Salmenes 106
1 Halleluja! Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
Praise ye Jah, give thanks to Jehovah, For good, for to the age, [is] His kindness.
2 Hvem kan utsi Herrens veldige gjerninger, forkynne all hans pris?
Who doth utter the mighty acts of Jehovah? Soundeth all His praise?
3 Salige er de som tar vare på det som rett er, den som gjør rettferdighet til enhver tid.
O the happiness of those keeping judgment, Doing righteousness at all times.
4 Kom mig i hu, Herre, efter din nåde mot ditt folk, se til mig med din frelse,
Remember me, O Jehovah, With the favour of Thy people, Look after me in Thy salvation.
5 så jeg kan se på dine utvalgtes lykke, glede mig med ditt folks glede, rose mig med din arv!
To look on the good of Thy chosen ones, To rejoice in the joy of Thy nation, To boast myself with Thine inheritance.
6 Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort ille, vi har vært ugudelige.
We have sinned with our fathers, We have done perversely, we have done wickedly.
7 Våre fedre i Egypten aktet ikke på dine undergjerninger, de kom ikke i hu dine mange nådegjerninger, men var gjenstridige ved havet, ved det Røde Hav.
Our fathers in Egypt, Have not considered wisely Thy wonders, They have not remembered The abundance of Thy kind acts, And provoke by the sea, at the sea of Suph.
8 Dog frelste han dem for sitt navns skyld, for å kunngjøre sitt velde,
And He saveth them for His name's sake, To make known His might,
9 og han truet det Røde Hav, og det blev tørt, og han lot dem gå gjennem dypene som i en ørken,
And rebuketh the sea of Suph, and it is dried up, And causeth them to go Through depths as a wilderness.
10 og han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem av fiendens hånd,
And He saveth them from the hand Of him who is hating, And redeemeth them from the hand of the enemy.
11 og vannet skjulte deres motstandere, det blev ikke én av dem tilbake.
And waters cover their adversaries, One of them hath not been left.
12 Da trodde de på hans ord, de sang hans pris.
And they believe in His words, they sing His praise,
13 Men snart glemte de hans gjerninger, de bidde ikke på hans råd;
They have hasted — forgotten His works, They have not waited for His counsel.
14 men de blev grepet av begjærlighet i ørkenen, og de fristet Gud på det øde sted.
And they lust greatly in a wilderness, And try God in a desert.
15 Da gav han dem det de vilde ha, men sendte tærende sykdom over deres liv.
And He giveth to them their request, And sendeth leanness into their soul.
16 Og de blev avindsyke mot Moses i leiren, mot Aron, Herrens hellige.
And they are envious of Moses in the camp, Of Aaron, Jehovah's holy one.
17 Jorden oplot sig og slukte Datan og skjulte Abirams hop,
Earth openeth, and swalloweth up Dathan, And covereth over the company of Abiram.
18 og en ild satte deres hop i brand, en lue brente op de ugudelige.
And fire burneth among their company, A flame setteth on fire the wicked.
19 De gjorde en kalv ved Horeb og tilbad et støpt billede,
They make a calf in Horeb, And bow themselves to a molten image,
20 og de byttet sin ære mot billedet av en okse, som eter gress.
And change their Honour Into the form of an ox eating herbs.
21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypten,
They have forgotten God their saviour, The doer of great things in Egypt,
22 undergjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav.
Of wonderful things in the land of Ham, Of fearful things by the sea of Suph.
23 Da sa han at han vilde ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt sig i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge dem.
And He saith to destroy them, Unless Moses, His chosen one, Had stood in the breach before Him, To turn back His wrath from destroying.
24 Og de foraktet det herlige land, de trodde ikke hans ord,
And they kick against the desirable land, They have not given credence to His word.
25 og de knurret i sine telt, de hørte ikke på Herrens røst.
And they murmur in their tents, They have not hearkened to the voice of Jehovah.
26 Da opløftet han sin hånd og svor at han vilde la dem falle i ørkenen
And He lifteth up His hand to them, To cause them to fall in a wilderness,
27 og la deres avkom falle iblandt hedningene og sprede dem i landene.
And to cause their seed to fall among nations, And to scatter them through lands.
28 Og de bandt sig til Ba'al-Peor og åt av offere til døde,
And they are coupled to Baal-Peor, And eat the sacrifices of the dead,
29 og de vakte harme ved sine gjerninger, og en plage brøt inn iblandt dem.
And they provoke to anger by their actions, And a plague breaketh forth upon them,
30 Da stod Pinehas frem og holdt dom, og plagen stanset;
And Phinehas standeth, and executeth judgment, And the plague is restrained,
31 og det blev regnet ham til rettferdighet fra slekt til slekt evindelig.
And it is reckoned to him to righteousness, To all generations — unto the age.
32 Og de vakte vrede ved Meribas vann, og det gikk Moses ille for deres skyld;
And they cause wrath by the waters of Meribah, And it is evil to Moses for their sakes,
33 for de var gjenstridige mot hans Ånd, og han talte tankeløst med sine leber.
For they have provoked his spirit, And he speaketh wrongfully with his lips.
34 De ødela ikke de folk som Herren hadde talt til dem om,
They have not destroyed the peoples, As Jehovah had said to them,
35 men de blandet sig med hedningene og lærte deres gjerninger,
And mix themselves among nations, and learn their works,
36 og de tjente deres avguder, og disse blev dem til en snare,
And serve their idols, And they are to them for a snare.
37 og de ofret sine sønner og sine døtre til maktene.
And they sacrifice their sons And their daughters to destroyers,
38 og de utøste uskyldig blod, sine sønners og sine døtres blod, som de ofret til Kana'ans avguder, og landet blev vanhelliget ved blod.
And they shed innocent blood — Blood of their sons and of their daughters, Whom they have sacrificed to idols of Canaan, And the land is profaned with blood.
39 De blev urene ved sine gjerninger og drev hor ved sin adferd.
And they are defiled with their works, And commit whoredom in their habitual doings.
40 Da optendtes Herrens vrede mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv.
And the anger of Jehovah Is kindled against His people, And He doth abominate His inheritance.
41 Og han gav dem i hedningers hånd, og de som hatet dem, hersket over dem,
And giveth them into the hand of nations, And those hating them rule over them,
42 og deres fiender trengte dem, og de blev ydmyket under deres hånd.
And their enemies oppress them, And they are humbled under their hand.
43 Mange ganger utfridde han dem; men de var gjenstridige i sine råd, og de sank ned i usseldom for sin misgjernings skyld.
Many times He doth deliver them, And they rebel in their counsel, And they are brought low in their iniquity.
44 Og han så til dem når de var i nød, idet han hørte deres klagerop.
And He looketh on their distress When He heareth their cry,
45 Og i sin godhet mot dem kom han sin pakt i hu, og det gjorde ham ondt efter hans store miskunnhet,
And remembereth for them His covenant, And is comforted, According to the abundance of His kindness.
46 og han lot dem finne barmhjertighet for alle deres åsyn som hadde ført dem i fangenskap.
And He appointeth them for mercies Before all their captors.
47 Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!
Save us, O Jehovah our God, and gather us from the nations, To give thanks to Thy holy name, To glory in Thy praise.
48 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sier: Amen. Halleluja!
Blessed [is] Jehovah, God of Israel, From the age even unto the age. And all the people said, 'Amen, praise Jah!'
