Salmenes 106
1 Halleluja! Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
Alleluia. Give thanks to the Lord; for he is good: for his mercy [endures] for ever.
2 Hvem kan utsi Herrens veldige gjerninger, forkynne all hans pris?
Who shall tell the mighty acts of the Lord? [who] shall cause all his praises to be heard?
3 Salige er de som tar vare på det som rett er, den som gjør rettferdighet til enhver tid.
Blessed are they that keep judgment, and do righteousness at all times.
4 Kom mig i hu, Herre, efter din nåde mot ditt folk, se til mig med din frelse,
Remember us, O Lord, with the favour [thou hast] to thy people: visit us with thy salvation;
5 så jeg kan se på dine utvalgtes lykke, glede mig med ditt folks glede, rose mig med din arv!
that we may behold the good of thine elect, that we may rejoice in the gladness of thy nation, that we may glory with thine inheritance.
6 Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort ille, vi har vært ugudelige.
We have sinned with our fathers, we have transgressed, we have done unrighteously.
7 Våre fedre i Egypten aktet ikke på dine undergjerninger, de kom ikke i hu dine mange nådegjerninger, men var gjenstridige ved havet, ved det Røde Hav.
Our fathers in Egypt understood not thy wonders, and remembered not the multitude of thy mercy; but provoked [him] as they went up by the Red Sea.
8 Dog frelste han dem for sitt navns skyld, for å kunngjøre sitt velde,
Yet he saved them for his name's sake, that he might cause his mighty power to be known.
9 og han truet det Røde Hav, og det blev tørt, og han lot dem gå gjennem dypene som i en ørken,
And he rebuked the Red Sea, and it was dried up: so he led them through the deep as through the wilderness.
10 og han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem av fiendens hånd,
And he saved them out of the hand of them that hated [them], and redeemed them out of the hand of the enemy.
11 og vannet skjulte deres motstandere, det blev ikke én av dem tilbake.
The water covered those that oppressed them: there was not one of them left.
12 Da trodde de på hans ord, de sang hans pris.
Then they believed his words, and celebrated his praise.
13 Men snart glemte de hans gjerninger, de bidde ikke på hans råd;
They made haste, they forgot his works; they waited not for his counsel.
14 men de blev grepet av begjærlighet i ørkenen, og de fristet Gud på det øde sted.
And they lusted exceedingly in the wilderness, and tempted God in the dry [land].
15 Da gav han dem det de vilde ha, men sendte tærende sykdom over deres liv.
And he gave them their request, and sent fullness into their souls.
16 Og de blev avindsyke mot Moses i leiren, mot Aron, Herrens hellige.
They provoked Moses also in the camp, and Aaron the holy one of the Lord.
17 Jorden oplot sig og slukte Datan og skjulte Abirams hop,
The earth opened and swallowed up Dathan, and closed upon the congregation of Abiron.
18 og en ild satte deres hop i brand, en lue brente op de ugudelige.
And a fire was kindled in their congregation, and a flame burnt up the sinners.
19 De gjorde en kalv ved Horeb og tilbad et støpt billede,
And they made a calf in Choreb, and worshipped the graven image,
20 og de byttet sin ære mot billedet av en okse, som eter gress.
and they changed their glory into the similitude of a calf that feeds on grass.
21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypten,
They forgot God that saved them, who had wrought great deeds in Egypt;
22 undergjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav.
wondrous [works] in the land of Cham, and terrible things at the Red Sea.
23 Da sa han at han vilde ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt sig i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge dem.
So he said that he would have destroyed them, had not Moses his chosen stood before him in the breach, to turn [him] away from the fierceness of his anger, so that he should not destroy them.
24 Og de foraktet det herlige land, de trodde ikke hans ord,
Moreover they set at nought the desirable land, and believed not his word.
25 og de knurret i sine telt, de hørte ikke på Herrens røst.
And they murmured in their tents: they hearkened not to the voice of the Lord.
26 Da opløftet han sin hånd og svor at han vilde la dem falle i ørkenen
So he lifted up his hand against them, to cast them down in the wilderness;
27 og la deres avkom falle iblandt hedningene og sprede dem i landene.
and to cast down their seed among the nations, and to scatter them in the countries.
28 Og de bandt sig til Ba'al-Peor og åt av offere til døde,
They were joined also to Beelphegor, and ate the sacrifices of the dead. And they provoked him with their devices;
29 og de vakte harme ved sine gjerninger, og en plage brøt inn iblandt dem.
and destruction, was multiplied among them.
30 Da stod Pinehas frem og holdt dom, og plagen stanset;
Then Phinees stood up, and made atonement: and the plague ceased.
31 og det blev regnet ham til rettferdighet fra slekt til slekt evindelig.
And it was counted to him for righteousness, to all generations for ever.
32 Og de vakte vrede ved Meribas vann, og det gikk Moses ille for deres skyld;
They provoked him also at the water of Strife, and Moses was hurt for their sakes;
33 for de var gjenstridige mot hans Ånd, og han talte tankeløst med sine leber.
for they provoked his spirit, and he spoke [unadvisedly] with his lips.
34 De ødela ikke de folk som Herren hadde talt til dem om,
They destroyed not the nations which the Lord told them [to destroy];
35 men de blandet sig med hedningene og lærte deres gjerninger,
but were mingled with the heathen, and learned their works.
36 og de tjente deres avguder, og disse blev dem til en snare,
And they served their graven images; and it became an offence to them.
37 og de ofret sine sønner og sine døtre til maktene.
And they sacrificed their sons and their daughters to devils,
38 og de utøste uskyldig blod, sine sønners og sine døtres blod, som de ofret til Kana'ans avguder, og landet blev vanhelliget ved blod.
and shed innocent blood, the blood of their sons and daughters, whom they sacrificed to the idols of Chanaan; and the land was defiled with blood.
39 De blev urene ved sine gjerninger og drev hor ved sin adferd.
and was polluted with their works; and they went a whoring with their own devices.
40 Da optendtes Herrens vrede mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv.
So the Lord was very angry with his people, and he abhorred his inheritance.
41 Og han gav dem i hedningers hånd, og de som hatet dem, hersket over dem,
And he delivered them into the hands of [their] enemies; and they that hated them ruled over them.
42 og deres fiender trengte dem, og de blev ydmyket under deres hånd.
Ands their enemies oppressed them, and they were brought down under their hands.
43 Mange ganger utfridde han dem; men de var gjenstridige i sine råd, og de sank ned i usseldom for sin misgjernings skyld.
Many a time he delivered them; but they provoked him by their counsel, and they were brought low by their iniquities.
44 Og han så til dem når de var i nød, idet han hørte deres klagerop.
Ye the Lord looked upon their affliction, when he heard their petition.
45 Og i sin godhet mot dem kom han sin pakt i hu, og det gjorde ham ondt efter hans store miskunnhet,
And he remembered his covenant, and repented according to the multitude of his mercy.
46 og han lot dem finne barmhjertighet for alle deres åsyn som hadde ført dem i fangenskap.
And he caused them to be pitied in the sight of all who carried them captive.
47 Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!
Save us, O Lord our God, and gather us from among the heathen, that we may give thanks to thy holy name, that we may glory in thy praise.
48 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sier: Amen. Halleluja!
Blessed be the Lord God of Israel from everlasting and to everlasting; and all the people shall say, Amen, Amen.
