Salmenes 106
1 Halleluja! Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
Praise Yahweh. Give thanks to Yahweh, for he is good, for his covenant faithfulness endures forever.
2 Hvem kan utsi Herrens veldige gjerninger, forkynne all hans pris?
Who can recount the mighty acts of Yahweh or proclaim in full all his praiseworthy deeds?
3 Salige er de som tar vare på det som rett er, den som gjør rettferdighet til enhver tid.
Blessed are those who do what is right, and whose deeds are always just.
4 Kom mig i hu, Herre, efter din nåde mot ditt folk, se til mig med din frelse,
Call me to mind, Yahweh, when you show favor to your people; help me when you save them.
5 så jeg kan se på dine utvalgtes lykke, glede mig med ditt folks glede, rose mig med din arv!
Then I will see the prosperity of your chosen, rejoice in the gladness of your nation, and glory with your inheritance.
6 Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort ille, vi har vært ugudelige.
We have sinned like our ancestors; we have done wrong, and we have done evil.
7 Våre fedre i Egypten aktet ikke på dine undergjerninger, de kom ikke i hu dine mange nådegjerninger, men var gjenstridige ved havet, ved det Røde Hav.
Our fathers did not appreciate your marvelous deeds in Egypt; they ignored your many acts of covenant faithfulness; they were rebellious at the sea, the Sea of Reeds.
8 Dog frelste han dem for sitt navns skyld, for å kunngjøre sitt velde,
Nevertheless, he saved them for his name's sake so that he might reveal his power.
9 og han truet det Røde Hav, og det blev tørt, og han lot dem gå gjennem dypene som i en ørken,
He rebuked the Sea of Reeds, and it dried up. Then he led them through the depths, as through a wilderness.
10 og han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem av fiendens hånd,
He saved them from the hand of those who hated them, and he rescued them from the hand of the enemy.
11 og vannet skjulte deres motstandere, det blev ikke én av dem tilbake.
But the waters covered their adversaries; not one of them survived.
12 Da trodde de på hans ord, de sang hans pris.
Then they believed his words, and they sang his praise.
13 Men snart glemte de hans gjerninger, de bidde ikke på hans råd;
But they quickly forgot what he had done; they did not wait for his instructions.
14 men de blev grepet av begjærlighet i ørkenen, og de fristet Gud på det øde sted.
They had insatiable cravings in the wilderness, and they challenged God in the desert.
15 Da gav han dem det de vilde ha, men sendte tærende sykdom over deres liv.
So he gave them what they requested, but he sent a horrible disease upon them.
16 Og de blev avindsyke mot Moses i leiren, mot Aron, Herrens hellige.
In the camp they became jealous of Moses and Aaron, the holy priest of Yahweh.
17 Jorden oplot sig og slukte Datan og skjulte Abirams hop,
The earth opened and swallowed up Dathan and covered the followers of Abiram.
18 og en ild satte deres hop i brand, en lue brente op de ugudelige.
Fire broke out among them; the fire consumed the wicked.
19 De gjorde en kalv ved Horeb og tilbad et støpt billede,
They made a calf at Horeb and worshiped a cast metal figure.
20 og de byttet sin ære mot billedet av en okse, som eter gress.
They traded the glory of God for the image of a bull that eats grass.
21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypten,
They forgot God their Savior, who had done great deeds in Egypt.
22 undergjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav.
He had done wonderful things in the land of Ham and mighty acts at the Sea of Reeds.
23 Da sa han at han vilde ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt sig i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge dem.
So he said he would destroy them— had not Moses, his chosen one, stood in the breach before him, to turn away his anger from destroying them.
24 Og de foraktet det herlige land, de trodde ikke hans ord,
Then they despised the fruitful land; they did not believe his promise,
25 og de knurret i sine telt, de hørte ikke på Herrens røst.
but grumbled in their tents, and did not obey Yahweh.
26 Da opløftet han sin hånd og svor at han vilde la dem falle i ørkenen
Therefore he raised his hand and swore to them that he would let them die in the desert,
27 og la deres avkom falle iblandt hedningene og sprede dem i landene.
scatter their descendants among the nations, and scatter them in foreign lands.
28 Og de bandt sig til Ba'al-Peor og åt av offere til døde,
They worshiped the Baal of Peor and ate the sacrifices offered to the dead.
29 og de vakte harme ved sine gjerninger, og en plage brøt inn iblandt dem.
They provoked him to anger with their actions, and a plague broke out among them.
30 Da stod Pinehas frem og holdt dom, og plagen stanset;
Then Phinehas rose to intervene, and the plague subsided.
31 og det blev regnet ham til rettferdighet fra slekt til slekt evindelig.
It was counted to him as a righteous deed to all generations forever.
32 Og de vakte vrede ved Meribas vann, og det gikk Moses ille for deres skyld;
They also angered Yahweh at the waters of Meribah, and Moses suffered because of them.
33 for de var gjenstridige mot hans Ånd, og han talte tankeløst med sine leber.
They made Moses bitter, and he spoke rashly.
34 De ødela ikke de folk som Herren hadde talt til dem om,
They did not destroy the nations as Yahweh had commanded them,
35 men de blandet sig med hedningene og lærte deres gjerninger,
but they mingled with the nations and learned their ways
36 og de tjente deres avguder, og disse blev dem til en snare,
and worshiped their idols, which became a snare to them.
37 og de ofret sine sønner og sine døtre til maktene.
They sacrificed their sons and their daughters to demons.
38 og de utøste uskyldig blod, sine sønners og sine døtres blod, som de ofret til Kana'ans avguder, og landet blev vanhelliget ved blod.
They shed innocent blood, the blood of their sons and of their daughters, whom they sacrificed to the idols of Canaan, desecrating the land with blood.
39 De blev urene ved sine gjerninger og drev hor ved sin adferd.
They were defiled by their deeds; in their actions they were like prostitutes.
40 Da optendtes Herrens vrede mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv.
So Yahweh was angry with his people, and he despised his own people.
41 Og han gav dem i hedningers hånd, og de som hatet dem, hersket over dem,
He gave them into the hand of the nations, and those who hated them ruled over them.
42 og deres fiender trengte dem, og de blev ydmyket under deres hånd.
Their enemies oppressed them, and they were brought into subjection to their authority.
43 Mange ganger utfridde han dem; men de var gjenstridige i sine råd, og de sank ned i usseldom for sin misgjernings skyld.
Many times he came to help them, but they kept rebelling and were brought low by their own sin.
44 Og han så til dem når de var i nød, idet han hørte deres klagerop.
Nevertheless, he paid attention to their distress when he heard their cry for help.
45 Og i sin godhet mot dem kom han sin pakt i hu, og det gjorde ham ondt efter hans store miskunnhet,
He called to mind his covenant with them and relented because of his steadfast love.
46 og han lot dem finne barmhjertighet for alle deres åsyn som hadde ført dem i fangenskap.
He caused all their conquerers to have pity on them.
47 Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!
Save us, Yahweh, our God. Gather us from among the nations so that we may give thanks to your holy name and glory in your praises.
48 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sier: Amen. Halleluja!
May Yahweh, the God of Israel, be praised from everlasting to everlasting. All the people said, “Amen.” Praise Yahweh.
