di Cham, cose tremende al Mar rosso.

23 Da sa han at han vilde ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt sig i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge dem.

Ond’egli parlò di sterminarli; ma Mosè, suo eletto, stette sulla breccia dinanzi a lui per stornar l’ira sua onde non li distruggesse.

24 Og de foraktet det herlige land, de trodde ikke hans ord,

Essi disdegnarono il paese delizioso, non credettero alla sua parola;

25 og de knurret i sine telt, de hørte ikke på Herrens røst.

e mormorarono nelle loro tende, e non dettero ascolto alla voce dell’Eterno.

26 Da opløftet han sin hånd og svor at han vilde la dem falle i ørkenen

Ond’egli, alzando la mano, giurò loro che li farebbe cader nel deserto,

27 og la deres avkom falle iblandt hedningene og sprede dem i landene.

che farebbe perire la loro progenie fra le nazioni e li disperderebbe per tutti i paesi.

28 Og de bandt sig til Ba'al-Peor og åt av offere til døde,

Si congiunsero anche con Baal-Peor e mangiarono dei sacrifizi dei morti.

29 og de vakte harme ved sine gjerninger, og en plage brøt inn iblandt dem.

Così irritarono Iddio colle loro azioni, e un flagello irruppe fra loro.

30 Da stod Pinehas frem og holdt dom, og plagen stanset;

Ma Fineas si levò e fece giustizia, e il flagello fu arrestato.

31 og det blev regnet ham til rettferdighet fra slekt til slekt evindelig.

E ciò gli fu imputato come giustizia per ogni età, in perpetuo.

32 Og de vakte vrede ved Meribas vann, og det gikk Moses ille for deres skyld;

Lo provocarono ad ira anche alle acque di Meriba, e venne del male a Mosè per cagion loro;

33 for de var gjenstridige mot hans Ånd, og han talte tankeløst med sine leber.

perché inasprirono il suo spirito ed egli parlò sconsigliatamente con le sue labbra.

34 De ødela ikke de folk som Herren hadde talt til dem om,

Essi non distrussero i popoli, come l’Eterno avea loro comandato;

35 men de blandet sig med hedningene og lærte deres gjerninger,

ma si mescolarono con le nazioni, e impararono le opere d’esse:

36 og de tjente deres avguder, og disse blev dem til en snare,

e servirono ai loro idoli, i quali divennero per essi un laccio;

37 og de ofret sine sønner og sine døtre til maktene.

e sacrificarono i loro figliuoli e le loro figliuole ai demoni,

38 og de utøste uskyldig blod, sine sønners og sine døtres blod, som de ofret til Kana'ans avguder, og landet blev vanhelliget ved blod.

e sparsero il sangue innocente, il sangue dei loro figliuoli e delle loro figliuole, che sacrificarono agl’idoli di Canaan; e il paese fu profanato dal sangue versato.

39 De blev urene ved sine gjerninger og drev hor ved sin adferd.

Essi si contaminarono con le loro opere, e si prostituirono coi loro atti.

40 Da optendtes Herrens vrede mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv.

Onde l’ira dell’Eterno si accese contro il suo popolo, ed egli ebbe in abominio la sua eredità.

41 Og han gav dem i hedningers hånd, og de som hatet dem, hersket over dem,

E li dette nelle mani delle nazioni, e quelli che li odiavano li signoreggiarono.

42 og deres fiender trengte dem, og de blev ydmyket under deres hånd.

E i loro nemici li oppressero, e furono umiliati sotto la loro mano.

43 Mange ganger utfridde han dem; men de var gjenstridige i sine råd, og de sank ned i usseldom for sin misgjernings skyld.

Molte volte li liberò, ma essi si ribellavano, seguendo i loro propri voleri, e si rovinavano per la loro iniquità.

44 Og han så til dem når de var i nød, idet han hørte deres klagerop.

Tuttavia, volse a loro lo sguardo quando furono in distretta, quando udì il loro grido;

45 Og i sin godhet mot dem kom han sin pakt i hu, og det gjorde ham ondt efter hans store miskunnhet,

e si ricordò per loro del suo patto, e si pentì secondo la moltitudine delle sue benignità.

46 og han lot dem finne barmhjertighet for alle deres åsyn som hadde ført dem i fangenskap.

Fece loro anche trovar compassione presso tutti quelli che li aveano menati in cattività.

47 Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!

Salvaci, o Eterno, Iddio nostro, e raccoglici di fra le nazioni, affinché celebriamo il tuo santo nome, e mettiamo la nostra gloria nel lodarti.

48 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sier: Amen. Halleluja!

Benedetto sia l’Eterno, l’Iddio d’Israele, d’eternità in eternità! E tutto il popolo dica: Amen! Alleluia.