Salmenes 106
1 Halleluja! Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
Celebrate il Signore, perché è buono, perché eterna è la sua misericordia. Alleluia.
2 Hvem kan utsi Herrens veldige gjerninger, forkynne all hans pris?
Chi può narrare i prodigi del Signore, far risuonare tutta la sua lode?
3 Salige er de som tar vare på det som rett er, den som gjør rettferdighet til enhver tid.
Beati coloro che agiscono con giustizia e praticano il diritto in ogni tempo.
4 Kom mig i hu, Herre, efter din nåde mot ditt folk, se til mig med din frelse,
Ricordati di noi, Signore, per amore del tuo popolo, visitaci con la tua salvezza,
5 så jeg kan se på dine utvalgtes lykke, glede mig med ditt folks glede, rose mig med din arv!
perché vediamo la felicità dei tuoi eletti, godiamo della gioia del tuo popolo, ci gloriamo con la tua eredità.
6 Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort ille, vi har vært ugudelige.
Abbiamo peccato come i nostri padri, abbiamo fatto il male, siamo stati empi.
7 Våre fedre i Egypten aktet ikke på dine undergjerninger, de kom ikke i hu dine mange nådegjerninger, men var gjenstridige ved havet, ved det Røde Hav.
I nostri padri in Egitto non compresero i tuoi prodigi, non ricordarono tanti tuoi benefici e si ribellarono presso il mare, presso il mar Rosso.
8 Dog frelste han dem for sitt navns skyld, for å kunngjøre sitt velde,
Ma Dio li salvò per il suo nome, per manifestare la sua potenza.
9 og han truet det Røde Hav, og det blev tørt, og han lot dem gå gjennem dypene som i en ørken,
Minacciò il mar Rosso e fu disseccato, li condusse tra i flutti come per un deserto;
10 og han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem av fiendens hånd,
li salvò dalla mano di chi li odiava, li riscattò dalla mano del nemico.
11 og vannet skjulte deres motstandere, det blev ikke én av dem tilbake.
L'acqua sommerse i loro avversari; nessuno di essi sopravvisse.
12 Da trodde de på hans ord, de sang hans pris.
Allora credettero alle sue parole e cantarono la sua lode.
13 Men snart glemte de hans gjerninger, de bidde ikke på hans råd;
Ma presto dimenticarono le sue opere, non ebbero fiducia nel suo disegno,
14 men de blev grepet av begjærlighet i ørkenen, og de fristet Gud på det øde sted.
arsero di brame nel deserto, e tentarono Dio nella steppa.
15 Da gav han dem det de vilde ha, men sendte tærende sykdom over deres liv.
Concesse loro quanto domandavano e saziò la loro ingordigia.
16 Og de blev avindsyke mot Moses i leiren, mot Aron, Herrens hellige.
Divennero gelosi di Mosè negli accampamenti, e di Aronne, il consacrato del Signore.
17 Jorden oplot sig og slukte Datan og skjulte Abirams hop,
Allora si aprì la terra e inghiottì Datan, e seppellì l'assemblea di Abiron.
18 og en ild satte deres hop i brand, en lue brente op de ugudelige.
Divampò il fuoco nella loro fazione e la fiamma divorò i ribelli.
19 De gjorde en kalv ved Horeb og tilbad et støpt billede,
Si fabbricarono un vitello sull'Oreb, si prostrarono a un'immagine di metallo fuso;
20 og de byttet sin ære mot billedet av en okse, som eter gress.
scambiarono la loro gloria con la figura di un toro che mangia fieno.
21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypten,
Dimenticarono Dio che li aveva salvati, che aveva operato in Egitto cose grandi,
22 undergjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav.
prodigi nel paese di Cam, cose terribili presso il mar Rosso.
23 Da sa han at han vilde ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt sig i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge dem.
E aveva gia deciso di sterminarli, se Mosè suo eletto non fosse stato sulla breccia di fronte a lui, per stornare la sua collera dallo sterminio.
24 Og de foraktet det herlige land, de trodde ikke hans ord,
Rifiutarono un paese di delizie, non credettero alla sua parola.
25 og de knurret i sine telt, de hørte ikke på Herrens røst.
Mormorarono nelle loro tende, non ascoltarono la voce del Signore.
26 Da opløftet han sin hånd og svor at han vilde la dem falle i ørkenen
Egli alzò la mano su di loro giurando di abbatterli nel deserto,
27 og la deres avkom falle iblandt hedningene og sprede dem i landene.
di disperdere i loro discendenti tra le genti e disseminarli per il paese.
28 Og de bandt sig til Ba'al-Peor og åt av offere til døde,
Si asservirono a Baal-Peor e mangiarono i sacrifici dei morti,
29 og de vakte harme ved sine gjerninger, og en plage brøt inn iblandt dem.
provocarono Dio con tali azioni e tra essi scoppiò una pestilenza.
30 Da stod Pinehas frem og holdt dom, og plagen stanset;
Ma Finees si alzò e si fece giudice, allora cessò la peste
31 og det blev regnet ham til rettferdighet fra slekt til slekt evindelig.
e gli fu computato a giustizia presso ogni generazione, sempre.
32 Og de vakte vrede ved Meribas vann, og det gikk Moses ille for deres skyld;
Lo irritarono anche alle acque di Meriba e Mosè fu punito per causa loro,
33 for de var gjenstridige mot hans Ånd, og han talte tankeløst med sine leber.
perché avevano inasprito l'animo suo ed egli disse parole insipienti.
34 De ødela ikke de folk som Herren hadde talt til dem om,
Non sterminarono i popoli come aveva ordinato il Signore,
35 men de blandet sig med hedningene og lærte deres gjerninger,
ma si mescolarono con le nazioni e impararono le opere loro.
36 og de tjente deres avguder, og disse blev dem til en snare,
Servirono i loro idoli e questi furono per loro un tranello.
37 og de ofret sine sønner og sine døtre til maktene.
Immolarono i loro figli e le loro figlie agli dei falsi.
38 og de utøste uskyldig blod, sine sønners og sine døtres blod, som de ofret til Kana'ans avguder, og landet blev vanhelliget ved blod.
Versarono sangue innocente, il sangue dei figli e delle figlie sacrificati agli idoli di Canaan; la terra fu profanata dal sangue,
39 De blev urene ved sine gjerninger og drev hor ved sin adferd.
si contaminarono con le opere loro, si macchiarono con i loro misfatti.
40 Da optendtes Herrens vrede mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv.
L'ira del Signore si accese contro il suo popolo, ebbe in orrore il suo possesso;
41 Og han gav dem i hedningers hånd, og de som hatet dem, hersket over dem,
e li diede in balìa dei popoli, li dominarono i loro avversari,
42 og deres fiender trengte dem, og de blev ydmyket under deres hånd.
li oppressero i loro nemici e dovettero piegarsi sotto la loro mano.
43 Mange ganger utfridde han dem; men de var gjenstridige i sine råd, og de sank ned i usseldom for sin misgjernings skyld.
Molte volte li aveva liberati; ma essi si ostinarono nei loro disegni e per le loro iniquità furono abbattuti.
44 Og han så til dem når de var i nød, idet han hørte deres klagerop.
Pure, egli guardò alla loro angoscia quando udì il loro grido.
45 Og i sin godhet mot dem kom han sin pakt i hu, og det gjorde ham ondt efter hans store miskunnhet,
Si ricordò della sua alleanza con loro, si mosse a pietà per il suo grande amore.
46 og han lot dem finne barmhjertighet for alle deres åsyn som hadde ført dem i fangenskap.
Fece loro trovare grazia presso quanti li avevano deportati.
47 Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!
Salvaci, Signore Dio nostro, e raccoglici di mezzo ai popoli, perché proclamiamo il tuo santo nome e ci gloriamo della tua lode.
48 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sier: Amen. Halleluja!
Benedetto il Signore, Dio d'Israele da sempre, per sempre. Tutto il popolo dica: Amen.
