Salmenes 106
1 Halleluja! Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
Praise ye the LORD. O give thanks unto the LORD; for [he is] good: for his mercy [endureth] for ever.
2 Hvem kan utsi Herrens veldige gjerninger, forkynne all hans pris?
Who can utter the mighty acts of the LORD? [who] can shew forth all his praise?
3 Salige er de som tar vare på det som rett er, den som gjør rettferdighet til enhver tid.
Blessed [are] they that keep judgment, [and] he that doeth righteousness at all times.
4 Kom mig i hu, Herre, efter din nåde mot ditt folk, se til mig med din frelse,
Remember me, O LORD, with the favour [that thou bearest unto] thy people: O visit me with thy salvation;
5 så jeg kan se på dine utvalgtes lykke, glede mig med ditt folks glede, rose mig med din arv!
That I may see the good of thy chosen, that I may rejoice in the gladness of thy nation, that I may glory with thine inheritance.
6 Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort ille, vi har vært ugudelige.
We have sinned with our fathers, we have committed iniquity, we have done wickedly.
7 Våre fedre i Egypten aktet ikke på dine undergjerninger, de kom ikke i hu dine mange nådegjerninger, men var gjenstridige ved havet, ved det Røde Hav.
Our fathers understood not thy wonders in Egypt; they remembered not the multitude of thy mercies; but provoked [him] at the sea, [even] at the Red sea.
8 Dog frelste han dem for sitt navns skyld, for å kunngjøre sitt velde,
Nevertheless he saved them for his name’s sake, that he might make his mighty power to be known.
9 og han truet det Røde Hav, og det blev tørt, og han lot dem gå gjennem dypene som i en ørken,
He rebuked the Red sea also, and it was dried up: so he led them through the depths, as through the wilderness.
10 og han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem av fiendens hånd,
And he saved them from the hand of him that hated [them], and redeemed them from the hand of the enemy.
11 og vannet skjulte deres motstandere, det blev ikke én av dem tilbake.
And the waters covered their enemies: there was not one of them left.
12 Da trodde de på hans ord, de sang hans pris.
Then believed they his words; they sang his praise.
13 Men snart glemte de hans gjerninger, de bidde ikke på hans råd;
They soon forgat his works; they waited not for his counsel:
14 men de blev grepet av begjærlighet i ørkenen, og de fristet Gud på det øde sted.
But lusted exceedingly in the wilderness, and tempted God in the desert.
15 Da gav han dem det de vilde ha, men sendte tærende sykdom over deres liv.
And he gave them their request; but sent leanness into their soul.
16 Og de blev avindsyke mot Moses i leiren, mot Aron, Herrens hellige.
They envied Moses also in the camp, [and] Aaron the saint of the LORD.
17 Jorden oplot sig og slukte Datan og skjulte Abirams hop,
The earth opened and swallowed up Dathan, and covered the company of Abiram.
18 og en ild satte deres hop i brand, en lue brente op de ugudelige.
And a fire was kindled in their company; the flame burned up the wicked.
19 De gjorde en kalv ved Horeb og tilbad et støpt billede,
They made a calf in Horeb, and worshipped the molten image.
20 og de byttet sin ære mot billedet av en okse, som eter gress.
Thus they changed their glory into the similitude of an ox that eateth grass.
21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypten,
They forgat God their saviour, which had done great things in Egypt;
22 undergjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav.
Wondrous works in the land of Ham, [and] terrible things by the Red sea.
23 Da sa han at han vilde ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt sig i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge dem.
Therefore he said that he would destroy them, had not Moses his chosen stood before him in the breach, to turn away his wrath, lest he should destroy [them].
24 Og de foraktet det herlige land, de trodde ikke hans ord,
Yea, they despised the pleasant land, they believed not his word:
25 og de knurret i sine telt, de hørte ikke på Herrens røst.
But murmured in their tents, [and] hearkened not unto the voice of the LORD.
26 Da opløftet han sin hånd og svor at han vilde la dem falle i ørkenen
Therefore he lifted up his hand against them, to overthrow them in the wilderness:
27 og la deres avkom falle iblandt hedningene og sprede dem i landene.
To overthrow their seed also among the nations, and to scatter them in the lands.
28 Og de bandt sig til Ba'al-Peor og åt av offere til døde,
They joined themselves also unto Baal-peor, and ate the sacrifices of the dead.
29 og de vakte harme ved sine gjerninger, og en plage brøt inn iblandt dem.
Thus they provoked [him] to anger with their inventions: and the plague brake in upon them.
30 Da stod Pinehas frem og holdt dom, og plagen stanset;
Then stood up Phinehas, and executed judgment: and [so] the plague was stayed.
31 og det blev regnet ham til rettferdighet fra slekt til slekt evindelig.
And that was counted unto him for righteousness unto all generations for evermore.
32 Og de vakte vrede ved Meribas vann, og det gikk Moses ille for deres skyld;
They angered [him] also at the waters of strife, so that it went ill with Moses for their sakes:
33 for de var gjenstridige mot hans Ånd, og han talte tankeløst med sine leber.
Because they provoked his spirit, so that he spake unadvisedly with his lips.
34 De ødela ikke de folk som Herren hadde talt til dem om,
They did not destroy the nations, concerning whom the LORD commanded them:
35 men de blandet sig med hedningene og lærte deres gjerninger,
But were mingled among the heathen, and learned their works.
36 og de tjente deres avguder, og disse blev dem til en snare,
And they served their idols: which were a snare unto them.
37 og de ofret sine sønner og sine døtre til maktene.
Yea, they sacrificed their sons and their daughters unto devils,
38 og de utøste uskyldig blod, sine sønners og sine døtres blod, som de ofret til Kana'ans avguder, og landet blev vanhelliget ved blod.
And shed innocent blood, [even] the blood of their sons and of their daughters, whom they sacrificed unto the idols of Canaan: and the land was polluted with blood.
39 De blev urene ved sine gjerninger og drev hor ved sin adferd.
Thus were they defiled with their own works, and went a whoring with their own inventions.
40 Da optendtes Herrens vrede mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv.
Therefore was the wrath of the LORD kindled against his people, insomuch that he abhorred his own inheritance.
41 Og han gav dem i hedningers hånd, og de som hatet dem, hersket over dem,
And he gave them into the hand of the heathen; and they that hated them ruled over them.
42 og deres fiender trengte dem, og de blev ydmyket under deres hånd.
Their enemies also oppressed them, and they were brought into subjection under their hand.
43 Mange ganger utfridde han dem; men de var gjenstridige i sine råd, og de sank ned i usseldom for sin misgjernings skyld.
Many times did he deliver them; but they provoked [him] with their counsel, and were brought low for their iniquity.
44 Og han så til dem når de var i nød, idet han hørte deres klagerop.
Nevertheless he regarded their affliction, when he heard their cry:
45 Og i sin godhet mot dem kom han sin pakt i hu, og det gjorde ham ondt efter hans store miskunnhet,
And he remembered for them his covenant, and repented according to the multitude of his mercies.
46 og han lot dem finne barmhjertighet for alle deres åsyn som hadde ført dem i fangenskap.
He made them also to be pitied of all those that carried them captives.
47 Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!
Save us, O LORD our God, and gather us from among the heathen, to give thanks unto thy holy name, [and] to triumph in thy praise.
48 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sier: Amen. Halleluja!
Blessed [be] the LORD God of Israel from everlasting to everlasting: and let all the people say, Amen. Praise ye the LORD.
