Salmenes 106
1 Halleluja! Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
Hallelujah! Give thanks to the Lord for his goodness, for his kindness endures forever.
2 Hvem kan utsi Herrens veldige gjerninger, forkynne all hans pris?
Who can describe his heroic deeds, or publish all his praise?
3 Salige er de som tar vare på det som rett er, den som gjør rettferdighet til enhver tid.
Happy they who act justly, and do righteousness evermore.
4 Kom mig i hu, Herre, efter din nåde mot ditt folk, se til mig med din frelse,
Remember me, Lord, as you remember your people, and visit me with your gracious help.
5 så jeg kan se på dine utvalgtes lykke, glede mig med ditt folks glede, rose mig med din arv!
May I see the good fortune of your elect, may I share in the joy of your nation, and in the pride of your heritage.
6 Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort ille, vi har vært ugudelige.
We, like our fathers, have sinned, we have done perversely and wickedly
7 Våre fedre i Egypten aktet ikke på dine undergjerninger, de kom ikke i hu dine mange nådegjerninger, men var gjenstridige ved havet, ved det Røde Hav.
In the land of Egypt our fathers, all heedless of your wonders, and unmindful of your great kindness, at the Red Sea defied the Most High.
8 Dog frelste han dem for sitt navns skyld, for å kunngjøre sitt velde,
But true to his name he saved them, in order to show his might.
9 og han truet det Røde Hav, og det blev tørt, og han lot dem gå gjennem dypene som i en ørken,
He rebuked the Red Sea, and it dried; they marched through the depths as through desert,
10 og han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem av fiendens hånd,
saved from the hand of the hostile, redeemed from the hand of the foe.
11 og vannet skjulte deres motstandere, det blev ikke én av dem tilbake.
The waters covered their enemies: not one of them was left.
12 Da trodde de på hans ord, de sang hans pris.
So then they believed in his words, and began to sing his praise.
13 Men snart glemte de hans gjerninger, de bidde ikke på hans råd;
But soon they forgot his deeds: they did not wait for his counsel.
14 men de blev grepet av begjærlighet i ørkenen, og de fristet Gud på det øde sted.
Their greed was ravenous in the desert; they put God to the test in the wilderness.
15 Da gav han dem det de vilde ha, men sendte tærende sykdom over deres liv.
He gave them the thing they had asked for, but sent wasting disease among them.
16 Og de blev avindsyke mot Moses i leiren, mot Aron, Herrens hellige.
The camp grew jealous of Moses and of Aaron, holy one of the Lord.
17 Jorden oplot sig og slukte Datan og skjulte Abirams hop,
The earth opened and swallowed up Dathan, and covered Abiram’s company.
18 og en ild satte deres hop i brand, en lue brente op de ugudelige.
Fire broke out on their company, flame kindled upon the wicked.
19 De gjorde en kalv ved Horeb og tilbad et støpt billede,
They made a calf in Horeb, and bowed to the molten image.
20 og de byttet sin ære mot billedet av en okse, som eter gress.
They exchanged their glorious God for the image of ox that eats grass.
21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypten,
They forgot the God who had saved them by mighty deeds in Egypt
22 undergjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav.
Wonders in the land of Ham, terrors by the Red Sea.
23 Da sa han at han vilde ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt sig i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge dem.
So he vowed, and would have destroyed them, but for Moses his elect, who stepped into the breach before him, to divert his deadly wrath.
24 Og de foraktet det herlige land, de trodde ikke hans ord,
They spurned the delightsome land, they refused to believe in his word.
25 og de knurret i sine telt, de hørte ikke på Herrens røst.
They grumbled in their tents, would not listen to the voice of the Lord.
26 Da opløftet han sin hånd og svor at han vilde la dem falle i ørkenen
So he swore with uplifted hand to lay them low in the wilderness;
27 og la deres avkom falle iblandt hedningene og sprede dem i landene.
to disperse their seed among heathen, to scatter them over the world.
28 Og de bandt sig til Ba'al-Peor og åt av offere til døde,
Then they joined them to Baal of Peor, and ate what was offered the dead.
29 og de vakte harme ved sine gjerninger, og en plage brøt inn iblandt dem.
They provoked him to wrath by their deeds, and plague broke out among them.
30 Da stod Pinehas frem og holdt dom, og plagen stanset;
Then Phinehas stood between, and so the plague was stayed;
31 og det blev regnet ham til rettferdighet fra slekt til slekt evindelig.
and it was counted to him for righteousness unto all generations forever.
32 Og de vakte vrede ved Meribas vann, og det gikk Moses ille for deres skyld;
They angered him at the waters of Meribah, through them it went ill with Moses.
33 for de var gjenstridige mot hans Ånd, og han talte tankeløst med sine leber.
They rebelled against his spirit, and he uttered speech that was rash.
34 De ødela ikke de folk som Herren hadde talt til dem om,
They did not destroy the nations, as the Lord had commanded them;
35 men de blandet sig med hedningene og lærte deres gjerninger,
but they mingled with the heathen, and learned to do as they did.
36 og de tjente deres avguder, og disse blev dem til en snare,
Their idol gods they worshipped, and they were ensnared by them.
37 og de ofret sine sønner og sine døtre til maktene.
They sacrificed their sons and their daughters to the demons.
38 og de utøste uskyldig blod, sine sønners og sine døtres blod, som de ofret til Kana'ans avguder, og landet blev vanhelliget ved blod.
They poured out innocent blood the blood of their sons and daughters whom they offered to Canaan’s idols, and the land was polluted with blood.
39 De blev urene ved sine gjerninger og drev hor ved sin adferd.
They became unclean by their works, and adulterous in their deeds.
40 Da optendtes Herrens vrede mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv.
Then the Lord’s fury was on his people, filled with horror at his inheritance.
41 Og han gav dem i hedningers hånd, og de som hatet dem, hersket over dem,
He delivered them to the heathen, to the sway of those who hated them.
42 og deres fiender trengte dem, og de blev ydmyket under deres hånd.
Their enemies oppressed them, and subdued them under their hand.
43 Mange ganger utfridde han dem; men de var gjenstridige i sine råd, og de sank ned i usseldom for sin misgjernings skyld.
Many a time he saved them, but they rebelled at his counsel, and were brought low by their wrongdoing.
44 Og han så til dem når de var i nød, idet han hørte deres klagerop.
Yet he looked upon their distress, when he heard their cry.
45 Og i sin godhet mot dem kom han sin pakt i hu, og det gjorde ham ondt efter hans store miskunnhet,
He remembered his covenant, and, in his great kindness, relented.
46 og han lot dem finne barmhjertighet for alle deres åsyn som hadde ført dem i fangenskap.
He caused them to be pitied by all who carried them captive.
47 Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!
Save us, O Lord our God, and gather us out of the nations, to give thanks to your holy name, and to make our boast of your praise.
48 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sier: Amen. Halleluja!
Blessed be the Lord, the God of Israel, from everlasting to everlasting. And let all the people say ‘Amen.’ Praise the Lord.
