Salmenes 106
1 Halleluja! Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
Praise ye the LORD! O give thanks to the LORD, for he is good; For his mercy endureth for ever!
2 Hvem kan utsi Herrens veldige gjerninger, forkynne all hans pris?
Who can utter the mighty deeds of the LORD? Who can show forth all his praise?
3 Salige er de som tar vare på det som rett er, den som gjør rettferdighet til enhver tid.
Happy are they who have regard to justice, Who practise righteousness at all times!
4 Kom mig i hu, Herre, efter din nåde mot ditt folk, se til mig med din frelse,
Remember me, O LORD! with the favor promised to thy people; O visit me with thy salvation!
5 så jeg kan se på dine utvalgtes lykke, glede mig med ditt folks glede, rose mig med din arv!
That I may see the prosperity of thy chosen, That I may rejoice in the joy of thy people, That I may glory with thine inheritance!
6 Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort ille, vi har vært ugudelige.
We have sinned with our fathers; We have committed iniquity; we have done wickedly.
7 Våre fedre i Egypten aktet ikke på dine undergjerninger, de kom ikke i hu dine mange nådegjerninger, men var gjenstridige ved havet, ved det Røde Hav.
Our fathers in Egypt did not regard thy wonders; They remembered not the multitude of thy mercies; But rebelled at the sea, the Red sea.
8 Dog frelste han dem for sitt navns skyld, for å kunngjøre sitt velde,
Yet he saved them for his own name's sake. That he might make his mighty power to be known.
9 og han truet det Røde Hav, og det blev tørt, og han lot dem gå gjennem dypene som i en ørken,
He rebuked the Red sea, and it was dried up, And he led them through the deep as through a desert.
10 og han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem av fiendens hånd,
He saved them from the hand of him that hated them, And redeemed them from the hand of the enemy.
11 og vannet skjulte deres motstandere, det blev ikke én av dem tilbake.
The waters covered their enemies; There was not one of them left.
12 Da trodde de på hans ord, de sang hans pris.
Then believed they his words, And sang his praise.
13 Men snart glemte de hans gjerninger, de bidde ikke på hans råd;
But they soon forgot his deeds, And waited not for his counsel.
14 men de blev grepet av begjærlighet i ørkenen, og de fristet Gud på det øde sted.
They gave way to appetite in the wilderness, And tempted God in the desert;
15 Da gav han dem det de vilde ha, men sendte tærende sykdom over deres liv.
And he gave them their request, But sent upon them leanness.
16 Og de blev avindsyke mot Moses i leiren, mot Aron, Herrens hellige.
They also envied Moses in the camp, And Aaron, the holy one of the LORD.
17 Jorden oplot sig og slukte Datan og skjulte Abirams hop,
Then the earth opened, and swallowed up Dathan, And covered the company of Abiram,
18 og en ild satte deres hop i brand, en lue brente op de ugudelige.
And a fire was kindled in their company; The flames burned up the wicked.
19 De gjorde en kalv ved Horeb og tilbad et støpt billede,
They made a calf in Horeb, And worshipped a molten image;
20 og de byttet sin ære mot billedet av en okse, som eter gress.
They changed their God of glory Into the image of a grass-eating ox.
21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypten,
They forgot God, their saviour, Who had done such great things in Egypt,
22 undergjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav.
Such wonders in the land of Ham. Such terrible things at the Red sea.
23 Da sa han at han vilde ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt sig i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge dem.
Then he said that he would destroy them; Had not Moses, his chosen, stood before him in the breach, To turn away his wrath, that he might not destroy them.
24 Og de foraktet det herlige land, de trodde ikke hans ord,
They also despised the pleasant land, And believed not his word;
25 og de knurret i sine telt, de hørte ikke på Herrens røst.
But murmured in their tents, And would not hearken to the voice of the LORD.
26 Da opløftet han sin hånd og svor at han vilde la dem falle i ørkenen
Then he lifted up his hand against them, And swore that he would make them fall in the wilderness;
27 og la deres avkom falle iblandt hedningene og sprede dem i landene.
That he would overthrow their descendants among the nations, And scatter them in the lands.
28 Og de bandt sig til Ba'al-Peor og åt av offere til døde,
They also gave themselves to the worship of Baal-peor, And ate sacrifices offered to lifeless idols.
29 og de vakte harme ved sine gjerninger, og en plage brøt inn iblandt dem.
Thus they provoked his anger by their practices, And a plague broke in upon them.
30 Da stod Pinehas frem og holdt dom, og plagen stanset;
Then stood up Phinehas, and executed judgment, And the plague was stayed.
31 og det blev regnet ham til rettferdighet fra slekt til slekt evindelig.
And this was counted to him for righteousness, To all generations for ever.
32 Og de vakte vrede ved Meribas vann, og det gikk Moses ille for deres skyld;
They provoked him also at the waters of Meribah [[strife]], And evil befell Moses on their account.
33 for de var gjenstridige mot hans Ånd, og han talte tankeløst med sine leber.
For they provoked his spirit, So that he spake inconsiderately with his lips.
34 De ødela ikke de folk som Herren hadde talt til dem om,
They did not destroy the nations, As Jehovah had commanded them.
35 men de blandet sig med hedningene og lærte deres gjerninger,
They mingled themselves with the peoples, And learned their practices.
36 og de tjente deres avguder, og disse blev dem til en snare,
They even worshipped their idols, Which became to them a snare.
37 og de ofret sine sønner og sine døtre til maktene.
Their sons and their daughters they sacrificed to demons,
38 og de utøste uskyldig blod, sine sønners og sine døtres blod, som de ofret til Kana'ans avguder, og landet blev vanhelliget ved blod.
And shed innocent blood, The blood of their own sons and daughters, Whom they sacrificed to the idols of Canaan; And the land was polluted with blood.
39 De blev urene ved sine gjerninger og drev hor ved sin adferd.
Thus they defiled themselves with their works, And played the harlot with their practices.
40 Da optendtes Herrens vrede mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv.
Then burned the anger of the LORD against his people, So that he abhorred his own inheritance.
41 Og han gav dem i hedningers hånd, og de som hatet dem, hersket over dem,
And he gave them into the hand of the nations, And they who hated them ruled over them.
42 og deres fiender trengte dem, og de blev ydmyket under deres hånd.
Their enemies oppressed them, And they were bowed down under their hand.
43 Mange ganger utfridde han dem; men de var gjenstridige i sine råd, og de sank ned i usseldom for sin misgjernings skyld.
Many times did he deliver them; But they provoked him by their devices, And they were brought low for their iniquities.
44 Og han så til dem når de var i nød, idet han hørte deres klagerop.
Yet, when he heard their cries, He had regard to their affliction;
45 Og i sin godhet mot dem kom han sin pakt i hu, og det gjorde ham ondt efter hans store miskunnhet,
He remembered his covenant with them, And repented according to the greatness of his mercy,
46 og han lot dem finne barmhjertighet for alle deres åsyn som hadde ført dem i fangenskap.
And caused them to find pity Among all that carried them captive.
47 Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!
Save us, O Jehovah, our God! and gather us from among the nations, That we may give thanks to thy holy name, And glory in thy praise!
48 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sier: Amen. Halleluja!
[Blessed be Jehovah, the God of Israel, From everlasting to everlasting! And let all the people say, Amen! Praise ye Jehovah!]
