Salmenes 106
1 Halleluja! Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
Alleluya. Kouleche ye to the Lord, for he is good; for his mercy is with outen ende.
2 Hvem kan utsi Herrens veldige gjerninger, forkynne all hans pris?
Who schal speke the powers of the Lord; schal make knowun alle hise preisyngis?
3 Salige er de som tar vare på det som rett er, den som gjør rettferdighet til enhver tid.
Blessid ben thei that kepen dom; and doon riytfulnesse in al tyme.
4 Kom mig i hu, Herre, efter din nåde mot ditt folk, se til mig med din frelse,
Lord, haue thou mynde on vs in the good plesaunce of thi puple; visite thou vs in thin heelthe.
5 så jeg kan se på dine utvalgtes lykke, glede mig med ditt folks glede, rose mig med din arv!
To se in the goodnesse of thi chosun men, to be glad in the gladnes of thi folk; that thou be heried with thin eritage.
6 Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort ille, vi har vært ugudelige.
We han synned with oure fadris; we han do vniustli, we han do wickidnesse.
7 Våre fedre i Egypten aktet ikke på dine undergjerninger, de kom ikke i hu dine mange nådegjerninger, men var gjenstridige ved havet, ved det Røde Hav.
Oure fadris in Egipt vndirstoden not thi merueils; thei weren not myndeful of the multitude of thi merci. And thei stiynge in to the see, in to the reed see, terreden to wraththe;
8 Dog frelste han dem for sitt navns skyld, for å kunngjøre sitt velde,
and he sauede hem for his name, that `he schulde make knowun his power.
9 og han truet det Røde Hav, og det blev tørt, og han lot dem gå gjennem dypene som i en ørken,
And he departide the reed see, and it was dried; and he lede forth hem in the depthis of watris as in deseert.
10 og han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem av fiendens hånd,
And he sauede hem fro the hond of hateris; and he ayen bouyte hem fro the hond of the enemye.
11 og vannet skjulte deres motstandere, det blev ikke én av dem tilbake.
And the watir hilide men troublynge hem; oon of hem abood not.
12 Da trodde de på hans ord, de sang hans pris.
And thei bileueden to hise wordis; and thei preisiden the heriynge of hym.
13 Men snart glemte de hans gjerninger, de bidde ikke på hans råd;
Thei hadden `soone do, thei foryaten hise werkis; and thei abididen not his councel.
14 men de blev grepet av begjærlighet i ørkenen, og de fristet Gud på det øde sted.
And thei coueitiden coueitise in deseert; and temptiden God in a place with out watir.
15 Da gav han dem det de vilde ha, men sendte tærende sykdom over deres liv.
And he yaf to hem the axyng of hem; and he sente fulnesse in to the soulis of hem.
16 Og de blev avindsyke mot Moses i leiren, mot Aron, Herrens hellige.
And thei wraththiden Moyses in the castels; Aaron, the hooli of the Lord.
17 Jorden oplot sig og slukte Datan og skjulte Abirams hop,
The erthe was opened, and swolewid Datan; and hilide on the congregacioun of Abiron.
18 og en ild satte deres hop i brand, en lue brente op de ugudelige.
And fier brente an hiye in the synagoge of hem; flawme brente synneris.
19 De gjorde en kalv ved Horeb og tilbad et støpt billede,
And thei maden a calf in Oreb; and worschipiden a yotun ymage.
20 og de byttet sin ære mot billedet av en okse, som eter gress.
And thei chaungiden her glorie; in to the liknesse of a calf etynge hei.
21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypten,
Thei foryaten God, that sauede hem, that dide grete werkis in Egipt,
22 undergjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav.
merueils in the lond of Cham; feerdful thingis in the reed see.
23 Da sa han at han vilde ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt sig i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge dem.
And God seide, that he wolde leese hem; if Moises, his chosun man, hadde not stonde in the brekyng of his siyt. That he schulde turne awei his ire; lest he loste hem.
24 Og de foraktet det herlige land, de trodde ikke hans ord,
And thei hadden the desirable lond for nouyt, thei bileueden not to his word, and thei grutchiden in her tabernaclis;
25 og de knurret i sine telt, de hørte ikke på Herrens røst.
thei herden not the vois of the Lord.
26 Da opløftet han sin hånd og svor at han vilde la dem falle i ørkenen
And he reiside his hond on hem; to caste doun hem in desert.
27 og la deres avkom falle iblandt hedningene og sprede dem i landene.
And to caste awei her seed in naciouns; and to leese hem in cuntreis.
28 Og de bandt sig til Ba'al-Peor og åt av offere til døde,
And thei maden sacrifice to Belfagor; and thei eeten the sacrificis of deed beestis.
29 og de vakte harme ved sine gjerninger, og en plage brøt inn iblandt dem.
And thei wraththiden God in her fyndyngis; and fallyng was multiplied in hem.
30 Da stod Pinehas frem og holdt dom, og plagen stanset;
And Fynees stood, and pleeside God; and the veniaunce ceesside.
31 og det blev regnet ham til rettferdighet fra slekt til slekt evindelig.
And it was arrettid to hym to riytfulnesse; in generacioun and in to generacioun, til in to with outen ende.
32 Og de vakte vrede ved Meribas vann, og det gikk Moses ille for deres skyld;
And thei wraththiden God at the watris of ayenseiyng; and Moises was trauelid for hem, for thei maden bittere his spirit,
33 for de var gjenstridige mot hans Ånd, og han talte tankeløst med sine leber.
and he departide in his lippis.
34 De ødela ikke de folk som Herren hadde talt til dem om,
Thei losten not hethen men; whiche the Lord seide to hem.
35 men de blandet sig med hedningene og lærte deres gjerninger,
And thei weren meddlid among hethene men, and lerneden the werkis of hem,
36 og de tjente deres avguder, og disse blev dem til en snare,
and serueden the grauen ymagis of hem; and it was maad to hem in to sclaundre.
37 og de ofret sine sønner og sine døtre til maktene.
And thei offriden her sones; and her douytris to feendis.
38 og de utøste uskyldig blod, sine sønners og sine døtres blod, som de ofret til Kana'ans avguder, og landet blev vanhelliget ved blod.
And thei schedden out innocent blood, the blood of her sones and of her douytris; whiche thei sacrificiden to the grauun ymagis of Chanaan.
39 De blev urene ved sine gjerninger og drev hor ved sin adferd.
And the erthe was slayn in bloodis, and was defoulid in the werkis of hem; and thei diden fornicacioun in her fyndyngis.
40 Da optendtes Herrens vrede mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv.
And the Lord was wrooth bi strong veniaunce ayens his puple; and hadde abhominacioun of his eritage.
41 Og han gav dem i hedningers hånd, og de som hatet dem, hersket over dem,
And he bitook hem in to the hondis of hethene men; and thei that hatiden hem, weren lordis of hem.
42 og deres fiender trengte dem, og de blev ydmyket under deres hånd.
And her enemyes diden tribulacioun to hem, and thei weren mekid vndir the hondis of enemyes;
43 Mange ganger utfridde han dem; men de var gjenstridige i sine råd, og de sank ned i usseldom for sin misgjernings skyld.
ofte he delyuerede hem. But thei wraththiden hym in her counsel; and thei weren maad low in her wickidnessis.
44 Og han så til dem når de var i nød, idet han hørte deres klagerop.
And he siye, whanne thei weren set in tribulacioun; and he herde the preyer of hem.
45 Og i sin godhet mot dem kom han sin pakt i hu, og det gjorde ham ondt efter hans store miskunnhet,
And he was myndeful of his testament; and it repentide hym bi the multitude of his merci.
46 og han lot dem finne barmhjertighet for alle deres åsyn som hadde ført dem i fangenskap.
And he yaf hem in to mercies; in the siyt of alle men, that hadden take hem.
47 Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!
Oure Lord God, make thou vs saaf; and gadere togidere vs fro naciouns. That we knouleche to thin hooli name; and haue glorie in thi preisyng.
48 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sier: Amen. Halleluja!
Blessid be the Lord God of Israel fro the world and til in to the world; and al the puple schal seye, Be it don, be it don.
